Leopoldsordenen (Belgia)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andre betydninger: Leopoldsordenen er også navnet på en østerriksk orden.
Leopoldsordenen
Ordre de Léopold
Leopoldsorde
Leopold Order Commandeur Militaire post 1952.jpg
Basisdata
Type:orden
Land:Belgia
Innført:1832
Tekniske data
Festeanordning:ulike typer ordensbånd
Rangering
Rangering:1
Lavere:Kroneordenen

Leopoldsordenen (fransk Ordre de Léopold, nederlandsk Leopoldsorde) er en belgisk fortjenstorden. Det ble innstiftet 11. juli 1832 av kong Leopold I i det nylig uavhengige kongeriket Belgia. Leopoldsordenen regnes som den fremste belgiske orden, foran Kroneordenen og Leopold IIs orden.[trenger referanse] Belgias monark er ordensherre. Tildelinger gjøres til belgiere og utlendinger for statlig, militær eller sivil innsats for Belgia og belgiske interesser.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Leopoldsordenen er Belgias eldste og fornemste orden.[1][2] Mens Leopoldsordenen ble innstiftet som belgisk orden, har landets øvrige ordener sitt opphav i utmerkelser for Belgisk Kongo.[3]

Leopoldsordenen ble innstiftet etter en debatt i parlamentet om belønning av personer som hadde bidratt til Belgias løsrivelse og uavhengighet.[2] Leopoldsordenen ble innstiftet ved lov av 11. juli 1832 med nærmere bestemmelser fattet av kong Leopold I den 3. august 1832.[4] Den hadde den franske fortjenstordenen Æreslegionen som forbilde.[3] Formålet var å belønne fortjenester av fedrelandet.

Kongen er stormester. Ordenen administreres av utenriksdepartementet, som er ordenskanselli.[5][2]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ved innstiftelsen fikk ordenen fire trinn. Det femte ble lagt til i 1838.[2] Leopoldsordenen har dermed fem trinn:[6]

I tillegg kan storbånd tildeles med kjede.[7]

Ordenen er inndelt i militære, sivile og maritime avdelinger. Den maritime avdelingen ble lagt til i 1934.[2]

Båndstriper
Grand Crest Ordre de Leopold.png
storbånd
Grand Officer Ordre de Leopold.png
storoffiser
Commander Ordre de Leopold.png
kommandør
Officer Ordre de Leopold.png
offiser
Chevalier Ordre de Leopold.png
ridder

Ordenstegn[rediger | rediger kilde]

Oversikt over ordenstegnene

Ordenstegnet består av et hvitemaljert malteserkors med kuler i spissene.[2] Ordenstegnet er i gull, unntatt for riddere, der det er i sølv.[8] Midtmedaljongen består av en belgisk løve i gull på svart omgitt av en rød bord der nasjonalmottoet står skrevet på fransk og nederlandsk: «L'UNION FAIT LA FORCE», «EENDRACHT MAAKT MACHT». Fra starten var innskriften på fransk, men i 1951 ble dette endret slik at mottoet er gjengitt på både fransk og nederlandsk.[9] På revers står kong Leopold Is speilmonogram. Korset er lagt på en grønnemaljert krans av eik og laurbær.[8] En kongelig krone er plassert over korset. For militære og marine tildelinger har ordenstegnet sverd eller anker mellom korset og kronen.[2][10]

Ordensstjernen består for storbånd av en stjerne med åtte stråler, for storoffiserer består den av et malteserkors med stråler i vinklene. Midtmedaljongen fra ordenstegnet er plassert midt i begge varianter av ordensstjernen.[8]

Ordenskjedet er utstyrt med kroner, løver og monogrammer av bokstavene LR for «Leopoldus Rex», en henvisning til ordenens innstifter.[4]

Ordensbåndet er purpurfarget.[8] Når ordenen tildeles for krigsfortjeneste utstyres båndet med forskjellige tegn, mens sivil krigsinnsats markeres med at ordensbåndet får kantstriper i gull.[10]

Mottakere må selv kjøpe sine ordenstegn hos private forhandlere.[2]

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Ordensstjerne for storbånd (eldre modell) tildelt Chiang Kai-shek

Ordenen kan tildeles belgiske og utenlandske for sivil så vel som militær innsats.[8] Den høyeste klassen tildeles medlemmer av Belgias kongehus og utenlandske statsoverhoder. Tildeling av storbånd med kjede skjer sjeldent.[7] Ordenen tildeles belgiske statstjenestemenn og militære for fortjeneste, inkludert lang tjeneste.[2]

Ordenstrinnenes rangering[rediger | rediger kilde]

Trinnene i de tre belgiske ordenene er kombinert i en samlet rangorden, der Leopoldsordenen på hvert nivå rangerer foran Kroneordenen, som så rangerer foran Leopold IIs orden. Denne rangordningen er fastsatt ved lov:[11]

  • storbånd av Leopoldsordenen
  • storkors av Kroneordenen
  • storkors av Leopold IIs orden
  • storoffiser av Leopoldsordenen
  • storoffiser av Kroneordenen
  • storoffiser av Leopold IIs orden
  • kommandør av Leopoldsordenen
  • kommandør av Kroneordenen
  • kommandør av Leopold IIs orden
  • offiser av Leopoldsordenen
  • offiser av Kroneordenen
  • offiser av Leopold IIs orden
  • ridder av Leopoldsordenen
  • ridder av Kroneordenen
  • ridder av Leopold IIs orden

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Les trois ordres nationaux», Affaires étrangères, Commerce extérieur et Coopération au Développement. Lest 27. oktober 2015.
  2. ^ a b c d e f g h i Pat Van Hoorebeke: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 875–878.
  3. ^ a b Christensen 1995, s. 9.
  4. ^ a b Christensen 1995, s. 35.
  5. ^ Christensen 1995, s. 22.
  6. ^ Christensen 1995, s. 10.
  7. ^ a b Christensen 1995, s. 11.
  8. ^ a b c d e Poul Ohm Hieronymussen og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 128.
  9. ^ Christensen 1995, s. 13.
  10. ^ a b Christensen 1995, s. 36.
  11. ^ Wet van 1 mei 2006 betreffende de toekenning van eervolle onderscheidingen in de Nationale Orden. La loi du 1 mai 2006 relative à l'octroi de distinctions honorifiques dans les Ordres nationaux, Belgisch Staatsblad/Moniteur belge, vol. 176, nr. 341, 24. oktober 2006.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Christensen, Rolf: Kongeriget Belgiens ordner, hæderstegn og medaljer 1830–1995, Næstved: Devantier, 1995
  • Hieronymussen , Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 128
  • Van Hoorebeke, Pat: «Belgium» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, første bind, Buckingham: Burke's Peerage & Gentry, 2006, s. 875–878

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]