San Francisco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
San Francisco
San Francisco
Golden Gate Bridge og San Francisco sett fra Marin Headlands.

Flagg

Våpen

Land USA USA
Delstat California California
Fylke San Francisco County
Tidssone UTC-8
Areal 600,7 km²
Befolkning 837 442 (2013[1])
Bef.tetthet 1 394,11 innb./km²
Politikk
Borgermester Edwin M. Lee

San Francisco (utt. /sæn frənˈsɪskoʊ/), offisielt City and County of San Francisco, er en storby og et fylke i staten California på vestkysten av USA.

San Francisco har et areal på 121 km², og er med det den mest folketette storbyen (mer enn 200 000 innbyggere) i California, og den nest mest folketette byen i USA etter New York.[2] San Francisco er den fjerde største byen i California, etter Los Angeles, San Diego og San Jose, og den 14. største byen i USA, med sine estimerte 837 442 innbyggere i 2013.[1] Byen ligger i nordenden av San Francisco-halvøya som er med og danner San Francisco-bukta. Byen (og fylket) består også av flere øyer i bukta samt Farallon-øyene som ligger 43 km ut i Stillehavet.

San Francisco, som er spansk for «St. Frans», ble grunnlagt 29. juni 1776 da spanske kolonister etablerte et fort ved Golden Gate og en misjonsstasjon oppkalt etter Frans av Assisi noen kilometer unna.[3] Gullrushet i California i 1849 førte med seg stor befolkningsvekst, og gjorde den til datidens største by på USAs vestkyst. På grunn av folkeveksten ble San Francisco gjort om til et konsolidert byfylke i 1856.[4] Etter at tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen i 1906[5] ble San Francisco raskt gjenoppbygd, og var vert for en verdensutstilling i 1915, bare ni år senere. Under andre verdenskrig var San Francisco utreisehavn for de tjenestemennene som skulle delta i Stillehavskrigen.[6] Etter krigen var det flere faktorer som gjorde at San Francisco ble etablert som sentrum for liberalistisk aktivisme i USA, deriblant hippiekulturen, fredsbevegelsen, Summer of Love og kampen for homofiles rettigheter.

San Francisco er en populær turistdestinasjon,[7] kjent for sine milde somre, tåke, bratte bakker, varierte arkitektur, samt landemerker som Golden Gate Bridge, kabelsporvognene, det tidligere fengseletAlcatraz, og Chinatown-distriktet. San Francisco er også hovedkvarter for fem store bankinstitusjoner, og flere store selskaper som Gap Inc., Pacific Gas and Electric Company, Yelp, Pinterest, Twitter, Uber, Mozilla og Craigslist.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mission San Francisco de Asís er den eldste bygningen i San Francisco, og stammer fra byens grunnleggelse i 1776.
Havna i San Francisco i 1851.

De tidligste sporene etter mennesker i det som er dagens San Francisco stammer fra 3000 f.Kr.[8] Yelamu-stammen fra ohlone-folket bodde i noen små landsbyer da spanske utforskere under ledelse av Gaspar de Portolà ankom 2. november 1769 – det første dokumenterte besøket fra europeere til San Francisco-bukta.[9] Sju år senere, 28. mars 1776, grunnla spanjolene militærfortet El Presidio Real de San Francisco, etterfulgt av misjonsstasjonen Mission San Francisco de Asís etablert av den spanske utforskeren Juan Bautista de Anza.[3]

Etter Mexicos uavhengighetskrig ble området del av Mexico. Under meksikansk styre ble misjonssystemet gradvis avsluttet, og misjonsstasjonens landområder ble privatisert. I 1835 etablerte engelskmannen William A. Richardson det første uavhengige bostedet i San Francisco,[10] i nærheten av en ankringsplass rundt dagens Portsmouth Square. Sammen med Francisco de Haro la han en plan for veinettet til den utvidede bosetninga, og byen – kalt Yerba Buena – begynte å tiltrekke seg amerikanske bosettere. Flaggkommandør John D. Sloat gjorde krav på California for USA 7. juli 1846, under den meksikansk-amerikanske krigen, og kaptein John B. Montgomery kom for å gjøre krav på på Yerba Buena to dager senere. Yerba Buena ble omdøpt til San Francisco 30. januar året etter,[11] og Mexico avsto offisielt fra California ved slutten av krigen. Til tross for sin attraktive beliggenhet som havn og marinebase var San Francisco fortsatt en liten bosetning med ugjestmild geografi.[12]

Gullrushet i California brakte med seg en flod av skattejegere. Med surdeigsbrød på slep[13] samlet gullgravere seg i San Francisco, og byens befolkning økte fra 1000 i 1848 til 25 000 i desember 1849.[14] Løftet om enorm rikdom var så sterkt at mannskap på innkommende fartøy forlot disse, og la bak seg hundrevis av forlatte skip.[15] California fikk snart delstatsstatus, og det amerikanske militæret bygde Fort Point ved Golden Gate og et fort på Alcatraz for å sikre San Francisco-bukta. Oppdagelser av sølv, især Comstock-åren i 1859, førte til en enda større befolkningsvekst.[12] Med horder av skattejegere som strømmet gjennom byen var lovløshet utbredt, og spesielt området Barbary Coast fikk rykte for å være et område med kriminelle, prostituson og gambling.[12]

Gründere ønsket å tjene på rikdommen som kom fra gullrushet. Tidlige vinnere var bankindustrien, med etableringen av Wells Fargo i 1852 og Bank of California i 1864. Utviklingen av Port of San Francisco og tilkoblingen til jernbanenettet med First Transcontinental Railroad i 1869 var med på å gjøre San Francisco til et handelssenter. For å imøtekomme den voksende befolkningens behov og smak åpnet Levi Strauss en konfeksjonsbutikk og Domingo Ghirardelli begynte å produsere sjokolade. Innvandrere gjorde byen flespråklig, og kinesiske jernbanearbeidere grunnla Chinatown. I 1870 utgjorde asiater 8 % av befolkningen.[16] De første kabelsporvognene ble satt i gang i Clay Street i 1873. Byens sjø av viktorianske hus tok form, og byledere lagde planer for en stor park, noe som resulterte i Golden Gate Park. Presidio ble gjort til et av de viktigske militærfortene på den amerikanske vestkysten.[17] I 1890 hadde befolkningstallet nådd 300 000, hvilket gjorde San Francisco til USAs åttende største by på den tiden.

Klokka 05.12 den 18. april 1906 traff et enormt jordskjelv San Francisco og nordlige California. Bygninger kollapset fra skjelvet, og sprukne gassrør antente branner som spredte seg gjennom byen og brant ukontrollert i dagesvis. Siden vannledningene ikke fungerte forsøkte Presidios artillerimannskaper å sprenge hele kvartaler for å opprette branngater.[18] Mer enn tre fjerdedeler av byen ble ødelagt i jordskjelvet og brannen, blant annet nesten hele sentrum.[5] Samtidige nedtegnelser rapporterte at 498 mennesker mistet livet, men moderne estimater anslår at flere tusen mistet livet.[19] Over halvparten av byens befolkning ble hjemløse.[20] Flyktninger satte opp midlertidige teltleirer i Golden Gate Park, Presidio, strender og andre steder. Mange flyttet permanent til East Bay.

San francisco fire 1906.jpg
«Not in history has a modern imperial city been so completely destroyed. San Francisco is gone.» – Jack London etter jordskjelvet og brannen i 1906.[21]

Gjenoppbyggingen skjedde raskt og i stor skala. Amadeo Gianninis Bank of Italy, som senere ble til Bank of America, ga lån til mange av dem som hadde mistet levebrødet sitt i jordskjelvet.[22] Jordskjelvet framskyndet utviklingen av de vestlige strøkene som hadde blitt skånet for brannen, inkludert Pacific Heights, hvor mange av byens rike bygde sine nye hjem.[23] City Hall ble gjenbygd i prangende Beaux-Arts-stil, og byen feiret sin «gjenfødsel» under verdensutstillingen i 1915.[12]

Det var i denne perioden at noe av San Franciscos viktigste infrastruktur ble bygd. Sivilingeniøren Michael O'Shaughnessy ble ansatt av ordfører James Rolph som sjefsingeniør for byen i september 1912 for å styre utbyggingen av Twin Peaks Reservoir, Stockton Street Tunnel, San Francisco Municipal Railway (Muni), et nytt vannforsyningssystem og et nytt kloakksystem. San Franciscos trikkeruter, hvorav rutene J, K, L, M og N fortsatt finnes i dag, ble fullført av O'Shaughnessy mellom 1915 og 1927. Det var O'Shaughnessy Dam og Hetch Hetchy-prosjektet som ville få størst påvirkning på San Francisco.[24]

San Francisco–Oakland Bay Bridge, her under bygging i 1935, tok 40 måneder å fullføre.

I de følgende årene sementerte byen sin posisjon som finanssentrum; i kjølvannet av børskrakket i 1929 var det ingen San Francisco-baserte banker som gikk til grunne.[25] Det var til og med under den store depresjonen at San Francisco utførte to enorme byggeprosjekter: San Francisco–Oakland Bay Bridge og Golden Gate Bridge ble bygd samtidig, og fullført i henholdsvis 1936 og 1937. Det var i denne perioden at Alcatraz, som tidligere var en militærforskansing, ble tatt i bruk som føderalt høysikkerhetsfengsel, med notoriske innsatte som Al Capone og Robert Stroud. San Francisco feiret senere sin gjenfunne storhet ved å være vertskap for enda en verdensutstilling, Golden Gate International Exposition fra 1939 til 1940, som ble holdt på den kunstige øya Treasure Island, som ble lagh for formålet.

Under andre verdenskrig ble Hunters Point Shipyard et viktig knutepunkt, og Fort Mason ble det primære utskipingsstedet for tjenestemenn som skulle delta i Stillehavskrigen.[6] Den store økningen i arbeidsplasser førte med seg mange innflyttere, spesielt afroamerikanere fra Sørstatene. Etter at krigen var over kom mange tjenestemenn tilbake til byen, og sivile som opprinnelig hadde kommet som arbeidskraft bestemte seg for å bli. FN-pakten som opprettet De forente nasjoner ble utformet og signert i San Francisco i 1945, og i 1951 avsluttet San Francisco-traktaten offisielt krigen mot Japan.

Byplanleggingsprosjekter på 50- og 60-tallet medførte ødeleggelse og gjenoppbygging av de vestlige strøkene i stor skala, og byggingen av nye motorveier, men bare noen få av disse ble påbegynt før de ble stoppet av borgerprotester.[26] Innmarsjen til konteinerfrakt gjorde San Franciscos små pirer avleggs, og varetransport ble flyttet til den større Port of Oakland.[27] Byen begynte å miste industrijobber, turisme ble heller den viktigste inntektskilden.[28] Forstedene til byen fikk en stor befolkningsvekst, og San Franciscos befolkningssammensetning gikk gjennom store endringer, der store deler av byens hvite befolkning flyttet til forstedene, og ble erstattet av en økende mengde innvandrere fra Asia og Latin-Amerika.[29][30] Fra 1950 til 1980 mistet byen 10 % av sin befolkning.

I denne tidsperioden ble San Francisco en magnet for landets motkultur. Beat-generasjonen ga ild til San Francisco-renessansen og samlet seg i North Beach-strøket på 50-tallet.[12] Hippier flokket seg til Haight-Ashbury på 60-tallet og nådde toppen med Summer of Love i 1967.[31] På 1970-tallet ble San Francisco sentrum for homobevegelsen, der The Castro ble et samlingssted for homofile, Harvey Milk ble valgt til bystyret (som første homofile mann til å bli valgt inn til et offentlig verv i USA), og drapene på Harvey Milk og ordfører George Moscone i 1978.[32]

Bank of America fullførte 555 California Street i 1969, og Transamericapyramiden ble fullført i 1972,[33] noe som satte i gang en bølge av «Manhattan-isering» som varte til slutten av 80-tallet, da det ble bygd mange høyblokker i sentrum.[12] På 80-tallet kom det også en drastisk økning i antall hjemløse i byen, et problem som fortsatt eksisterer i dag til tross for mange forsøk på å løse det.[34] Jordskjelvet i Loma Prieta i 1989 førte med seg ødeleggelse av tap av liv i hele Bay Area. I San Francisco var det store skader på bygninger og infrastruktur i Marina District og South of Market, noe som førte til at Embarcadero Freeway og store deler av Central Freeway ble kondemnert, men som igjen førte til at byen kunne revitalisere havneområdet Embarcadero og strøket Hayes Valley.

Under dotcom-boomen seint på 1990-tallet kom det mange nye gründerbedrifter til San Francisco. Et stort antall gründere og informatikere flyttet til byen, etterfulgt av markedsførere, designere og salgspersoner, noe som endret den sosiale oppbygningen til byen, og gjorde at tidligere fattige strøk ble gentrifisert.[35] Økt behov for nye boliger og kontorer førte til en andre runde med bygging av høyblokker, denne gangen primært i South of Market.[36] I 2000 nådde byen en ny befolkningstopp, høyere enn den tidligere rekorden fra 1950. Da bobla brast i 2001 ble mange av disse selskapene lagt ned, og de ansatte mistet jobbene sine. Likevel er høyteknologi og gründerbedrifter fortsatt bærebjelker i San Franciscos økonomi, og sosiale medier-boomen på 2000 og 2010-tallet har ført til fortsatt vekst i industrien.[37] Veksten for nasjonale hypermarkeder og forretningskjeder i byen har med vilje blitt forvansket ved politisk og kommunal konsensus. For å bevare små private bedrifter i byen støtter Small Business Commission en PR-kampanje for å beholde en større andel av pengebruken i den lokale økonomien,[38] og bystyret har brukt byplanleggingen for begrense hvilke strøk de store kjeden kan få etablere seg;[39] dette er tiltak som har fått støtte blant befolkningen.[40]

I likhet med mange andre amerikanske byer hadde San Francisco en stor produksjonsindustri som ga arbeid til nærmere 60 000 arbeidstakere i 1969, men nesten alle produksjonsfirmaene hadde forlatt byen til fordel for billigere steder innen 1980-tallet.[41] Per 2014 har San Francisco opplevd noe vekst i denne industrien, med mer enn 4 000 jobber fordelt på 500 firmaer, en fordobling siden 2011. Byens største arbeidsgiver innen produksjon er Anchor Brewing Company, mens den største etter omsetning er Timbuk2.[41]

Geografi[rediger | rediger kilde]

San Francisco ligger på USAs vestkyst på den nordlige delen av San Francisco-halvøya, og inkluderer også store områder i Stillehavet og San Francisco-bukta. Flere øyer er også del av byen, deriblant Alcatraz, Treasure Island, Yerba Buena Island, deler av Alameda, Red Rock Island og Angel Island. Farallon-øyene, som ligger 43 km vest for San Francisco i Stillehavet, er også under byens jurisdiksjon.

Biler kjører gjennom hårnålssvingene i Lombard Street for å kommed ned fra Russian Hill.

San Francisco er kjent for alle sine åser. Det er mer enn 50 åser innenfor bygrensene.[42] Noen strøk er oppkalt etter åsen de ligger på, for eksempel Nob Hill, Potrero Hill og Russian Hill. I nærheten av byens geografiske sentrum ligger en rekke mindre befolkede åser. Twin Peaks, et par åser som utgjør et byens høyeste punkter er et populært utsiktspunkt. San Franciscos høyeste punkt, Mount Davidson, ligger 282 moh. og toppes av et 31 meter høyt kors som ble reist i 1934.[43] Et dominerende kjennemerke i dette området er Sutro Tower, et nesten 300 meter høyt rødt-hvitt TV-tårn.

Den nærliggende San Andreas-forkastningen og Hayward-forkastningen er ansvarlige for jordskjelvaktiviteten i San Francisco, selv om ingen av disse går gjennom selve byen. San Andreas-forkastningen forårsaket jordskjelvene i 1906 og 1989. Mindre jordskjelv forekommer med jevne mellomrom. Faren for et stort jordskjelv spiller en stor rolle i utviklingen av byens infrastruktur; byen har et reservesystem for vannforsyning, og har regelmessig oppdatert byggeforskriftene med krav om at eldre bygninger må tilpasses disse, og har satt en høy standard for konstruksjonen av nye bygninger.[44] Det er imidlertid tusener av mindre bygninger som er sårbare for jordskjelvskade.[45]

San Franciscos kystlinje har vokst seg større enn de naturlige grensene. Hele strøk, som Marina District, Mission Bay, Bayview-Hunters Point, samt store deler av Embarcadero, er bygd på kunstig land. Treasure Island er helt og holdent en kunstig øy som ble lagd ved hjelp av materiale fra mudring og fra byggearbeider med Bay Bridge på Yerba Buena Island. Slike landområder bruker å være ustabile ved jordskjelv. Den resulterende likvifaksjonen fører med seg omfattende skade på byggene som står på området, noe som skjedde i Marine District under jordskjelvet i 1989.[46] De fleste av byens naturlige vannveier, som Islais Creek og Mission Creek, er lagt i rør og bygd over, men SFPUC undersøker muligheter for å bringe noen av disse tilbake.[47]

Bybildet[rediger | rediger kilde]

SanFrancisco from TwinPeaks dusk MC.jpg
Panorama av San Francisco sentrum sett fra Twin Peaks 27. oktober 2006.

Strøk[rediger | rediger kilde]

San Franciscos Chinatown er den eldste og en av de største slike i USA.

San Franciscos historiske sentrum ligger i den nordøstlige kvadranten av byen, forankret i Market Street og vannkanten. Det er her Financial District ligger, med Union Square rett i nærheten, som er det fremste shopping- og hotellområdet i byen. Kabelsporvogner tar passasjerer til toppen av Nob Hill, som tidligere var hjem til byens industrimagnater, og ned til vannkanten med turistattraksjoner som Fisherman's Wharf og Pier 39 hvor mange restauranter serverer fersk krabbe fra en fortsatt aktiv fiskeindustri. I denne kvadranten ligger også Russian Hill, et boligområde med den berømte hårnålsgaten Lombard Street; North Beach, byens «lille Italia» og det tidligere samlingsområdet for Beat-generasjonen; og Telegraph Hill, hvor Coit Tower ligger. Mellom Russian Hill og North Beach ligger San Franciscos Chinatown, som er den eldste slike i Nord-Amerika.[48][49][50] South of Market, som tidligere var San Franciscos industrikjerne, har blitt endret mye etter at baseballarenaen AT&T Park kom, og et stort antall gründerbedrifter flyttet inn. Nye skyskrapere og boligblokker finnes spredt i hele området. Videre utvikling skjer like sør i Mission Bay, en tidligere jernbaneterminal som nå blant annet huser University of California, San Franciscos andre campus.

Vest for sentrum, over Van Ness Avenue, ligger strøket Western Addition, som ble etablert med en stor befolkning av afroamerikanere etter andre verdenskrig. Western Addition deles som regel inn i mindre strøk, deriblant Hayes Valley, Fillmore District og Japantown, som tidligere var den største slike i Nord-Amerika, men led under interneringen av japansk-amerikanere under andre verdenskrig. Etter jordskjelvet i 1906 var Western Addition for det meste intakt, deriblant de viktorianske husene «Painted Ladies» ved siden av Alamo Square. I sør, nær byens geografiske sentrum, ligger Haight-Ashbury, som knyttes til hippiekulturen på 1960-tallet. Haight er nå hjem til dyre butikker[51] og noen kontroversielle butikkjeder,[52] men det har fortsatt noe av sin bohemske karakter i seg. Nord for Western Addition ligger Pacific Heights, et rikt strøk som har mange av herskapshusene som ble bygd av San Franciscos elite etter jordskjelvet i 1906. Like nord for Pacific Heights ligger Marina District, som er et populært område blant unge forretningsfolk, og som for det meste ble bygd på kunstig land der det tidligere var sjø.[53]

Transamericapyramiden er San Franciscos høyeste bygning.

I byens sørøstlige kvadrant ligger Mission District, som ble befolket på 1800-tallet av californioer – spansktalende personer fra den tidligere meksikanske delstaten Alta California før den ble amerikansk – og arbeiderklasseinnvandrere fra Tyskland, Irland, Italia og Skandinavia. På 1910-tallet kom det en bølge av sentralamerikanske innvandrere til Mission District, og på 1950-tallet ble innvandrere fra Mexico den mest synlige folkegruppa der.[54] I senere år har gentrifisering endret befolkningsoppbyggingen i deler av Mission fra latinamerikanere til unge profesjonelle i tjueårene. Noe Valley i sørvest og Bernal Heights i sør er begge populære blant småbarnsfamilier. Øst for Mission District ligger strøket Potrero Hill, et boligstrøk med utsikt over hele San Francisco sentrum. Vest for Mission ligger området Eureka Valley (hvor homostrøket The Castro ligger). Dette var tidligere et arbeiderklassestrøk for det meste befolket av irske og skandinaviske innvandrere, men ble senere Nord-Amerikas første og best kjente «homolandsby», og er nå sentrum for byens homokultur.[55] Nær byens sørlige grense ligger Excelsior District, som er et av de mest etnisk mangfoldige strøkene i San Francisco. Det primært afroamerikanske strøket Bayview-Hunters Point helt sørøst i byen er et av byens fattigste områder, og lider av en høy krimrate.[56][57]

Byggingen av Twin Peaks Tunnel i 1918 koblet sørvestlige områder til sentrum via trikk, noe som framskyndet utviklingen av West Portal, Forest Hill og St. Francis Wood. I vest strekker det store strøket Sunset District seg til Stillehavet i vest og Golden Gate Park i nord, som er et middelklassestrøk med primært asiatiske innbyggere.[58] Den nordvestlige kvadranten av byen inneholder Richmond District rett nord for Golden Gate Park, som også er et middelklassestrøk med mange asiatiske innbyggere, samt mange russiske og ukrainske innvandrere. Disse områdene har fellesbetegnelsen «The Avenues». Disse to distriktene deles ofte opp i to «regioner»: Outer Richmond og Outer Sunset refererer til de vestligste delene av distriktene, mens Inner Richmond og Inner Sunset refererer til de østligste delene.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaprofil for San Francisco
J F M A M J J A S O N D
 
 
114
 
14
8
 
 
113
 
16
9
 
 
83
 
17
9
 
 
37
 
17
10
 
 
18
 
18
11
 
 
4
 
19
12
 
 
0
 
19
12
 
 
2
 
20
13
 
 
5
 
21
13
 
 
29
 
21
12
 
 
80
 
17
10
 
 
116
 
14
8
Temperatur Temperaturer i °C
Nedbør Nedbør i mm


Et sitat som ofte (feilaktig) tilskrives Mark Twain er «The coldest winter I ever spent was a summer in San Francisco» («Den kaldeste vinteren jeg har opplevd var en sommer i San Francisco»).[59][60] San Franciscos klima er karakteristisk for California-kystens kaldsommers middelhavsklima, som «generelt karakteriseres av fuktige milde vintre og tørre somre».[61] Siden San Francisco er omringet av vann på tre sider er været i byen sterkt påvirket av de kalde strømmene i Stillehavet, som modererer temperatursvinginger og skaper et bemerkelsesverdig mildt klima året rundt med liten temperaturvariasjon med årstidene.

Av større amerikanske byer har San Francisco den kaldeste gjennomsnitts-, maksimums- og minimumstemperaturene i juni, juli og august.[62] På sommeren skaper stigende varmluft i Californias innlandsdaler et lavtrykksområde som trekker vinder fra nordstillehavshøyttrykket gjennom Golden Gate, som igjen fører til den karakteristiske San Francisco-tåka.[63] Tåka er mindre framtredende i de østlige strøkene, og sen sommer/tidlig høst, som er den varmeste tiden på året.

Den karakteristiske San Francisco-tåka ses her med Golden Gate Bridge og San Francisco i bakgrunnen.

På grunn av byens skarpe topografi og maritim påvirkning har San Francisco mange distinkte mikroklimaer. De høye åsene midt i byen er ansvarlige for en varians på 20 % i årlig nedbør i forskjellige deler av byen. De beskytter også strøkene rett øst for dem mot de tåkete og av og til veldig kalde og vindfulle forholdene som kan oppleves i Sunset District; for de som bor på østsiden av byen er San Francisco mer solfylt, med et gjennomsnitt på 260 klare dager og kun 105 overskyede dager per år.

Temperaturen går bare over 27 °C i gjennomsnitt 21 dager i året.[64] Den tørre perioden fra mai til oktober er mild til varm, og den høyeste normaltemperaturen er i september, på 17,1 °C.[64] Nedbørsperioden fra november til april er noe kaldere, med den kaldeste normaltemperaturen på 10,7 °C i januar.[64] I gjennomsnitt er det 73 regndager i året, og årlig nedbør er 601 mm.[64] Variasjonen i nedbør fra år til år er høy. 2013 var året med minst nedbør (142 mm) siden målingene startet i 1849;[64] nedre rekorder ble knust i store deler av California dette året. Snøfall i byen er veldig sjelden, kun 10 målbare snøfall har forekommet siden 1852, senest i 1976 da opptil 130 mm falt på Twin Peaks.[65][66]

Den høyeste målte temperaturen hos National Weather Services kontor var 39 °C 17. juli 1988 og 14. juni 2000. Den laveste var −3 °C 11. desember 1932.[67]

Klimadata for San Francisco (sentrum); normaler 1981–2010, rekorder 1849–nå
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 26 27 31 34 36 36 37 37 38 39 30 24 39
Normal maks. temp. °C 13.8 15.7 16.6 17.3 17.9 19.1 19.2 20.1 21.2 20.7 17.3 13.9 17,73
Normal min. temp. °C 7.6 8.6 9.2 9.6 10.6 11.6 12.3 12.8 12.8 12.1 10.1 7.8 7,6
Kulderekord °C -2 -1 1 4 6 8 8 8 8 6 3 -3 -3
Nedbør (mm) 114.3 113.3 82.8 37.1 17.8 4.1 0 1.5 5.3 28.4 80.3 115.8 600,7
Normal antall regndager (= 0,25 mm) 11.7 11.1 11.0 6.5 3.8 1.5 0.3 1.0 1.7 3.9 8.9 11.6 73,0
Normal månedlige solskinnstimer 185.9 207.7 269.1 309.3 325.1 311.4 313.3 287.4 271.4 247.1 173.4 160.6 3 061,7
Prosent mulig solskinn 61 69 73 78 74 70 70 68 73 71 57 54 69

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1848 1 000
1849 25 000 +2 400,0%
1852 34 776 +39,1%
1860 56 802 +63,3%
1870 149 473 +163,1%
1880 233 959 +56,5%
1890 298 997 +27,8%
1900 342 782 +14,6%
1910 416 912 +21,6%
1920 506 676 +21,5%
1930 634 394 +25,2%
1940 634 536 +0,0%
1950 775 357 +22,2%
1960 740 316 −4,5%
1970 715 674 −3,3%
1980 678 974 −5,1%
1990 723 959 +6,6%
2000 776 733 +7,3%
2010 805 235 +3,7%
2013 837 442 +4,0%
Kilde: [1][14][70]

I følge folketellinga i USA 2010[71] hadde San Francisco en befolkning på 805 235. Med en befolkningstetthet på 6 632/km² er San Francisco USAs nest mest folketette storby etter New York.

San Francisco er det tradisjonelle sentrumet i San Francisco Bay Area, og er del av den fem fylker store San Francisco–Oakland–Fremont, CA Metropolitan Statistical Area som har en befolkning på 4,5 millioner mennesker. Den er også del av den 12 fylker store San Jose–San Francisco–Oakland, CA Combined Statistical Area, hvis befolkning er 8,4 millioner, noe som gjør det til den femte største slike regionen i USA per 2013.[72] Bureau of the Census estimerer at San Franciscos befolkning har vokst til 837 442 per juli 2013.[1]

Rase og etnisitet[rediger | rediger kilde]

I folketellinga 2010 besto San Franciscos befolkning av: 390 387 hvite (48,1 %), 267 915 asiater (33,3 %), 48 870 afroamerikanere (6,1 %), 4 024 indianere (0,5 %), 3 359 stillehavsfolk (0,4 %), 53 021 fra andre raser (6,6 %) og 37 659 med to eller flere raser (4,7 %). Det var 121 744 latinamerikanere fra forskjellige raser (15,1 %).

San Francisco har en «minoritets-majoritetsbefolkning», dvs. at ikke-latinamerikanske hvite utgjør mindre enn halvparten av befolkningen, med 41,9 %, ned fra 92,5 % i 1940.[16] De største latinamerikanske gruppene i byen var de med meksikansk (7,4 %), salvadoransk (2 %), nicaraguansk (0,9 %), guatemalansk (0,8 %) og puertorikansk (0,5 %) avstamning. Den latinamerikanske befolkningen har høyest konsentrasjon i Mission District, Tenderloin og Excelsior District.[73] Andelen afroamerikanere i San Francisco har sunket de siste tiårene,[16] fra 13,4 % av befolkningen i 1970 til 6,1 %.[74] Den nåværende andelen afroamerikanere i San Francisco er på linje med den i California;[74] i motsetning er andelen latinamerikanere mindre enn halvparten enn ellers i delstaten. De fleste av byens afroamerikanske innbyggere bor i strøkene Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley sørøst i byen, og i Fillmore District nordøst i byen.[73]

I 2010 utgjorde innbyggere med kinesisk avstamning den største etniske minoritetsgruppa i San Francisco med 21,4 % av befolkningen; de andre asiatiske gruppene er filippinere (4,5 %), vietnamesere (1,6 %), japanere (1,3 %), indere (1,2 %), thailendere (0,3 %), burmesere (0,2 %) og kambodsjanere (0,2 %), mens indonesere, laoter og mongoler utgjorde mindre enn 0,1 % av befolkningen.[75] Befolkningen med kinesisk avstamning er mest konsentrert i Chinatown, Sunset District og Richmond District, mens filippinere er mest konsentrert i Crocker-Amazon (som grenser til det filippinske området i Daly City sør for San Francisco, byen med høyest konsentrasjon av filippinere i Nord-Amerika), samt i South of Market.

Etter å ha vært i nedgang på 1970- og 1980-tallet har byens filippinske befolkning fått en gjenoppblomstring. San Francisco Bay Area er hjem til over 382 950 filippinsk-amerikanere, og er en av de største gruppene av filippinere utenfor Filippinene.[75][76] Tenderloin er hjem til en stor del av byens vietnamesiske befolkning, selskaper og restauranter, og er kjent som byens «Little Saigon». Koreanere og japanere er mest konsentrert i Western Addition, som er beliggenheten til San Franciscos Japantown. Stillehavsfolk utgjør 0,4 %; over halvparten av disse er av samoansk avstamning. De bor primært i Bayview-Hunters Point og Visitacion Valley, der stillehavsfolk utgjør mer enn tre prosent av befolkningen.[75]

California-fødte utgjør en relativt liten del av byens befolkning; kun 37,7 % av innbyggerne er født i California, mens 25,2 % er født i en annen amerikansk delstat. Mer enn en tredel av innbyggerne (35,6 %) er født utenfor USA.[74]

Utdannelse, husholdninger og inntekt[rediger | rediger kilde]

Av alle amerikanske storbyer har San Francisco nest høyest andel innbyggere med høyere utdanning, kun slått av Seattle. Over 44 % av byens innbyggere har en bachelorgrad eller høyere.[77] USA Today har rapportert at forskeren Rob Pitingolo, som har målt tettheten av personer med høyere utdanning, fant at San Francisco hadde den høyeste tettheten, med 2842 personer per km², eller over 344 000 personer i byens 121 km².[78]

I folketellingen i 2010 fant man at 780 971 personer (97 % av befolkningen) bodde i husholdninger, 18 902 (2,3 %) bodde i ikke-institusjonelle gruppehjem og 5 362 (0,7 %) bodde på institusjoner. Det var 345 811 husholdninger, hvorav 63 577 (18,4 %) hadde beboere yngre enn 18 år, 109 347 (31,6 %) var heterofile ektepar som bodde sammen, 28 844 (8,3 %) var en kvinnelig beboer uten ektefelle, og 12 748 (3,7) var en mannlig beboer uten ektefelle. Det var 21 667 (6,3 %) heterofile samboere, og 10 384 (3 %) homofile ekteapar eller samboere. 133 366 husholdninger (38,6 %) besto av enkeltpersoner og 34 234 (9,9 %) hadde beboere eldre enn 65 år som bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningsstørrelsen var 2,26. Det var 151 029 familier (43,7 % av alle husholdninger); den gjennomsnittlige familiestørrelsen var 3,11. Det var 376 942 boenheter, med en gjennomsnittlig tetthet på 627,6 per km², hvorav 123 646 (35,8 %) ble bebodd av eieren og 222 165 (64,2 %) ble bebodd av leietakere. 327 985 personer (40,7 % av befolkningen) bodde i selveide hjem og 452 986 personer (56,3 %) bodde i leide hjem.

I følge American Community Survey 2005 hadde San Francisco den høyeste andelen homofile innbyggere blant de 50 største byene i USA, med 15,4 %.[79] San Francisco har også den høyeste andelen husholdninger med samme kjønn av alle amerikanske fylker, og Bay Area har høyere konsentrasjon enn alle andre byregioner.[80]

San Francisco ligger på tredjeplass blant amerikanske byer i medianinntekt per husholdning[81] med en verdi på $65 519 per 2007.[74] Medianinntekten for familier var $81 136,[74] og San Francisco lå i 2006 på 8. plass på verdensbasis når det gjelder antall innbyggere som er dollarmilliardærer.[82] I samsvar med en nasjonal trend flytter mellomklassefamilier ut av byen, og dette bidrar til en økt ulikhet i inntekt,[83] og har gjort at byen har en lavere andel barn (14,5 %) enn noen annen amerikansk storby.[84]

Byens fattigdomsrate er 11,8 %, og andelen fattige familier er 7,4 %; begge disse er lavere enn det nasjonale gjennomsnittet.[85] Per januar 2014 var arbeidsledighetsandelen 5,3 %.[86]

Hjemløshet[rediger | rediger kilde]

Hjemløshet har vært et kronisk og kontroversielt problem i San Francisco siden tidlig på 1970-tallet, da psykisk syke pasienter ble deinstitusjonalisert på grunn av endringer som begynte på 1960-tallet da Medicare og Medicaid ble innført.[87] Antall hjemløse i San Franciscos gater anslås til å være mellom 6 500 og 13 500.[88] Byen antas å ha det høyeste antallet hjemløse per innbygger blant alle større amerikanske byer.[89][90] Andelen rapportert voldelig kriminalitet og eiendomskriminalitet i 2009 (respektivt 736 og 4 262 hendelser per 100 000 innbyggere)[91] er noe lavere enn for andre amerikanske byer av tilsvarende størrelse.[92]

Språk og alder[rediger | rediger kilde]

Per 2010 snakket 54,58 % (411 728) av San Franciscos innbyggere eldre enn 5 år engelsk som morsmål, mens 18,6 % (140 302) snakket kinesisk, 11,68 % (88 147) spansk, 3,42 % (25 767) tagalog, 1,86 % (14 017) russisk, 1,45 % (10 929) vietnamesisk, 1,05 % (7 895) fransk, 0,9 % (6 777) japansk, 0,88 % (6 624) koreansk, 0,56 % (4 215) tysk, 0,53 % (3 995) italiensk, og stillehavsspråk ble talt av 0,47 % (3 535) av befolkningen eldre enn 5 år. Totalt 45,42 % (342 693) av San Franciscos befolkning hadde et annet morsmål enn engelsk.[93]

Aldersfordelinga i byen var som følger: 107 542 personer (13,4 %) under 18, 77 664 personer (9,6 %) mellom 18 og 24, 301 802 personer (37,5 %) mellom 25 og 44, 208 403 personer (25,9 %) mellom 45 og 64, og 109 842 personer (13,6 %) eldre enn 65. Medianalderen var 38,5 år. Per 100 kvinner var det 102,9 menn. Per 100 kvinner eldre enn 18 var det 102,8 menn.[94]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

San Francisco har en mangfoldig tjenesteøkonomi med en stor variasjon av profesjonelle tjenester, deriblant finansielle tjenester, turisme og høyteknologi.[95] I 2012 arbeidet rundt 25 % av arbeidere med profesjonelle forretningstjenester, 16 % arbeidet i det offentlige, 15 % med fritid og reiseliv, 11 % i utdanning og helsetjenester og 9 % i finansielle tjenester.[95] I 2013 var BNP-en til San Francisco–Oakland–Hayward, CA Metropolitan Statistical Area (San Francisco og fire omkringliggende fylker) på 388,3 milliarder.[96]

California Street i Financial District.

Arven etter gullrushet i California gjorde San Francisco til det fremste bank- og finanssenteret på vestkysten i det tidlige tjuende århundret.[97] Montgomery Street i Financial District ble kjent som «Vestens Wall Street», og er beliggenheten til Federal Reserve Bank of San Francisco, Wells Fargos hovedkvarter og den nå nedlagte børsen Pacific Exchange.[97] Bank of America ble grunnlagt i San Francisco, og bygde på 1960-tallet skyskraperen 555 Montgomery Street som sitt hovedkvarter. Mange finansinstitusjoner, flernasjonale banker og risikokapitalfirmaer er basert i eller har regionale hovedkvarter i byen. Med over 30 internasjonale finansinstitusjoner,[98] seks Fortune 500-firmaer,[99] og en stor profesjonell støttestruktur – deriblant juridiske selskaper, PR-selskaper, arkitektur- og designselskaper – regnes San Francisco som en «alpha»-verdensby,[100] og ble i september 2014 rangert på 5. plass i Global Financial Centres Index.[101]

Alcatraz får halvannen million besøkende årlig.[102]

Turisme er en av byens viktigste private sektorer,[103] og står for mer enn én av sju jobber i byen.[104] Byen blir ofte framstilt i musikk, film og populærkultur, noe som har ført til at den og dens severdigheter har blitt verdenskjente. San Francisco er den femte mest besøkte byen av utenlandske turister i USA,[105] og er i følge Euromonitor International den 43. mest besøkte byen i verden.[106] Mer enn 16,9 millioner turister kom til San Francisco i 2013, og brukte 9,4 milliarder dollar i byen.[107] Med mange hoteller og et konferansesenter i verdensklasse med Moscone Center er San Francisco en populær destinasjon for årlige konferanser og konvensjoner.[108]

Siden 1990-tallet har San Franciscos økonomi blitt diversifisert fra primært finans og turisme mot de voksende feltene høyteknologi, bioteknologi og medisinsk forskning.[104] Teknologijobber utgjorde bare 1 % av jobbene i San Francisco i 1990, og vokste til 4 % i 2010 og estimerte 8 % ved slutten av 2013.[109] San Francisco ble et episenter for internettbaserte gründerfirmaer under dotcom-bobla på 1990-tallet og den senere sosiale medier-boomen mot slutten av 2000-tallet.[110] Siden 2010 har San Francisco opplevd en økende andel investeringer fra risikokapitalister i forhold til nærliggende Silicon Valley, med 423 finansieringer med en verdi på 4,58 milliarder dollar i 2013.[111][112][113] I 2004 godkjente byen et lønnsskatteunntak for bioteknologifirmaer[114] for å stimulere vekst i nabolaget Mission Bay, hvor et campus og sykehus fra University of California, San Francisco (UCSF) ligger. Mission Bay er hjem til California Institute for Regenerative Medicine, California Institute for Quantitative Biosciences og Gladstone Institutes,[115] samt mer enn 40 andre bioteknologiselskaper i privat sektor.[116]

Skip ligger til kai ved Pier 3, med skyskraperne i Financial District i bakgrunnen.

Den største arbeidsgiveren i San Francisco er byen selv, som er arbeidsgiver for 5,3 % (over 25 000 personer) av byens befolkning, etterfulgt av UCSF med over 22 000 ansatte. På tredjeplass, med 1,8 % (over 8 500 personer), ligger California Pacific Medical Center, som er den største arbeidsgiveren i privat sektor.[117] Små firmaer med færre enn 10 ansatte og enkeltpersonsforetak utgjør 85 % av byens bedrifter,[118] og antallet innbyggere som er ansatt for firmaer med mer enn 1 000 ansatte har blitt halvert siden 1977.[37]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Innenfor sport har byen fotballaget San Francisco 49ers og baseballaget San Francisco Giants. Byen hadde tidligere toppklubber innen basketball og ishockey, men disse ble flyttet til henholdsvis Oakland, på den andre siden av San Francisco-bukta, og San José, i sørenden av den samme bukta.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d «Annual Estimates of the Resident Population for Counties: April 1, 2010 to July 1, 2013» (engelsk). United States Census Bureau. 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  2. ^ «2000 Census: US Municipalities Over 50,000: Ranked by 2000 Density» (engelsk). Demographia. 2001. Besøkt 27. august 2014. 
  3. ^ a b «http://www.sfmuseum.org/hist6/founding.html» (engelsk). San Francisco Water. oktober 1926. Besøkt 27. august 2014. 
  4. ^ Owen Cochran Coy (1919). Guide to the County Archives of California. Sacramento, California: California Historical Survey Commission. s. 409. 
  5. ^ a b Renee Montagne (11. april 2006). «Remembering the 1906 San Francisco Earthquake» (engelsk). National Public Radio. Besøkt 27. august 2014. 
  6. ^ a b Gordon Chappell (28. august 2007). «Port of Embarkation Essay—World War II in the San Francisco Bay Area» (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  7. ^ «Top Domestic/International Destinations for U.S. Travelers» (engelsk). Hotel Price Index. Besøkt 27. august 2014. 
  8. ^ Suzanne Stewart og Adrian Praetzellis (november 2003). «Archaeological Research Issues for the Point Reyes National Seashore – Golden Gate National Recreational Area» (PDF) (engelsk). National Park Service. Besøkt 27. august 2014. 
  9. ^ «Visitors: San Francisco Historical Information» (engelsk). City and County of San Francisco. Arkivert fra originalen 1. mars 2006. Besøkt 27. august 2014. 
  10. ^ «From the 1820s to the Gold Rush» (engelsk). San Francisco News Letter. Besøkt 27. august 2014. 
  11. ^ «History of Yerba Buena Gardens» (engelsk). Yerba Buena Gardens. Arkivert fra originalen 2. oktober 2013. Besøkt 27. august 2014. 
  12. ^ a b c d e f Peter Booth Wiley (2000). National trust guide- San Francisco: America’s guide for architecture and history travelers. New York: John Wiley & Sons, Inc. ISBN 978-0-471-19120-9. OCLC 44313415. 
  13. ^ Surdeigsbrød var et kjennetegn på utforskere og gullgravere i det 19. århundre. Det ble et ikonisk symbol på San Francisco, og er fortsatt et kjennetegn i bybildet i dag. Peter Tamony (1973). «Sourdough and French Bread». Western Folklore (engelsk). doi:10.2307/1498306. 
  14. ^ a b Rand Richards (1992). Historic San Francisco: A Concise History and Guide. Heritage House. ISBN 978-1-879367-00-5. OCLC 214330849. 
  15. ^ Ron Harris (14. november 2005). «Crews Unearth Shipwreck on San Francisco Condo Project» (engelsk). Construction Equipment Guide. Besøkt 27. august 2014. 
  16. ^ a b c «Historical Census Statistics On Population Totals By Race, 1790 to 1990, and By Hispanic Origin, 1970 to 1990, For Large Cities And Other Urban Places In The United States» (engelsk). United States Census Bureau. Besøkt 27. august 2014. 
  17. ^ «Under Three Flags» (PDF) (engelsk). National Park Service. november 2004. Besøkt 27. august 2014. 
  18. ^ «1906 Earthquake: Fire Fighting» (engelsk). National Park Service. 24. desember 2003. Besøkt 27. august 2014. 
  19. ^ «Casualties and damage after the 1906 Earthquake» (engelsk). U.S. Geological Survey. 25. januar 2008. Besøkt 27. august 2014. 
  20. ^ «1906 Earthquake and the Army» (engelsk). National Park Service. 25. august 2004. Besøkt 27. august 2014. 
  21. ^ «Jack London Writes of the 1906 San Francisco Earthquake and Fire» (engelsk). Virtual Museum of the City of San Francisco. 5. mai 1906. Besøkt 27. august 2014. 
  22. ^ «Our Mission | SPUR» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  23. ^ Tricia O'Brien (2008). San Francisco's Pacific Heights and Presidio Heights (engelsk). Arcadia Publishing. ISBN 978-0-7385-5980-3. Besøkt 30. august 2014. 
  24. ^ Michael Maurice O'Shaughnessy (1934). «M.M. O'Shaughnessy Employed as City Engineer» (engelsk). The Virtual Museum of the City of San Francisco. Besøkt 30. august 2014. 
  25. ^ «San Francisco Gold Rush Banking - 1849» (engelsk). The San Francisco Examiner. 15. oktober 1935. Besøkt 30. august 2014. 
  26. ^ Eric Fang (februar 1999). «Urban Renewal Revisited» (engelsk). SPUR. Arkivert fra originalen 17. mai 2012. Besøkt 30. august 2014. 
  27. ^ Jasper Rubin (1. november 1999). «The Decline of the Port» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  28. ^ Egon Terplan (7. juni 2010). «Organizing for Economic Growth» (engelsk). SPUR. Besøkt 30. august 2014. 
  29. ^ James Willis, Jerry Habib og Jeremy Brittan (19. april 2004). «San Francisco Planning Department Census Data Analysis» (PPT) (engelsk). San Francisco State University. Arkivert fra originalen 18. juli 2011. Besøkt 30. august 2014. 
  30. ^ Torri Minton (20. september 1998). «Race Through Time» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  31. ^ «American Experience: Summer of Love» (engelsk). PBS. 14. mars 2007. Besøkt 30. august 2014. 
  32. ^ «History in San Francisco» (engelsk). Frommer's. Besøkt 30. august 2014. 
  33. ^ «Transamerica Pyramid» (engelsk). Transamerica Corporation. Besøkt 30. august 2014. 
  34. ^ Kevin Fagan (4. august 2006). «S.F.'s Homeless Aging on the Street / Chronic health problems on the rise as median age nears 50» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  35. ^ Evelyn Nieves (5. november 2000). «Mission District Fights Case of Dot-Com Fever» (engelsk). The New York Times. Besøkt 30. august 2014. 
  36. ^ Carl Nolte (30. august 2014). «High-rises are a sign of the times in changing San Francisco» (engelsk). San Francisco Chronicle. 
  37. ^ a b Ted Egan (3. april 2006). «City and County of San Francisco: An Overview of San Francisco's Recet Economic Performance» (PDF) (engelsk). ICF Consulting. Arkivert fra originalen 1. februar 2009. Besøkt 30. august 2014. 
  38. ^ Carolyn Said (29. november 2005). «Main Street fights Chain Street» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 11. januar 2015. 
  39. ^ Katia hetter (24. mars 2004). «Supervisors OK limits on chain-store expansion» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 11. januar 2015. 
  40. ^ «Proposition G: Limitations on Formula Retail Stores» (engelsk). Smart Voter. Besøkt 11. januar 2015. 
  41. ^ a b «Made in San Francisco: Manufacturing a comeback» (engelsk). San Francisco Business Times. Renée Frojo. Besøkt 11. januar 2015. 
  42. ^ Tom Graham (7. november 2004). «Peak Experience» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  43. ^ Henry K. Lee (16. januar 1997). «Mount Davidson Cross Called Landmark by Panel» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 30. august 2014. 
  44. ^ Charles Smith (15. april 2006). «What San Francisco didn't learn from the '06 quake» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  45. ^ Robert Selna (29. juni 2008). «S.F. leaders ignore weak buildings' quake risk» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  46. ^ «Liquefaction Damage In The Marina District From The 1989 Loma Prieta Earthquake» (PDF) (engelsk). California Geological Survey. Besøkt 31. august 2014. 
  47. ^ Matt Baume (14. april 2010). «The Lure of the Creeks Buried Beneath San Francisco’s Streets» (engelsk). Streetsblog San Francisco. Besøkt 31. august 2014. 
  48. ^ «History of San Francisco Chinatown» (engelsk). Chinatown San Francisco. Besøkt 31. august 2014. 
  49. ^ «Chinatown/Grant Avenue» (engelsk). sanfranciscodays.com. Arkivert fra originalen 15. juni 2011. Besøkt 31. august 2014. 
  50. ^ «Depicting Otherness: Images of San Francisco's Chinatown» (engelsk). College Street Journal. 11. oktober 2002. Besøkt 31. august 2014. 
  51. ^ «San Francisco: The Haight» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  52. ^ «Haight-Ashbury Journal; Love and Hate Linger In Ex-Hippie District» (engelsk). The New York Times. 13. oktober 1988. Besøkt 31. august 2014. 
  53. ^ «San Francisco: The Marina» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  54. ^ Lauren Anderson. «Mission District History» (engelsk). Filmen Quality of Lifes offisielle nettsted. Besøkt 31. august 2014. 
  55. ^ «San Francisco: The Castro» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  56. ^ Lindsey Dillon (8. februar 2011). «Redevelopment and the Politics of Place in Bayview-Hunters Point» (PDF) (engelsk). University of California. Besøkt 31. august 2014. 
  57. ^ Susan Sward (16. desember 2001). «The Killing Streets / A Cycle of Vengeance / Blood Feud / In Bayview-Hunters Point, a series of unsolved homicides has devastated one of S.F.'s most close-knit communities» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 31. august 2014. 
  58. ^ Andrew Chow (22. mars 2002). «Dismal APA Turnout at First Redistricting Meetings». Asian Week. 
  59. ^ Carl Nolte (19. august 2005). «Fog Heaven: The sun will come out tomorrow. Or maybe not. It's summer in the city, and that means gray skies.» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 9. januar 2015. 
  60. ^ Barbara Mikkelson (26. september 2007). «And Never the Twain Shall Meet» (engelsk). Snopes.com. Besøkt 9. januar 2015. 
  61. ^ «Climate of San Francisco» (engelsk). Golden Gate Weather Services. 2007. Besøkt 9. januar 2015. 
  62. ^ «Coolest US Cities in Summer» (engelsk). Current Results. Besøkt 9. januar 2015. 
  63. ^ «Harold Gilliam» (engelsk). Bay Nature. 1. juli 2002. Besøkt 9. januar 2015. 
  64. ^ a b c d e f «NowData - NOAA Online Weather Data» (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 9. januar 2015. 
  65. ^ «San Francisco Snowfall» (engelsk). Golden Gate Weather Services. Besøkt 9. januar 2015. 
  66. ^ Peter Hartlaub (29. november 2012). «Blizzard of awesome: The San Francisco snowfall of 1976» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 9. januar 2015. 
  67. ^ «San Fran Mission Dolore, California (047772) Period of Record General Climate Summary – Temperature» (engelsk). Western Regional Climate Center. 2010. Besøkt 9. januar 2015. 
  68. ^ «Station Name: CA SAN FRANCISCO DWTN» (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 9. januar 2015. 
  69. ^ «San Francisco/Mission Dolores, CA Climate Normals 1961-1990» (engelsk). National Oceanic and Atmospheric Administration. Besøkt 9. januar 2015. 
  70. ^ Campbell Gibson (juni 1998). «Population of the 100 Largest Cities and Other Urban Places in the United States» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 9. januar 2015. 
  71. ^ «2010 Census Interactive Population Search» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 9. januar 2015. 
  72. ^ «Metropolitan and Micropolitan Statistical Areas» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 9. januar 2015. 
  73. ^ a b «Interactive Mapping the Census» (engelsk). Washington Post. Besøkt 9. januar 2015. 
  74. ^ a b c d e «QuickFacts: San Francisco County, California» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 9. januar 2015. 
  75. ^ a b c «GCT-PH1 – Population, Housing Units, Area, and Density: 2010 – County – Census Tract» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 9. januar 2015. 
  76. ^ «Training and Education /PET» (engelsk). Filipino-American Law Enforcement Officers Association. 2009. Besøkt 9. januar 2015. 
  77. ^ «The brainpower of America's largest cities» (engelsk). bizjournals.com. 2006. Besøkt 10. januar 2015. 
  78. ^ Michael Winter (9. juni 2010). «New measure ranks San Francisco the 'smartest' U.S. city» (engelsk). USA Today. Besøkt 10. januar 2015. 
  79. ^ Gary Gates (oktober 2006). «Same-sex Couples and the Gay, Lesbian, Bisexual Population: New Estimates from the American Community Survey» (PDF) (engelsk). The Williams Institute, UCLA School of Law. Arkivert fra originalen 2. juli 2007. Besøkt 10. januar 2015. 
  80. ^ «Gay and Lesbian Families in the United States: Same-Sex Unmarried Partner Households» (PDF) (engelsk). Human Rights Campaign. Arkivert fra originalen 13. april 2008. Besøkt 10. januar 2015. 
  81. ^ «Median Household Income (In 2003 Inflation-adjusted Dollars) (Place Level)» (engelsk). Bureau of the Census. Arkivert fra originalen 23. mars 2008. Besøkt 10. januar 2015. 
  82. ^ Claire Obusan (12. mars 2006). «Top Ten Billionaire Cities» (engelsk). Forbes. Besøkt 10. januar 2015. 
  83. ^ Tyche Hendricks (22. juni 2006). «Rich City Poor City: Middle-class neighborhoods are disappearing from the nation's cities, leaving only high- and low-income districts, new study says.» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 10. januar 2015. 
  84. ^ «Families Struggle To Stay: Why Families are Leaving San Francisco and What Can Be Done» (PDF) (engelsk). Coleman Advocates for Children & Youth. 1. mars 2006. Arkivert fra originalen 15. april 2010. Besøkt 10. januar 2015. 
  85. ^ «2005–2009 American Community Survey 5-Year Estimates – Data Profile Highlights» (engelsk). Bureau of the Census. 2009. Arkivert fra originalen 3. januar 2011. Besøkt 10. januar 2015. 
  86. ^ «California's unemployment rate decreases to 8.1 percent» (PDF) (engelsk). State of California, Employment Development Department. 7. mars 2014. Besøkt 10. januar 2015. 
  87. ^ «Deinstitutionalization: A Psychiatric "Titanic"» (engelsk). PBS. Arkivert fra originalen 7. april 2014. Besøkt 10. januar 2015. 
  88. ^ Philip Matier og Andrew Ross (27. september 2010). «Homeless problem lingers as S.F. spends millions» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 10. januar 2015. 
  89. ^ «San Francisco Combats Homelessness with Innovation» (engelsk). PBS. 8. april 2005. Besøkt 10. januar 2015. 
  90. ^ Timothy Pratt (12. august 2005). «Critics say regional plan won't solve the problem» (engelsk). Las Vegas Sun. Besøkt 10. januar 2015. 
  91. ^ «Uniform Crime Reports: Table 6 Crime in the United States by Metropolitan Statistical Area, 2009» (engelsk). Federal Bureau of Investigation. 2009. Besøkt 10. januar 2015. 
  92. ^ «Uniform Crime Reports: Table 16 Crime in the United States by Metropolitan Statistical Area, 2009» (engelsk). Federal Bureau of Investigation. 2009. Besøkt 10. januar 2015. 
  93. ^ «Language Map Data Center» (engelsk). Modern Language Association. Besøkt 10. januar 2015. 
  94. ^ «Profile of General Demographic Characteristics: 2000» (engelsk). Bureau of the Census. Besøkt 10. januar 2015. 
  95. ^ a b «LMI for San Francisco-San Mateo-Redwood City MD, California» (engelsk). State of California, Employment Development Department. Besøkt 10. januar 2015. 
  96. ^ «Ecomonic Growth Widespread Across Metropolitan Areas in 2013» (PDF) (engelsk). Bureau of Economic Analysis. 16. september 2014. Besøkt 10. januar 2015. 
  97. ^ a b Federal Writers' Project of the Works Progress Administration of Northern California (2011). San Francisco in the 1930s: The WPA Guide to the City by the Bay (engelsk). University of California Press. s. 114. ISBN 978-0-520-26880-7. 
  98. ^ «San Francisco: Economy» (engelsk). City-Data.com. Besøkt 10. januar 2015. 
  99. ^ «Fortune 500» (engelsk). Fortune. Besøkt 10. januar 2015. 
  100. ^ «The World According to GaWC 2012» (engelsk). Globalization and World Cities Study Group and Network. 2012. Besøkt 10. januar 2015. 
  101. ^ «The Global Financial Centres Index 16» (PDF) (engelsk). Z/Yen Group. september 2014. Besøkt 10. januar 2015. 
  102. ^ «New Parts of Alcatraz Revealed to Public» (engelsk). National Public Radio. 22. mai 2006. Besøkt 10. januar 2015. 
  103. ^ Ryan Flinn (3. september 2010). «S.F. Tourism picks up, but spending stays flat» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 10. januar 2015. 
  104. ^ a b Rob Waters (19. mai 2009). «Biotech Jobs Germinate as San Francisco Diversifies Economy» (engelsk). Bloomberg. Besøkt 10. januar 2015. 
  105. ^ «Overseas Visitation Estimates for U.S. States, Cities, and Census Regions: 2012» (engelsk). Department of Commerce. august 2013. Besøkt 10. januar 2015. 
  106. ^ «Top 100 City Destinations Ranking» (engelsk). Euromonitor. 27. januar 2014. Besøkt 10. januar 2015. 
  107. ^ Eric Young (27. mars 2014). «San Francisco tourism spending set new record at $9.4 billion last year» (engelsk). San Francisco Business Times. Besøkt 10. januar 2015. 
  108. ^ «San Francisco Visitor Industry Statistics» (engelsk). San Francisco Travel. Besøkt 10. januar 2015. 
  109. ^ Jennifer Warburg (27. februar 2014). «Forecasting San Francisco’s Economic Fortunes» (engelsk). SPUR. Besøkt 11. januar 2015. 
  110. ^ Robert Selna (15. mai 2008). «New jobs, houses spur S.F. population in 2007» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 11. januar 2015. 
  111. ^ Russ Garland (27. februar 2014). «As Bay Area Investment Shifts North, Institutional Venture Partners Opens San Francisco Office» (engelsk). The Wall Street Journal. Besøkt 11. januar 2015. 
  112. ^ «Startup City: The Urban Shift in Venture Capital and High Technology» (engelsk). Martin Prosperity Institute, University of Toronto. 31. mars 2014. Besøkt 11. januar 2015. 
  113. ^ Richard Florida (8. september 2012). «San Francisco's urban tech boom» (engelsk). San Francisco Chronicle. Besøkt 11. januar 2015. 
  114. ^ Eric Young (4. mai 2010). «S.F. extends biotech payroll tax exemption» (engelsk). San Francisco Business Times. Besøkt 11. januar 2015. 
  115. ^ «Life Sciences & Biotech» (engelsk). San Francisco Center for Economic Development. Besøkt 11. januar 2015. 
  116. ^ «Mayor Lee Announces New Biotech Incubator in Mission Bay» (engelsk). Office of the Mayor, City and County of San Francisco. 10. september 2012. Besøkt 11. januar 2015. 
  117. ^ «Statistical Section» (engelsk). City and County of San Francisco. 2013. Besøkt 11. januar 2015. 
  118. ^ Aldrich M. Tan (12. april 2006). «San Francisco is gateway city for immigrants and Silicon Valley Technology» (engelsk). Fog City Journal. Besøkt 11. januar 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:San Francisco – bilder, video eller lyd