Hulda Garborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hulda Garborg
Portrett av Hulda Garborg (1862-1934) (5180708385).jpg
Født 22. februar 1862
Stange
Død 5. november 1934 (72 år)
Asker
Ektefelle Arne Garborg
Barn Arne Olaus Fjørtoft Garborg
Yrke Danser, skribent
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser St. Olavs Orden

Karen Hulda Garborg (født Bergersen 22. februar 1862, død 5. november 1934) var en norsk forfatter og kulturarbeider. Hun er kjent for sitt engasjement for Det norske teater, folkevisedans og bunader.[1] Hun var gift med Arne Garborg.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hulda var fra Stange i Hedmark. Faren drev storgården Såstad, men hadde store alkoholproblemer. Etter hvert flyttet moren ut, og tok med seg Hulda og hennes to eldre søstre til Hamar. Etter skilsmissen klarte moren så vidt å livnære seg og Hulda som sydame. Hulda vokste opp atskilt fra søstrene, og fikk også et anspent forhold til sin mor.

Som ung jente flyttet Hulda til Kristiania, der hun ble opptatt av arbeiderbevegelsen og norsk nasjonsreising, blant annet målsaken. Hulda ønsket å bli skuespiller, men fordi familien manglet penger måtte hun arbeide i butikk. Stedet der hun jobbet, var eid av Jens og Mikkel Dobloug, som var radikale for sin tid – nasjonalistiske venstretilhengere. Butikken deres var den første som solgte rene norske flagg, uten unionsmerket.[2]

Hulda klarte likevel å ta timer i skuespillerfaget da hun hadde kommet seg til hovedstaden. Hun leste med skuespiller Isaksen, men fikk ikke sjansen til å forsøke seg på en scene.[3]

Portrett av Hulda og Arne Garborg ca.1890

Etter 7 år hos Dobloug,[2] ble Hulda gravid med Arne Garborg og måtte gifte seg med ham i 1887, og brente samtidig alt hun hadde skrevet av dikt og småstykker. Senere tok hun skrivingen opp igjen, og gav ut sin første bok i 1892, romanen Et frit Forhold. I 1895 ble hennes teaterstykke Mødre satt opp på Christiania Theater. Året etter ble satiren Rationellt Fjøsstell satt opp.[3] Hun utga etter hvert flere romaner, dikt, skuespill, artikler og faktabøker.

Sammen med Randi Blehr, Ella Anker og Janna Kielland startet hun en dansegruppe for å vekke interesse for det de kalte «folkevisedans». Til tonene av Per Spelmann, Kongen og Knut Liten samt et par danske folkeviser utviklet de ringdanser som skulle representere en stolt og særnorsk danseform. Den 30. mars 1900 deltok de i en forestilling arrangert av Bondeungdomslaget (BUL) i Kristiania. To år senere dro Hulda Garborg til Færøyene og hentet inspirasjon til å videreutvikle danseuttrykket, og i 1903 utga hun boken Norske Folkevisor med utgreiing om visedansen.[4]

I 1910 startet hun Det norske spellaget, som senere ble til Det norske teatret, med Hulda som styreformann. Årene her ble dramatiske nok. Under forestillingene hendte det at pøbel samlet seg både inne i teateret og utenfor, knuste ruter, kastet stinkbomber langs benkeradene og startet slagsmål, så ridende politi måtte settes inn. Målsaken var dengang svært kontroversiell, og Hulda Garborg måtte iblant snike seg ut en sideinngang for å unngå trakassering. I dag står det en byste av henne på teateret.[5] Den er laget av billedhugger Trygve Thorsen.

Hulda Garborg fortsatte sitt engasjement for den norske folkedansen, og hun holdt kurs og utviklet drakter en kunne danse i, inspirert av gamle folkedrakter. Dette ble opphavet til mange moderne bunader. Hulda var også kommunepolitiker for Det frisinnede Venstre og ble den første kvinnen som satt i formannskapet i Asker kommune. I Dagbladet beskrev hun Wergeland: « – akk, var ikke Wergeland en «nasjonal lurblåser», en apostel for vadmelskulturen, en pultost-eter og drammesluker, som ville stenge den norske naturen inne i Dovrefjell – og likevel ble vel Wergeland vår første virkelige formidler av det nye Europas nye tanker og idéer» – men kanskje var det seg selv hun her beskrev. Allsidighet er det som kjennetegner henne – hun var opptatt av bunader og målsak, men reiste mye og engasjerte seg mot imperialismen og mot barnearbeid, og hennes brede kunnskap om internasjonale forhold kommer til syne i artikkelserien «Et myrdet folk», der hun i Morgenposten redegjorde for folkemordet på indianerne, etter å ha besøkt USA i 1914.

Etter at de hadde giftet seg i 1887, bosatte Hulda og Arne seg i Kolbotn ved Savalen i Østerdalen. I 1897 flyttet de til Labråten i Asker, som ble hovedhjemmet deres i flere tiår. Hulda bodde der resten av livet, også da Arne dro tilbake til Jæren. Labråten var et sentralt møtested for den såkalte Askerkretsen, som foruten Garborg også inkluderte kjente kvinner som Harriet Backer, Kitty Kielland, Fernanda Nissen, Marta Steinsvik, Tilla Valstad, Sophie Werenskiold og Kitty Wentzel.

Arne og Hulda Garborg fikk én sønn som fikk navnet Arne, også kalt «Tuften». Huldas søsterdatter Mathilde («Matty») var gift med Christian Thams.

Hulda Garborg var samfunnsengasjert og interesserte seg mye for det historiske/norrøne.[6]

Det norske teater satte i 1931–1932 opp Hulda Garborgs Sigmund Bresteson : folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete som en hyllest til forfatterinnen i anledning hennes 70-årsdag. Hulda Garborg var selv regissør for oppsetningen. Av programheftet som teateret utarbeidet til forestillingen, fremgår at Hulda hadde innstiftet prisen Hulda Garborgs stipendfond for norske kunstnere.[3]

Arven etter Hulda[rediger | rediger kilde]

I september 2012 åpnet Nasjonalt Garborgsenter på Bryne som en nasjonal formidlingsarena for å fremme interessen for dikterparet Hulda og Arne Garborg, og for deres tanker og visjoner. Målet er å inspirere til samfunnsengasjement, til å lese og til å skape. Senteret er også ment å fungere som en sosial møteplass. Også hennes hjem «Kolbotn» i Tynset og «Labråten» i Asker er åpne som museum.

Både Tor Obrestad og Arnhild Skre har skrevet biografier om Hulda Garborg. Skre fekk Brageprisen i 2011 for Hulda Garborg – nasjonal strateg.

Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger holder til i Hulda Garborgs hus, og hun har fått vei oppkalt etter seg både i Asker og på Bryne. Norsk amatørteaterfestival deler ut Huldaprisen, mens Det norske samlaget deler ut Hulda Garborg-stipendet hvert annet år.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hulda Garborg ble i 1932 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.[7]

Bibliografi (ufullstendig)[rediger | rediger kilde]

Biografier[rediger | rediger kilde]

Skjønnlitteratur[rediger | rediger kilde]

Sakprosa[rediger | rediger kilde]

  • Heimestell, 1898
  • Fra Kolbotnen og andetsteds, 1903
  • Norsk klædebunad, 1903, utvidet utgave 1917

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK. «Arne Garborg - biografi». NRK (norsk). Besøkt 21. september 2017. 
  2. ^ a b Garborg, Hulda (1962). Dagbok 1903-1914. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ a b c Garborg, Hulda 1862-1934 (1932). Sigmund Bresteson: folkestykke i 5 vendingar - 9 bilete av Hulda Garborg. Oslo: Det norske teater. 
  4. ^ Borse, Sønnøv Sem; Garborg, Hulda 1862-1934 (1997). Hulda Garborgs liv og forfatterskap. Asker: Forskningsstiftelsen Bics. s. 15. ISBN 8275990122. 
  5. ^ Obrestad, Tor: Hulda. Ein biografi. Gyldendal, 2001
  6. ^ Hulda Garborg i Norsk biografisk leksikon
  7. ^ Hulda Garborg i Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]