Patentstyret
| Patentstyret | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| Type | Forvaltningsorgan | ||||
| Virkeområde | Norge | ||||
| Etablert | 1911[1] | ||||
| Org.nummer | 971 526 157 | ||||
| Direktør | Kathrine Myhre | ||||
| Hovedkontor | Sandakervn. 64, Oslo | ||||
| Underlagt | Nærings- og fiskeridepartementet | ||||
| Nettside | www.patentstyret.no | ||||
Patentstyret er et statlig forvaltningsorgan og et nasjonalt kompetansesenter for kunnskap om industrielle rettigheter. Etaten er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, og har som hovedoppgave å behandle søknader om rettigheter til oppfinnelser, varemerker og design. Patentstyret tilbyr også en rekke informasjonstjenester som kan styrke innovasjonsprosesser: rask tilbakemelding på ideer, oversikt over teknologifelt og aktører (forundersøkelser), og oversikt over andres rettigheter. I tillegg tilbyr de foredrag, seminarer og kurs som viser hvordan man oppnår industrielle rettigheter, og hvilke forretningsmessige muligheter slike rettigheter gir
Organisasjon[rediger | rediger kilde]
Patentstyret har rundt 250 ansatte fordelt på seks avdelinger ledet av avdelingsdirektører. Øverste leder er direktør Kathrine Myhre. Medarbeiderne består av ingeniører, jurister og andre eksperter på spørsmål om rettigheter.
Patentstyret holder til på Sandaker i Oslo.
Oppgaver[rediger | rediger kilde]
Rettighetsvern[rediger | rediger kilde]
Registrerte rettigheter til oppfinnelser (patentering), varemerker og design er regnet for å være en grunnleggende måte å sikre immaterielle verdier på. De er spesielt viktige for bedrifter som skal operere i konkurranseutsatte markeder fordi de avklarer og regulerer forretningsmessige handlingsrom konkurrenter imellom: registrerte rettigheter sikrer at du ikke tråkker på andres rettigheter (noe som kan medføre erstatningsansvar), og hindrer andre i å tråkke på dine. Patenter, varemerke- og designregistreringer sikrer på denne måten private og offentlige investeringer i innovasjon, og styrker virksomhetenes konkurransekraft.
Rettighetene til oppfinnelser, varemerker og design kan dessuten oppnå stor markedsverdi. Å bygge opp en kjent merkevare lar seg neppe gjøre uten en varemerkeregistrering i bunnen. Og mange bedrifter bruker patenter aktivt i forretningsutvikling, f.eks. gjennom utlisensiering til andre.
Behovet for industrielle rettigheter har vært dokumentert gjennom flere landsomfattende undersøkelser utført av Patentstyret. Disse har blant annet vist at over 25 % av norske bedrifter har opplevd en eller annen form for uønsket kopiering.
Stadig flere industrielle rettigheter blir dessuten registrert i Norge, og de fleste er eid av utenlandske selskaper. Økt interesse for det norske markedet gjør det stadig viktigere for norske bedrifter å avklare rettigheter i hjemmemarkedet.
Immaterielle rettigheter regnes kort sagt som en forutsetning for økonomisk vekst, både for enkelt-bedrifter og for samfunnet.
Arbeid mot piratkopiering[rediger | rediger kilde]
Sammen med Tolletaten og Kulturdepartementet har Patentstyret ansvar for myndighetenes nettsted for opplysning om piratkopiering og varemerkeforfalskning, Velgekte.no.[2] Patentstyret har ansvaret for den daglige driften av dette nettstedet. Patentstyret koordinerer samtidig et bredt sammensatt myndighetsnettverk som arbeider med å bekjempe alvorlige og organiserte inngrep i immaterielle rettigheter i Norge, samt å spre kunnskap og bygge holdninger rundt handel med piratkopierte produkter, både overfor næringslivet og blant norske forbrukere.
Tilsynsmyndighet[rediger | rediger kilde]
Patentstyret er tilsynsmyndighet for kollektive forvaltnings- og medlemsorganisasjoner som forvalter opphavsrett og nærstående rettigheter på vegne av rettighetshavere. Gjennom denne rollen skal Patentstyret kontrollere at de kollektive forvaltningsorganisasjonene følger Lov om kollektiv forvaltning av opphavsrett mv., og sikre at de følger lovens bestemmelser om blant annet intern styring og kontroll.
Samarbeid med Danmark og Island[rediger | rediger kilde]
Patentstyret er partner i Nordisk Patentinstitutt (NPI), som er et samarbeid mellom patentmyndighetene i Norge, Danmark og Island.[3][4] NPI utfører nyhetsgransking og foreløpig patenterbarhetsvurdering i henhold til konvensjonen om patentsamarbeid (PCT – Patent Cooperation Treaty). Nordisk Patentinstitutt kan ikke meddele patenter. NPI tilbyr også kommersielle tjenester til utenlandske kunder tilsvarende tjenestene som tilbys nasjonale kunder. Eksempler på slike tjenester er «freedom to operate», valideringer og nyhetssøk.
Sentrale begreper[rediger | rediger kilde]
Patent[rediger | rediger kilde]
Patentering av en oppfinnelse gir i Norge enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i 20 år. For å få patent må man levere en søknad til Patentstyret. Oppfinnelsen må utgjøre en praktisk løsning av et problem, der løsningen har teknisk karakter, teknisk effekt og er reproduserbar. Oppfinnelsen må også ha «oppfinnelseshøyde», noe som betyr at den må være ny og skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området.
Varemerke[rediger | rediger kilde]
Et varemerke er et særpreget kjennetegn for varer og tjenester. Det kan blant annet bestå av navn, ord, logo og figur. Man kan beskytte et varemerke mot etterligninger gjennom å søke om varemerkeregistrering, men det kan bare registreres dersom det er egnet til å skille egne varer og/eller tjenester fra andres.
Design[rediger | rediger kilde]
Begrepet design betegner utseende og formen til et produkt, eller til deler av produktet. Begrepet omfatter også ikke-fysiske gjenstander, som skjermbilder for web, grafiske symboler o.l. For å få vern ved registrering må designet være nytt og ikke ha vært offentlig mer enn 12 måneder.
Industrielle rettigheter (IR)[rediger | rediger kilde]
Industrielle rettigheter (IR) er en samlebetegnelse for rettigheter til patent, varemerke og design. Gir innehaveren enerett til å utnytte egne produkter og tjenester kommersielt. Rettighetene oppnås ved registrering i Patentstyret.
Immaterielle rettigheter (IPR)[rediger | rediger kilde]
Immaterielle rettigheter (IPR) er en samlebetegnelse som i tillegg til patent, varemerke og design inkluderer bruksmønster, retten til foretaksnavn, knowhow, hemmelighold, forfatter- og kunstnerretten, fotografiretten og retten til kretsmønstre for integrerte kretser.
Åndsverk (copyright/opphavsrett)[rediger | rediger kilde]
Begrepet åndsverk (copyright/opphavsrett) betegner retten til litterære og kunstneriske åndsverk, for eksempel et musikkstykke, en bok, et maleri, brukskunst, en film m.m.
Historikk[rediger | rediger kilde]
- I 1842 fikk Jacob Mørch fra Kristiansand det første norske patentet på en metode for konservering av hummer.
- I 1908 ble det aller første varemerket registrert. Merket het Tom, og var et varemerke for sigarer, sigaretter og tobakksvarer.[5] På dette tidspunktet var det mulig å søke patent hos Patentkommisionen, og få varemerker registrert hos en særskilt registrator.[6]
- I 1911 ble det norske Patentstyret etablert som Styret for det industrielle rettsvern. De ga beskyttende erklæringer på patent, varemerke og design, som et offentlig og åpent brev.[3] Det var syv heltidsansatte og fem deltidsansatte som behandlet 1.300 patentsøknader, 300 varemerkesøknader og et mindre antall designsøknader.[6] Direktøren var Christian Henry Hansson.
- I starten av 1940-årene steg antall patentsøknader sterkt, spesielt fra Tyskland. Det ble ikke ansatt flere, og arbeidstempoet "var vel ikke som vanlig".[7] Som følge av dette ble syv av Patentstyrets ansatte arrestert av Gestapo, og to satt i fangeleiren Sachsenhausen til krigens slutt.
- Etter andre verdenskrig ble flere internasjonale samarbeid vedtatt. I 1967 ble WIPO (World Intellectual Property Organization) opprettet, hvor Norge var med fra start.
- I 2008 ble Norge medlem av European Patent Office (EPO). Samme år ble Nordisk Patentinstitutt (NDI) opprettet.[5]
- Patentstyret har gitt ut tre bøker, i forbindelse med 50-, 75- og 100-årsjubileumet. Bøkene inneholder informasjon om historikken til Patentstyret og industrielt rettsvern.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ [1]
- ^ «Velg ekte - Startsiden». www.velgekte.no. Besøkt 25. mars 2022.
- ^ «About us». npi.int. Nordic Patent Institute. Besøkt 25. mars 2022. «Nordic Patent Institute is an international organization established by the governments of Denmark, Iceland and Norway. The legal basis for the organization is the "Agreement on the Establishing of the Nordic Patent Institute". The Agreement provides the general basis for the establishment, functioning and financing of the organization. Furthermore, the Agreement provides the legal basis for the other legal instruments of the organization. A Protocol on Privileges and Immunities for Nordic Patent Institute forms an integral part of the Agreement.»
- ^ «Nordic Patent Institute». npi.int. Besøkt 25. mars 2022.
- ^ a b Erlandsen, H.C. (2011). 100 år med gode ideer. Oslo: Wittusen og Jensen. s. 36.
- ^ a b NSD. «Om NSD - Norsk senter for forskningsdata». NSD. Besøkt 25. mars 2022.
- ^ Svinndal, A. m.fl. (1961). Styret for det industrielle rettsvern 50 år. Oslo: Oscar Andersens Boktrykkeri. s. 122.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Norwegian Patent Office – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
