Naturvernforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Norges Naturvernforbund)
Hopp til: navigasjon, søk
Naturvernforbundet
Naturvernforbundet
Stiftet 18. februar 1914
Hovedkontor Oslo
Int. tilknytning Friends of the Earth
Leder Silje Lundberg
Distriktsledd 19
Lokale ledd 100
Ansatte 30
Medlemmer 22 500
Nettsted www.naturvernforbundet.no

Naturvernforbundet (Også kjent som Norges Naturvernforbund) er landets eldste natur- og miljøvernorganisasjon, grunnlagt i 1914. Naturvernforbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon med 22 500 medlemmer og over 100 fylkeslag og lokallag i hele landet.

Naturvernforbundet arbeider for å beskytte natur og miljø, og jobber med et bredt spekter av saker innen miljø- og naturvern, som områdevern, artsvern, klima, energi, samferdsel, miljøgifter, skog, fiske og oppdrett. Naturvernforbundet jobber også internasjonalt, med partnerorganisasjoner i over 20 land i Afrika, Asia og Europa.

Naturvernforbundet er moderorganisasjonen til Natur og Ungdom og Miljøagentene.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Sentralstyret etter landsmøte i Bergen 2009.
Bak fra venstre: Ottar Michelsen, Tone Skau Jonassen, Gøril Andreassen, Per Flatberg og Lars Haltbrekken.
Foran fra venstre: Sunniva Pettersen Eidsvoll, Gunnar Reinholdtsen og Kjell Fredrik Løvold.
Ikke til stede: Ingar Flatlandsmo og Elin Lerum Boasson.

Naturvernforbundet består av fylkes- og lokallag samt et nasjonalt sekretariat. Organisasjonen har fylkeslag i alle landets fylker, og til sammen ca. 100 lokallag som dekker én eller flere kommuner.

Naturvernforbundets høyeste myndighet er landsmøtet, som samles annethvert år. Mellom landsmøtene ledes forbundet av et landsstyre med representasjon fra fylkeslagene, og et sentralstyre med fem medlemmer. Leder for begge disse er organisasjonens valgte leder Silje Lundberg. Generalsekretær Maren Esmark leder den daglige driften i Naturvernforbundets sekretariat, som holder til i Mariboesgate 8 i Oslo sentrum. Der sitter de fleste av Naturvernforbundets ca. 30 ansatte, med unntak av ansatte i Kragerø, Trondheim og Hadsel. I tillegg har noen fylkeslag egne kontorer og ansatte sekretærer.

Naturvernforbundets regnskap for 2007 viste en omsetning på drøye 28 millioner, hvorav ca. 2 millioner kom fra medlemskontingenter, nær 7 millioner som grunnstøtte fra Miljøverndepartementet og 8 millioner i annen offentlig prosjektstøtte.

Natur og Ungdom er Naturvernforbundets ungdomsorganisasjon, mens Miljøagentene er Naturvernforbundets barneorganisasjon. Naturvernforbundet er tilsluttet den internasjonale organsiasjonen Friends of the Earth International, et av verdens største nettverk for miljøorganisasjoner. Norges Naturvernforbund gir ut medlemsbladet Natur & miljø.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Naturvernforbundet (som den gang het Landsforeningen for naturfredning i Norge) ble offisielt stiftet 18. februar 1914, men startet ikke sin virksomhet før oktober 1916. Organisasjonen skulle ”vække og vedlikeholde sansen og interessen hos vort folk for at verne landets natur”. Organisasjonens første formann var Hjalmar Broch.

I 1936 byttet organisasjonen navn til Landsforbundet for naturfredning i Norge. Mellomkrigstiden var ellers ingen storhetstid for organisasjonen. I 1939 hadde Landsforbundet et regnskap på ca. 3000 kroner, inkludert statsstøtte på 750 kroner. Medlemstallet, som hadde ligget på 2-300 de første årene, sank til rundt 100 de siste årene før krigen. Det ble ikke bedre under krigen. Kretsforeningene gikk enten i dvale eller i oppløsning mens krigen pågikk, og etter frigjøringen tok det flere år før aktiviteten kom i gang igjen. I 1951 kom også navneskifte nummer to, og organisasjonen het fra nå av Landsforbundet for naturvern i Norge.

I 1954 kom Lov om naturvern, som ble et vendepunkt i norsk naturverns historie fordi den åpnet for opprettelse av nasjonalparker. Også opprettelsen av Statens naturvernråd bidro til at naturvernarbeidet i Norge fikk et løft. 29. oktober 1962 fikk organisasjonen nye vedtekter og sin tredje navneendring, og ble til Norges Naturvernforbund. Naturvernforbundets første landsmøte ble holdt i mars året etter. Åtte kretsforeninger stilte, og Anders Hagen ble valgt til formann, mens Magne Midttun ble ansatt som generalsekretær. Midttun skulle lede og prege organisasjonen i over 15 år. I 1964 sa daværende Kronprins Harald seg villig til å være Naturvernforbundets høye beskytter. Medlemsbladet Norsk Natur kom med sitt første nummer i 1965.

De første 50 årene var Naturvernforbundet en organisasjon for få, men kvalifiserte medlemmer som vesentlig drev med klassisk naturvern. På 60- og 70-tallet begynte imidlertid organisasjonen å jobbe med et mye bredere spekter av saker. Naturvernforbundet var heller ingen radikal organisasjon, men gjennom 70-tallet begynte organisasjonen å bli mer kritisk til myndighetens natur- og miljøvernarbeid. Blant annet ble oljeforurensning, sur nedbør og vassdragsutbygging satt på dagsordenen.

Kampen for å redde Mardalsfossen i 1970 ble starten på en ny epoke i norsk naturvern, men drøye 10 år etter kom det som fortsatt står som en av de største naturvernaksjonene i norsk historie – Alta-aksjonen. Alta-saken fikk enorm nasjonal oppmerksomhet og temperaturen i debatten var høy. Til tross for dette dalte Norges Naturvernforbunds medlemstall på denne tiden, før det utover 80-tallet steg kraftig igjen og nådde sin topp på rundt 40 000 i 1991.

Medlemstallet har fortsatt å gå i bølger. I 2001 var det nede i vel 16 000, mens det i 2012 har økt til 20.000.


Arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

Naturvernforbundet jobber med et bredt spekter av saker. Innenfor rammene av organisasjonens prinsipprogram står alle medlemmer fritt til å jobbe med de sakene de ønsker. Sakene organisasjonen arbeider med varierer derfor fra fylke til fylke og region til region.

Opp igjennom historien har klassisk naturvern vært Naturvernforbundets nesten eneste beskjeftigelse. Også i dag står dette politikkområdet svært sterkt i organisasjonen. Vern av områder, naturtyper og arter er kjerneområder for organisasjonen både lokalt og nasjonalt. Skog, marine områder, vassdrag og fjellnatur er blant naturtypene Naturvernforbundet jobber mest for å bevare. Organisasjonen er aktiv i rovdyrdebatten, og har i mange år jobbet mye for å ta vare på den sterkt truede fjellreven i Norge.

Klimasaken er det andre store arbeidsområdet Naturvernforbundets jobber med.

Internasjonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Naturvernforbundet har i mer enn 15 år jobbet med internasjonale prosjekter knyttet til energi, utvikling og miljø. Naturvernforbundet har for tiden prosjekter i 20 land, de fleste i det tidligere Sovjetunionen. Russland, Kaukasus, Sentral-Asia, Hviterussland, Ukraina, Polen, Balkan, Togo, Mosambik og Nigeria er landene/områdene forbundet er aktive i pr januar 2012. Naturvernforbundets internasjonale programmer engasjerer 30-35 lokalt ansatte i prosjektlandene på hel- og deltid.

Naturvernforbundets mål med det internasjonale arbeidet er å bidra til å styrke miljøhensyn ved å bygge opp lokal miljøbevegelse og deres kompetanse og slik styrke miljø. Naturnvernforbundet ønsker ikke å synes i utlandet som egen organisasjon med mindre det er viktig for prosjektets utvikling.


Miljøgifter[rediger | rediger kilde]

Naturvernforbundet har jobbet med sedimentopprydding og miljøgiftkildesporing langs norskekysten siden tidlig på 90-tallet. De senere årene har Naturvernforbundet gått krasst ut mot deponering av gruveavgangsmasser i Bøkfjorden i Sør-Varanger og planlagte deponi i Førdefjorden og Repparfjorden, og ellers støttet oppryddingsaksjoner i forurensete sedimenter flere steder. I 2006 skapte Naturvernforbundet kontrovers i miljøbevegelsenen da de støttet dypvannsdeponi som deponeringsmetode for forurenset slam fra indre Oslo Havn.

Naturvernforbundet ønsker mer energiøkonomisering og redusert petroleumsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Godfarfossen er en av elvene som Naturvernforbundet mener må spares for vannkraftutbygging.

Naturvernforbundet har kommet med en uttalelse på sitt landsmøte i 2013 om energipolitikken i Norge. De mener at elsertifikatmarked fører til et stort press på sårbar norsk natur, og at de ikke kan akseptere at nasjonale og internasjonale miljø og klimamål ivaretaes på denne måten. Dette fordi større produksjon fører til lavere energipriser og at energisparing blir mindre attraktivt. Når det gjelder kraftutveksling med andre land sies det at den fornybare energien må brukes i Norge, og overskuddskraften bør eksporteres gjennom eksisterende kabler. Dessuten mener de at energien kan eksporteres indirekte gjennom eksport av energiintensive varer og tjenester.[1]

Naturvernforbundet er også imot å åpne for oljeutvinning i sårbare områder, når 4/5 av verdens fossile ressurser uansett må bli liggende ubrukt av hensyn til det globale klima. Derfor anbefaler Naturvernforbundet en nasjonal omstillingsplan. Forbundet er også imot elektrifisering av plattformer på soklene med kabler fra land. Begrunnelsen for dette er belastningen på naturen med nye kraftlinjer, samt at det ikke er entydig dokumentert at dette er et effektivt globalt klimatiltak.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Ny norsk energipolitikk – Dette mener Naturvernforbundet om energi». Naturvernforbundet. Besøkt 14. mai 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]