Heiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Heiner eller Heider var navnet på en norsk folkegruppe, eller stamme, før og under rikssamlingstiden.[1] Heiner var folket i det gamle høvdingdømmet og småkongeriket Hedmarken, som omfatter dagens Hedmark. Navnet kommer av det gamle navnet på Mjøsa, Heiðsær. Høvdingdømmet vokste fram rundt maktsenteret Åker gård ved Hamar,[2] der småkongene holdt til inntil Olav den hellige slo ned opplandskongenes opprør omkring 1021. Kong Rørek, den siste kongen på Hedmark, ledet opprøret mot kongen.[3]

Skalden Sigvat Tordsson nevner heinene i et kvad som Snorre gjengir i Olav den helliges saga. Et utdrag lyder slik:[4]

Sant er det nu (sverde
svang de), at Heinene kunne
øve meget mere
enn øl hos kongen at drikke

Heinene blir også nevnt i Harald Hardrådes saga. Harald Hardråde førte kamp mot opplendingene (folket på Opplandene, det vil si det indre Østlandet) for å få dem til å underkaste seg. Snorre forteller at Harald brente gårder og gjorde hærverk på Hedmarken, og skalden Tjodolv Arnorsson diktet et kvad om dette. Et utdrag lyder slik:[5]

Høvdingers herre [Harald] rammet
Heiner med onde stener

Ordet heiner eller heider har gitt navn til regionen Hedmarken og fylket Hedmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Krag (2005): 102
  2. ^ Helle (2006): 59
  3. ^ Snorre, Olav den helliges saga, kap. 36-37
  4. ^ Sigvat Tordsson, i Olav den helliges saga, kap. 52
  5. ^ Tjodolv Arnorsson i Harald Hardrådes saga, kap. 73

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Helle, Knut, mfl., Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1500 år. Pax forlag, Oslo 2006
  • Krag, Claus, Vikingtid og rikssamling. Aschehougs Norgeshistorie, Aschehoug, Oslo 2005
  • Snorre Sturlasson, Norges Kongesagaer, oversatt av Anne Holtsmark. Gyldendal, Oslo 1979