World Wide Fund for Nature

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
World Wide Fund for Nature
[[Fil:thumb|WWF logo|alt=WWF logo|210x300px|World Wide Fund for Nature]]
Type Ideell stiftelse
Stiftet 1961
Hovedkontor Gland, Sveits
President Yolanda Kakabadse
Lokale ledd WWF-Norge
Formål En framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.
Nettsted wwf.no wwf.org

World Wide Fund for Nature (WWF), tidligere World Wildlife Fund, er en internasjonal natur- og miljøvernorganisasjon med nettverk i mer enn 100 land.[1] Organisasjonen ble grunnlagt 29. april 1961, av blant annet biologen Sir Julian Huxley (18871975) og ornitologen Sir Peter Scott (19091989).[2] Det første kontoret åpnet samme høst i Morges i Sveits.

I dag har WWF ca 6 000 ansatte[3] fordelt på drøyt 100 land, og nærmere 5 millioner støttespillere globalt.[4]

Organisasjonens varemerke er en panda, inspirert av pandabjørnen Chi Chi som flyttet fra Beijing til London Zoo samme år som WWF ble grunnlagt. Logoen ble tegnet av Sir Peter Scott etter skisser av den skotske naturalisten Gerald Watterson.[5] Dagens logo ble innført i 2000.[6]

Organisasjonens hovedmål var opprinnelig å beskytte truede arter og deres leveområder, men WWF har med årene utvidet virksomheten sin til et bredere natur- og miljøvernarbeid hvor et overordnet mål også er å bekjempe de menneskeskapte klimaendringene. I dag regnes WWF for å være blant verdens største og mest innflytelsesrike miljøvernorganisasjoner.

Globalt mål[rediger | rediger kilde]

Tigerens utbredelse har krympet drastisk de siste tiårene, og det er nå bare 3 200 individer igjen[7]

WWF arbeider for å stanse ødeleggelsen av jordas natur og miljø – for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen. Det gjør organisasjonen gjennom å jobbe for

  • Vern av verdens naturmangfold
  • Bærekraftig bruk av fornybare naturressurser
  • Mindre forurensing og overforbruk av ressurser.

WWF International[rediger | rediger kilde]

WWFs hovedkontor, som fungerer som et sekretariat for hele nettverket, ligger i Gland i Sveits. WWF-nettverket har reorganisert sitt globale arbeid rundt seks tematiske områder: Skog, hav, ville dyr og natur, mat, klima og energi, og vann. I tillegg kommer tre tverrgående satsingsområder, hvor organisasjonen ser at det er viktig med påvirkningsarbeid for å skape bærekraftig endring: Finans, markeder og offentlig forvaltning. 

WWF-Norge[rediger | rediger kilde]

WWF-Norge (Stiftelsen WWF – Verdens Naturfond)[8] er en uavhengig natur- og miljøvernorganisasjon.[9] Stiftet i Norge 14. desember 1970 med kronprins Harald som president. Det norske hovedkontoret ligger i Oslo og ledes av generalsekretær Nina Jensen. WWF har i underkant av førti heltidsansatte.

WWF-Norge jobber for å beskytte og bevare naturverdier og biologisk mangfold på land, i ferskvann og i hav- og kystområder. I tillegg har organisasjonen en rekke utviklingsprosjekter i Afrika, Sentral-Asia og Øst-Europa,[10]og jobber for å forbedre norsk miljøpolitikk og lovverk. WWF-Norge jobber også for nye klimastrategier for Norge, fornybar energi og global energitilgang og globale strategier for en bærekraftig og trygg klimafremtid.[15] For å nå sine mål samarbeider WWF-Norge blant annet med myndigheter, forvaltning, næringsliv, organisasjoner og lokalbefolkning nasjonalt og internasjonalt.[20]

WWF-Norge hadde i underkant av 20 000 medlemmer og givere i begynnelsen av 2016.[11] Tilskudd fra det offentlige (NORAD og Utenriksdepartementet) utgjorde 55 prosent dette året, mens resten var bidrag fra medlemmer/faddere og støttespillere innen norsk næringsliv.[12]

I Norge var organisasjonen tidligere kjent som Verdens Villmarksfond, men navnet ble endret i forbindelse med det internasjonale navnebyttet i 1989.

WWF-Norges medlemsblad Verdens Natur kommer ut fire ganger årlig. Det inneholder nyheter, reportasjer og unike bilder fra WWFs arbeidsområder i hele verden. Bladet distribueres til alle medlemmer og samarbeidspartnere. Verdens Natur utgis i 13 000 eksemplarer.[13]

Pandaklubben er WWF-Norges medlemskap for barn under 12 år.[14]

Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]

Periode Navn
1970-1979 Knut Rom Styrets sekretær og generalsekretær
1980-1981 Arne Dalfelt
1981-1982 Einar Johannesen
1982-1987 Svein Oppegård
1987-1989 Bjørn Iuell
1989-1995 Vera Selnes
1995-1999 Stig Hvoslef
2000-2012 Rasmus Hansson
2012- Nina Jensen

Arbeidsområder[rediger | rediger kilde]

WWF-Norge jobber med å sikre det biologiske mangfoldet, herunder vern av arter og deres livsmiljø. Organisasjonen driver holdningsskapende arbeid for å øke kunnskap om og forståelse for verdien av naturvern og en bærekraftig naturforvaltning. For å nå sine mål samarbeider WWF-Norge blant annet med myndigheter, forvaltning, næringsliv, organisasjoner og lokalbefolkning nasjonalt og internasjonalt.[15]

Norsk natur

WWF-Norge jobber med å ta vare på mangfoldet i norsk natur, både på land og til havs. I Norge er så mange som 2 400 arter klassifisert som truet[16]. Organisasjonen fremmer bærekraftig bruk av naturressursene og at den mest verdifulle og sårbare naturen skal sikres gjennom vern.

Hav og kyst

WWF jobber med de største truslene mot havmiljøet både i Norge og globalt, og er engasjert i prosjekter som spenner fra isfylte farvann i Arktis, via de dypeste havområder i Atlanteren til korallrev i Australia og mangroveskoger i Asia.

Klima og energi

For å unngå katastrofale klimaendringer, må globale utslipp av klimagasser ikke stige etter 2015 – samtidig som vi fram mot 2050 får til en storstilt dreining mot et samfunn basert på bærekraft, ny teknologi og fornybar energi. WWF-Norges klima- og energiteam jobber for å bidra til dette. Hovedarbeidsområdene er:

  • Nye klimastrategier for Norge, inkl. en egen norsk klimalov
  • Fornybar energi og global energitilgang
  • Globale strategier for en bærekraftig og trygg klimafremtid

Internasjonalt arbeid

WWF-Norge mener at natur- og miljøvern er en effektiv måte å bekjempe og forebygge fattigdom i utviklingsland. WWF jobber for å forbedre kvaliteten i norsk bistand generelt, og for å forbedre og øke norsk miljøbistand gjennom politisk arbeid med norske miljøstrategier, miljøhandlingsplaner, stortingsmeldinger og statsbudsjett som angår norsk bistand. WWF-Norge jobber med:

  • Feltprosjekter i Afrika
  • Miljø i bistandspolitikken
  • Tropisk skog

Miljøpolitikk og lovverk

WWF-Norge driver også naturvern i møterom og korridorer, ikke bare i felt. Politikk og lovverk legger føringer for hvordan det går med naturen, så påvirkningsarbeid er viktig.[17] WWF er tilstede i de aller fleste nasjonale og internasjonale fora der miljøsaker diskuteres.

WWF og mennesker

Lokalbefolkning er nøkkelen til å ta vare på naturen og alt som lever der. Om vann, skog, planter, fisk og ville dyr skal forvaltes på bærekraftig vis, må menneskene som er avhengige av disse ressursene kunne dra nytte av dem på en konkret og rettferdig måte. Både på kort og lang sikt. WWF-Norge støtter lokalsamfunn, slik at de selv kan forvalte sine egne naturressurser. WWF jobber for at de lokale sivilsamfunnenes stemme skal bli hørt i naturvernspørsmål, og for at miljøhensyn og gode levekår kan gå hånd i hånd.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Earth Hour, årlig kampanje som arrangeres av WWF.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ WWF.org: Kontorer og samarbeidspartner [1]
  2. ^ WWF.no: WWF fyller 50 år [2]
  3. ^ WWF.org: Kontorer og samarbeidspartnere [3]
  4. ^ WWF.no: Årsmelding 2010 [4]
  5. ^ WWF.org: WWF på 60-tallet [5]
  6. ^ «50 years of environmental conservation». wwf.panda.org. Besøkt 24. mai 2016. 
  7. ^ The IUCN Red List of Threatened Species: Panthera tigris [6]
  8. ^ Brønnøysundregistrene: Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret [7]
  9. ^ WWF.no: WWF-Norges vedtekter [8]
  10. ^ «Årsmeldinger». www.wwf.no. Besøkt 24. mai 2016. 
  11. ^ «Organisasjon». www.wwf.no. Besøkt 24. mai 2016. 
  12. ^ WWF Årsmelding 2012 s.25
  13. ^ WWF.no: Verdens NaturVerdens natur
  14. ^ «Velkommen til Pandaklubben». www.wwf.no. Besøkt 24. mai 2016. 
  15. ^ WWF.no: WWF-Norges vedtekter [9]
  16. ^ «Norsk rødliste for arter 2015». Besøkt 19.09.2016. 
  17. ^ WWF.no: Miljøpolitikk og lovverk [10]