Antibiotika

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antibiotika («middel mot liv») er benevnelsen på en rekke medikamenter som hemmer formeringen av, eller dreper, mikroorganismer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Antibiotika ble opprinnelig fremstilt av mikroskopiske sopparter, men produseres i dag syntetisk. Antibiotika brukes mot bakterie- og amøbeinfeksjoner, men ikke virus siden virus ikke er levende. Penicillin er en type antibiotika de fleste har hørt om, og var også den første typen som ble oppdaget. I 1928 ble penicillin oppdaget ved en tilfeldighet av den britiske legen Alexander Fleming (1881–1955). Først på 1950-tallet ble penicillin tatt ordentlig i bruk.

Resistens[rediger | rediger kilde]

Etterhvert som bruken av antibiotika har tiltatt, har det oppstått stadig større problemer med såkalt antibiotikaresistens eller motstandsdyktighet. Slik resistens medfører at de vanlige antibiotiske midlene ikke lenger er virksomme.

Ved dyrkning av en bakterieprøve skilles først ut forskjellige typer bakterier. Deretter kan hver bakteriestamme fra prøven gå igjennom resistensbestemmelse som viser om bakterien er følsom eller resistent mot forskjellige aktuelle antibiotika.

Det antas at den genetiske koden som gir antibiotikaresistens har sin opprinnelse i det naturlige miljø der ulike mikroorganismer benytter antibiotika i sin innbyrdes "krigføring". Den stadige økningen i antalle motstandsdyktige bakterier som følge av antibiotikabruk bør føre til at legene bare skriver ut resepter på antibiotika når det er nødvendig, og at det om mulig brukes såkalte smalspektrede antibiotika. I Norge lå antibiotikabruken stabilt fra 1993–2004, men har steget med 6 % årlig fra 2004. Norge har lenge hatt lite resistensproblematikk sammenliknet med andre europeiske land, men større reiseaktivitet har ført til økt import av resistente bakterier.[1]

Typer antibiotika etter angrepspunkt[rediger | rediger kilde]

Folatsyntese eller virkning[rediger | rediger kilde]

Beta-laktam-ring[rediger | rediger kilde]

Proteinsyntesen[rediger | rediger kilde]

Topoisomerase II[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ K. Eliassen, A. Fetveit, P. Hjortdahl, D. Berild, og M. Lindbæk (): «Nye retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten» – Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2330-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]