Kreftforeningen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kreftforeningens kontorer i Oslo.

Kreftforeningen er en av de største bruker- og interesseorganisasjonene i Norge med over 116 000 medlemmer og 27 000 frivillige. Foreningen er en landsdekkende ideell organisasjon for frivillig kreftarbeid i Norge. Kreftforeningens arbeid er basert på innsamlede midler, testamentariske gaver og tippemidler.

Kreftforeningens historie begynte i 1938 da Norsk Forening til Kreftens Bekjempelse ble etablert. Ti år senere ble det stiftet en ny kreftforening, Landsforeningen mot Kreft. De to foreningene arbeidet for en felles sak, men hadde i utgangspunktet forskjellig ideologi. I 1980-årene begynte en brobyggingsperiode mellom dem, som resulterte i sammenslåing og etablering av Den Norske Kreftforening i 1988. I 2004 tok foreningen formelt navnet Kreftforeningen som den på folkemunne var best kjent under.

Foreningen jobber for at færre skal få kreft, flere skal overleve og best mulig livskvalitet for kreftpasienter og pårørende.

Anne Lise Ryel er generalsekretær i Kreftforeningen, og har hatt stillingen siden 2002.

Kreftforeningen har hovedkontor i Oslo, i tillegg til åtte distriktskontorer over hele landet. På hovedkontoret finnes også Kreftforeningens Vitensenter. Det er en arena for opplevelser, forskningsformidling og spennende arrangementer, hvor publikum kan prøve interaktive installasjoner og lære mer om kreft.

Kreftforskning er et prioritert område for Kreftforeningen. Om lag halvparten av foreningens midler som disponeres til formål går til kreftforskning. Forskning er nødvendig for å øke forståelsen av kreftceller og forbedre diagnostisering og behandling av kreftpasienter, kreftomsorg og kreftforebyggende tiltak. Norsk kreftforskning kunne ikke hatt et høyt nasjonalt og internasjonalt nivå uten den støtten som den norske befolkning gir gjennom Kreftforeningen. I 2019 bevilget Kreftforeningen 230 millioner kroner til kreftforskning. Hvert år deler foreningen ut Kong Olav Vs Kreftforskningspris til en kreftforsker som særskilt har utmerket seg gjennom sitt vitenskapelige engasjement. Prisen er den høyeste utmerkelsen Kreftforeningen gir.

Kreftforeningen jobber også mye med forebyggende arbeid. Omtrent hvert tredje tilfelle av kreft skyldes livsstil, og spesielt er tobakksbruk og usunt kosthold viktige årsaker. Det betyr at hvert tredje tilfelle av kreft kan forebygges. Innenfor områdene tobakk, sol, kosthold og fysisk aktivitet jobbes det mye med opplysningsvirksomhet og kampanjer for å nå ut til folket med informasjon. Solvettreglene er kanskje kjent for de fleste. Disse er det Kreftforeningen som står bak.

Kreftforeningen gjennomfører flere landsomfattende aksjoner årlig. De største er Krafttak mot kreft, Rosa sløyfe i oktober og Blå sløyfe. I tillegg til dette har de flere kampanjer og opplysningsdager som #sjekkdeg-kampanjen, Hudkreftdagen, Verdens kreftdag og Stjerneaksjonen. Kreftforeningen er medlem i ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Kreftforeningen har en rådgivningstjeneste, for folk som har spørsmål om kreft. Der får man kontakt med noen som kan lytte, forstå og gi svar. Avhengig av hva man lurer på, kan man få snakke med spesialsykepleiere, jurister og sosionomer både på telefon, nettprat, sende sms eller e-post.

Pasientforeningene[rediger | rediger kilde]

Kreftforeningen samarbeider med 17 pasientforeninger. På frivillig basis driver disse landsomfattende likemannsarbeid med besøkstjeneste til nye kreftpasienter, medlemsmøter, informasjon, kurs og rekreasjonstilbud. Pasientforeningene er selvstendige organisasjoner med egne vedtekter. Overfor helsepersonell, politikere og myndigheter er de pådrivere, og har gjennom årene oppnådd viktige avtaler som ivaretar de ulike pasientgruppenes interesser.

Pasientforeningene får økonomisk og faglig støtte av Kreftforeningen, og har over 35 000 medlemmer.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]