Olav Håkonsson
| Olav IV Konge av Danmark og Norge | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1370 Oslo | ||
| Død | 3. august 1387 (16 år) Falsterbohus, Skåne | ||
| Beskjeftigelse | Monark[1] |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Ingen | ||
| Far | Håkon VI Magnusson |
||
| Mor | Margrete I |
||
| Barn | Ingen | ||
| Nasjonalitet | Norge, Danmark |
||
| Gravlagt | Sorø Kloster |
||
| Regjeringstid | Danmark: 1376–1387 Norge: 1380–1387 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
.jpg)
Olav IV Håkonsson (norrønt: Ólafr Hákonarsun) (født i julen 1370 i Oslo, død 3. august 1387 på Falsterbohus) var konge av Norge fra 1380 til 87. Han var konge av Danmark fra 1376 til 87 som Oluf 2.
Olav var sønn av dronning Margrete Valdemarsdotter og kong Håkon VI Magnusson. Da kong Valdemar Atterdag døde, var bare Margrete tilbake av de seks barna han hadde fått. Valdemar hadde lovet at kongen av Sverige, Albrekt av Mecklenburg, skulle få utpeke sin slektning Albrecht til konge av Danmark. Etter Valdemars død satte imidlertid det danske riksrådet seg imot en slik løsning. Valget falt i stedet på Olav, sønn av Margrete. Siden han bare var rundt fem år gammel, ble Margrete formynder for ham.
I 1380 døde kong Håkon VI av Norge, og Olav overtok tronen. Margrete innledet etter hvert samtaler med svenske stormenn for å få Olav innsatt også som svensk konge. Margretes planer ble ikke gjennomført i denne omgang.
Død på Falsterbohus[rediger | rediger kilde]
Sensommeren 1387 utåndet Olav i armene på sin kammermester Folmer Jacobsen Lunge, bare seksten år gammel, på Falsterbohus. Hans mor Margrete, som befant seg i det nærliggende Ystad, arvet tronen, men den dynastiske personalunionen mellom de tre nordiske landene døde egentlig ut med Olav. Liket ble balsamert og utstilt i Falsterbo kirke med utildekket ansikt.
Siden ble han gravlagt i Sorø klosterkirke på Sjælland, hvor også hans bestefar lå, innvollene gikk til Lund domkirke. På en senmiddelalderlig gravsten av gotlandsk sandstein montert i korets østvegg i klosterkirken, ses den norske løve hengende fra et bånd med gotiske minuskler. Her leses: Hic iacet olavs filivs Margarete regine qve ex hacqvinno rege norvegie genvit (Her hviler Olav, dronning Margretes sønn, som hun avlet med kong Håkon av Norge). Steinen ble etter 1857 tatt opp fra gulvet i koret og plassert her. Over graven ble det plassert en ny, moderne stein, også denne med en lignende inskripsjon på latin og det norske kongevåpen.[2]
Olav ble ikke gift og etterlot seg ingen barn. I 1402 dukket det opp en mann i Preussen som utgav seg for å være Olav. Dronning Margrete forlangte ham utlevert og fikk ham til å tilstå bedrageriet. Han ble brent på Skånemarkedet.[3]
Olav er en av de mer ukjente kongene i nordisk historie, til tross for han spilte en stor rolle ved å ha arvet samtlige tre nordiske kongedømmer og dermed passivt ha skapt den nordiske unionen. Som person er det lite som er kjent om ham, men han ble heller ikke gammel og det har blitt spekulert i om det lå politiske motiver bak hans plutselige død.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1057765058, besøkt 17. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kryger, Karin: Danske kongegrave II, Museum Tusculanums Forlag, 2014
- ^ Siv Randi Palm: Norske prinsesser (s. 62), forlaget Pantagruel, Oslo 2008, ISBN 978-82-7900-322-9
| Forgjenger: Valdemar IV |
Konge av Danmark |
Etterfølger: Margrete |
| Forgjenger: Håkon VI Magnusson |
Konge av Norge |
Stamtavle[rediger | rediger kilde]
| Olav Håkonsson – stamtavle i tre generasjoner | |||
|---|---|---|---|
| Olav Håkonsson | Far: Håkon VI Magnusson |
Farfar: Magnus VII |
Farfars far: Erik Magnusson, hertug |
| Farfars mor: Ingebjørg Håkonsdatter | |||
| Farmor: Blanka av Namur |
Farmors far: Jean av Namur | ||
| Farmors mor: Marie av Artois | |||
| Mor: Margrete I |
Morfar: Valdemar IV Atterdag av Danmark |
Morfars far: Kristoffer II av Danmark | |
| Morfars mor: Eufemia av Pommern-Wolgast | |||
| Mormor: Helvig av Slesvig |
Mormors far: Erik II av Slesvig | ||
| Mormors mor: Adelheid av Holstein | |||