Einar Skjæraasen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Einar Skjæraasen
Einar Skjæraasen.jpg
Einar Skjæraasen i 1965. Foto: Delphin, Rigmor Dahl / Oslo Museum
Født23. juli 1900[1]Rediger på Wikidata
TrysilRediger på Wikidata
Død18. mars 1966[2]Rediger på Wikidata (65 år)
OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Lyriker, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
UtmerkelserMads Wiel Nygaards legat (1965)

Einar Skjæraasen (født 23. juli 1900 i Trysil, død 18. mars 1966 i Oslo) var en dikter fra grenda Skjæråsen i Østre Trysil. Han var utdannet bankmann, og bodde i Oslo.

Han debuterte i 1936 med diktsamlingen Reflekser, og etter det ga han jevnlig ut diktsamlinger.

Typisk for diktene hans er at de gjenspeiler hverdagsliv med kjærlighet, strev, slit og lykke. I diktsamlingen Danse mi vise, gråte min sang, var alle diktene på Trysil-dialekt, og etter dette skrev han bare på dialekt. Da møtte han et større publikum og bøkene hans ble flere ganger utsolgt. Det er blitt skrevet melodier til noen av diktene, blant andre Danse mi vise, gråte min sang, Vandringsvise (av Finn Ludt) og Du ska itte trø i graset (Kenneth Sivertsen i 1983).

Skjæraasen er representert i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.

Et monument over Skjæraasen, utført av Ørnulf Bast, ble avduket i Trysil den 26. juli 1970. Skjæraasen har også gitt sitt navn til Skjæraasenprisen som deles ut annethvert år.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Reflekser (1936)
  • Skritt forbi min dør (1938)
  • Den underlige våren (1941)
  • Så stiger sevjene (1945)
  • Danse mi vise, gråte min sang (1949)
  • Som blomsterstøv med vind (viser, 1950)
  • Du ska itte trø i graset (1954)
  • Og alle mine viser (viser, 1956)
  • Sju undringens mil (utvalgte dikt, 1963)
  • Sang i september (1965)
  • Bumerke (utvalgte dikt, 1966)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]