Vestoppland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Vestoppland er betegnelsen på områdene i Oppland fylke som ligger vest for Mjøsa, og omfatter distriktene Toten, Hadeland og Land, samt Gjøvik kommune. Bakgrunnen for navnet er den historiske landsdelen Opplandene, og det senere Oplandenes amt, som omfattet både dagens Hedmark og Oppland fylker. I noen administrative sammenhenger inngår også Valdres i Vestoppland.

Distriktet omfatter åtte kommuner med til sammen 99 810 innbyggere (1. januar 2015)[1] og et samlet areal på 4 441 km². Byen i området heter Gjøvik.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Vestoppland er inndelt i 8 kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Distrikt
0502
Gjøvik kommune
Gjøvik komm.svg Gjøvik Gjøvik 3&504&30319&30 319 3&502&672.16&672,16 Bokmål Gjøvik
0528
Østre Toten kommune
Østre Toten komm.svg Østre Toten Lena 3&504&14887&14 887 3&502&561.77&561,77 Bokmål Toten
0529
Vestre Toten kommune
Vestre Toten komm.svg Vestre Toten Raufoss 3&504&13179&13 179 3&502&249.4&249,40 Bokmål Toten
0532
Jevnaker kommune
Jevnaker komm.svg Jevnaker Jevnaker 3&503&6696&6 696 3&502&225.74&225,74 Bokmål Hadeland
0533
Lunner kommune
Lunner komm.svg Lunner Roa 3&503&9080&9 080 3&502&291.89&291,89 Bokmål Hadeland
0534
Gran kommune
Gran komm.svg Gran Jaren 3&504&13707&13 707 3&502&756.63&756,63 Bokmål Hadeland
0536
Søndre Land kommune
Søndre Land komm.svg Søndre Land Hov 3&503&5717&5 717 3&502&728.4&728,40 Bokmål Land
0538
Nordre Land kommune
Nordre Land komm.svg Nordre Land Dokka 3&503&6773&6 773 3&502&955.27&955,27 Bokmål Land

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble området inndelt i kommunene Jevnaker, Gran, Land, Vestre Toten, Østre Toten, Vardal og Biri. I 1847 ble Land delt i Nordre Land og Søndre Land kommuner. I 1861 ble Gjøvik skilt ut som bykommune av Vardal. I 1897 ble Brandbu skilt ut som egen kommune av Gran. I 1898 ble Lunner skilt ut som egen kommune av Jevnaker. I 1907 ble Eina og Kolbu skilt ut som egne kommuner av Vestre Toten. I 1909 ble Snertingdal skilt ut som egen kommune av Biri. I 1913 ble Fluberg skilt ut som egen kommune av Søndre Land, og Torpa skilt ut som egen kommune av Nordre Land. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).

I 1962 ble Brandbu gjeninnlemmet i Gran, og Furulund krets av Gran på vestsiden av Randsfjorden overført til Jevnaker. Samme år ble Fluberg gjeninnlemmet i Søndre Land, og Torpa i Nordre Land. I 1964 ble Vardal, Biri og Snertingdal innlemmet i Gjøvik kommune, Eina ble gjeninnlemmet i Vestre Toten, det meste av Kolbu ble innlemmet i Østre Toten og resterende deler av Kolbu ble gjeninnlemmet i Vestre Toten.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Tidligere fogderier:

Regionråd:

  • Hadeland regionråd: Jevnaker, Gran og Lunner. Jevnaker deltar også i regionrådet Ringeriksregionen.
  • Gjøvikregionen: Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Nordre Land og Søndre Land.

Domsmyndighetsområder: Begge ligger under Eidsivating lagdømme.

Prostier: Begge ligger under Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Området utgjør sammen med Valdres også Vestoppland politidistrikt og veidistrikt.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Vestoppland, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[2]

Byer[rediger | rediger kilde]

Gjøvik fikk bystatus som kjøpstad i 1860.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området var opprinnelig en del av landsdelen Opplandene, som omfattet nåværende Hedmark, Oppland, Romerike og Ringerike. Opplandene var inndelt i fylkene Raumafylki (nåværende Romerike og Glåmdalen), Heinafylki (nåværende Hedmarken og Gjøvik), Eystridalir (Østerdalen), Gudbrandsdalir (Gudbrandsdalen) og Hadafylki (Hadeland, Land, Toten og Ringerike). Dagens Vestoppland omfatter dermed størstedelen av Hadafylki, med den forskjell at Hadafylki inkluderte Ringerike men ikke Gjøvik.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 74 667 stemmeberettigede velgere i Vestoppland. Det ble avgitt 57 101 stemmer totalt. Valgdeltagelsen var dermed 76,5 %. Det ble avgitt 56 771 godkjente stemmer, 254 blanke stemmer og 76 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en rødgrønn overvekt på 10,1 prosentpoeng (42,4 % H+Frp+KrF+V, 52,6 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[3]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 23 637 41,6
Høyre 11 668 20,6
Fremskrittspartiet 8 219 14,5
Senterpartiet 4 690 8,3
Venstre 2 245 4,0
Kristelig Folkeparti 1 967 3,5
Sosialistisk Venstreparti 1 528 2,7
Miljøpartiet De Grønne 1 254 2,2
Pensjonistpartiet 557 1,0
Rødt 483 0,9
De Kristne 260 0,5
Piratpartiet 150 0,3
Kystpartiet 48 0,1
Demokratene i Norge 36 0,1
Det Liberale Folkepartiet 29 0,1
Valgdeltagelse/Total 56 771 76,5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]