Sven Moren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sven Moren

Sven Moren (født 24. oktober 1871 i Trysil, død 14. desember 1938 i Trysil) var en norsk forfatter og far til den kjente, norske dikteren Halldis Moren Vesaas. Litteraturhistorisk hører Sven Moren hjemme blant folkelivsskildrerne og bondelivsskildrerne som begynte å gjøre seg gjeldende mot slutten av 1800-tallet. Etter hvert ble Morens forfatterskap preget av framskritt, industri og tiltagende bysivilisasjon, med de motsetningene og konfliktene mellom skogeiere/bønder og skogsarbeidere som dette medførte. Moren ga også ut to barnebøker hvor han brukte sine egne barndomsminner.

I 1909 fikk Moren et reisestipend som brakte ham til Danmark og Tyskland. Året etter reiste han også i Frankrike og Italia, og ble kjent med flere norske kunstnere i utlendighet. I 1913-1916 var han formann i Norsk Bokmannslag, og mellom 1915 og 1928 satt han i Det litterære råd i Norsk Forfatterforening. Bokmannslaget tok senere initiativ til å tildele Moren dikterlønn, og i 1936 overtok han dikterlønnen etter Olav Aukrust.

Sven Morens skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Vers (1895)
  • Hildring (1897)
  • Sogor (1897)
  • Paa villstraa (1898)
  • Arven (1902)
  • Storskogen (1904)
  • Svartelva (1907)
  • Aust or markom (1909)
  • Den store tømmerdrifta – barnebok (1909)
  • Raudsjøen (1913)
  • Dei morlause gutane i Skardfjellet – barnebok (1915)
  • Vaarflaumen – skuespill (1915)
  • Vårregn (1918)
  • Den gamle skogen (1920)
  • Fela – dikt (1922)
  • Garden og bygda (1924)
  • Grøndalskongen (1925)
  • Vegaskile (1926)
  • Storvinter og trollskap (1928)
  • Styrkeprøve (1929)
  • Steg på vegen – dikt (1931)
  • Riket er ditt (1932)
  • Skuldmennene (1934)
  • Gardguten og spelemannen (1936)
  • Møte og minne (1938)

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)