Sysselsetting
Sysselsetting er et ord på det at folk er i arbeid. Uttrykket brukes dels som synonymt for arbeide i sammenheng med arbeidsmarkedsstatistikk. (Næring x gir sysselsetting til n antall arbeidstakere).
Statistisk sentralbyrå definerer sysselsatte som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i løpet av tidspunktet som undersøkes (referanseuka/referansedagen), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militærtjeneste regnes som sysselsatte. Sysselsatte er summen av lønnstakere og selvstendig næringsdrivende. Ufrivillig helt permitterte, med en sammenhengende varighet på inntil tre måneder, blir regnet som sysselsatte, men midlertidig fraværende.[1]
I tider med normal arbeidsledighet brukes uttrykket for å beskrive offentlig igangsatt virksomhet, gjerne slikt som ikke gir en umiddelbar økonomisk gevinst, men tar sikte på å gjøre arbeidstakere bedre egnet.
I krisetider vil regjeringen og andre offentlige instanser kunne sette i gang prosjekter for å holde sysselsettingen oppe i segmentene. Dette kaltes folkelig for «nødsarbeide» mellom 1930 og 1940. Forventningene i 2008-krisen er at det blir stilt midler til rådighet for bransjer som ellers ikke kan holdes i gang slik at arbeidsledighet og dårlig økonomi skal gi minst mulig ødeleggende effekt.
Undersysselsatte[rediger | rediger kilde]
Personer som jobber deltid, men som har forsøkt å få lengre avtalt arbeidstid og som kan starte med økt avtalt arbeidstid innen en måned, regnes som undersysselsatte.[2]