Seiling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
To seilbåter i ferd med å slå, regatta i Storbritannia

Seiling er bevegelsen hvor et fartøy drives ved hjelp av vindkraft. Det er vanligst å seile med en seilbåt, men det finnes også fartøyer på hjul, skøyter eller brett som benytter vind for å bevege seg. Seiling som idrett er en gren i de Olympiske sommerleker og det konkurreres her i flere forskjellige båttyper og klasser, samt brett og kiting. Seiling har lange tradisjoner i Norge og andre kyst-nasjoner.

Seiling kan bedrives som idrett enten individuelt, eller med flere. Individuell aktivitet assosieres ofte med jolleseiling for barn og unge, men også for voksne. En konkurranse innenfor seiling kalles regatta. Den største kjølbåtklassen for regatta i Norge i dag er Albin Express med flere enn 100 aktive båter. Den største båtklassen tilsammen i Norge i dag er Optimist.

Seiling i Norge er organisert av Norges Seilforbund. Det ble stiftet 1. februar 1970 under et konstituerende Seilting i Oslo Militære Samfunn. Seileraktivitet ble imidlertid utført i lang tid før forbundets stiftelse, og vi[hvem?] har nedtegnelser som viser at de første seilregattaer i Norge fant sted helt tilbake til 1850-årene. De første seilforeningene ble stiftet på 1860-tallet. Kongelig Norsk Seilforening (KNS) fungerte som landsforbund inntil Norges Seilforbund ble stiftet. H. M. Kronprins Harald var forbundets første leder.

Jolleseiling er den aktiviteten innen seiling som tiltrekker seg flest ungdommer. De begynner med Optimistjolle de første årene (fram til de blir 15), eller RS Feva dersom de vil seile en tomannsjolle. Deretter Zoom 8, Europajolle eller Laser hvis man ønsker å seile enpersonsjolle, 29-er hvis man ønsker å prøve seg i topersonsjolle. I disse klassene seiles det Norges Cup'er. Dette er en serie av regattaer som seiles overalt i Norge (forskjellige steder hver gang) og som sammenlagt teller som uttak til internasjonale mesterskap som VM, EM eller JNoM (junior Nordisk Mesterskap).

Seilteknikk[rediger | rediger kilde]

Uansett hva slags seilbåt eller fartøy man bruker, er det et par ting som er universelle.

A: vindøyet B: kryss C: slør D: rom slør E: platt lens

Kurser[rediger | rediger kilde]

Ingen seilbåter kan seile rett mot vinden («vindøyet»), og for alle båter er det en grense i hvor mange grader opp mot vinden den kan seile før man får innslag i seilene, og farten avtar. Denne sektoren varierer fra båttype til båttype, og kan også variere fra hver enkelt båt, etter hvordan den er trimmet.

De forskjellige kursene en båt kan ha er delt opp i fem, etter vinkel mot vinden:

  1. Kryss (rett forbi vindøyet)
  2. Skarp slør (mellom kryss og slør)
  3. Slør (omtrent 90° på vinden)
  4. Rom slør (mellom slør og platt lens)
  5. Platt lens (180° grader på vinden - medvind)

Seilene er justert slik at vinden blåser lettest gjennom seilet på hver kurs. På kryss er seilet strammet langt inn, på slør er det omtrent halvveis ute og på platt lens er seilet omtrent 90° ut fra båten. Om man seiler negativt er båtens kurs i forhold til vinden over 180° og seilene er sluppet ut mer enn 90°, slik at man kunne seilt samme kurs ved å jibbe seilene og stramme de inn. Negativ seiling gjør ofte båten mer ustabil, men kan gi høyere fart.

Seilets funksjon[rediger | rediger kilde]

Et seil kan drive en båt fram på to måter, avhengig av hvordan vinden treffer og passerer seilet.

  • Når en båt lenser treffer vinden seilet rett på den ene siden, og dytter dette, og dermed båten, med vindens retning.
  • Når en båt krysser eller slører treffer vinden masta og seilets forlik først, og deles på hver side av seilet. Vinden i le av seilet har en lenger vei å bevege seg og akselererer. Som Newtons tredje bevegelseslov sier dytter da vinden seilet og båten i motsatt retning, altså fremover. Det samme prinsippet skjer på en flyvinge for å skape løft. Båtens kjøl er også formet som et seil, men symmetrisk. Siden en båt alltid driver litt av, strømmer vannet ulikt forbi kjølen og det samme draget oppstår der, men i motsatt retning.

Kryss[rediger | rediger kilde]

En seilbåt kan ikke seile rett mot vindens retning, men med dagens seil kan disse trimmes på en måte slik at man kan seile med en nok så skarp vinkel opp mot vinden. Dette kalles å krysse. Når båten da seiler oppover seiler den alltid for en «hals». Det er enten styrbord hals, eller babord hals. Når en båt seiler for styrbord halser, betyr det at båtens storseil får vinden inn fra styrbord. På babord halser, får storseilet vinden inn fra babord.

1: Båten krysser for styrbord halser.
2: Båten styres mot lo.
3: Vindøyet.
4: Båten styres mot le.
5: Båten krysser for babord halser
Rød pil illustrerer vindretningen

For å krysse og komme fram dit man ønsker må man snu båten fra å seile på den ene halseren, til den andre. Dette kalles å gå over stag eller å slå. Dette gjøres ved å styre båten opp mot vindøyet, gjennom vindøyet, og ned på nå hals ved hjelp av båtens fart før manøvreringen begynte.

En halser er ofte favorisert over den andre. En regattabane kan være lagt litt skjevt i forhold til vindens retning, eller vinden kan ha dreid, noe som gjør at den ene halseren vil ha en skarpere vinkel mot merket man skal rundt om man tar utgangspunkt i midten av banen eller startlinja. Dersom man seiler for for eksempel styrbord halser, og vinden dreier mot styrbord kalles det en lifter: Du «løftes» oppover, og seiler en skarpere kurs. Dersom du seiler for styrbord halser, og vinden dreier mot babord og du må seile en lavere kurs, kalles det en header. Om man slår etter en header, kommer man ut med en skarpere kurs. En header er alltid en lifter på motsatt halser, og omvendt.

Slør[rediger | rediger kilde]

Når en båt seiler slør får den vinden inn fra tvers på båten. En skarp slør er en kurs skarpere opp mot vinden, mens en rom slør er en kurs lenger ned fra vinden. For de aller fleste båter er slør den raskeste kursen, og man har muligheten til å komme opp i plan uten å surfe ned en bølge. Når en båt slører kan man også styre kursen fritt, den blir ikke begrenset av vindøyet slik den blir på kryss. Om en båt har genaker eller spinnaker brukes denne ofte på slør.

En ulempe på slør om man seiler jolle er at bølger kan bryte inn i båten, eller forårsake båten å kullseile.

Lens[rediger | rediger kilde]

En amerikansk Optimist-seiler på babord halser på lens. Kantringen av båten kalles å ri amerikaner og gjøres spesielt i Optimisten for å løfte seile, samt minske motstanden av kontrastyring med roret ettersom skrogets bue styrer båten rett gjennom vannet. Det at kjølen er trukket opp gjør også båten mer ustabil, men kan øke farten. Om denne seileren kullseilet, er uvisst.

En båt lenser når den seiler med vinden tilnærmet lik rett bakfra. En platt lens er i seg selv den tregeste av de tre hovedkursene, men med tanke på at man seiler kortere enn en kryss-legg merkes ikke dette like godt. Ved en skarpere lens/rom slør bruker de båtene som har genaker eller spinnaker, denne for å øke farten. Om en båt har fokk eller genoa, kan denne inverteres, altså settes ut på motsatt side av storseilet for å utnytte arealet bedre. Lens er ikke nødvendigvis den letteste kursen, for den krever absolutt mest konsentrasjon og oppmerksomhet. Hvis man ikke følger med under en lens i mye vind og bølger kan man lett miste kontrollen, hvertfall i jolle. Når en båt lenser og kommer på en av kantene i en bølgedal, slik at bauen på båten peker nedover, kan man få en surf. Da øker farten raskt, og båten blir med bølgen mens den ligger i bølgedalen. For å igangsette en surf er det vanlig å «pumpe» ett eller flere av seilene for å få litt ekstra fart og kraft.

Jibb. Merk vindretningen (rød pil)

For å endre halser på lens er det vanlig å jibbe isteden for å slå. Dette kan enklest gjøres ved å med håndkraft dra storseilet over fra den ene siden til den andre. Båten endrer halser, men passerer ikke vindøyet. Siden vinden omtrent hele tiden har tak i seilet i en jibb, er det svært mye krefter i en slik manøver. Om man ikke følger med og vet nøyaktig når en jibb kommer, kan man risikere å bli truffet av bommen i det den passerer over båten. Bommen svinger svært fort over båten.

Det finnes flere begreper innenfor jibbing. Disse er ofte for mer dramatiske og farligere jibber. En av de kalles dødsrull (Death roll) på engelsk.

Båttyper[rediger | rediger kilde]

Seilbåter[rediger | rediger kilde]

Seilskip[rediger | rediger kilde]

Kjølbåter[rediger | rediger kilde]

Joller[rediger | rediger kilde]

Entypeklasser[rediger | rediger kilde]

I entypeklasser seiler alle like båter. Klasser som seiles i Norge:

Seilbrett[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Lærebøker[rediger | rediger kilde]