Nasjonalforeningen for folkehelsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonalforeningen for folkehelsens logo.jpg
TypeForening
Org.nummer938 429 863
StiftetJuni 1910
LandNorge
HovedkontorOscars gt. 36 B
OpprinnelseDen norske Nationalforening mot Tuberkulosen[1]
GeneralsekretærMina Gerhardsen
VirkeområdeFolkehelse, demens, hjerte- og karsykdom, finansiering av forskning
Lokale leddHelselag og demensforeninger
Ansatte90
Nettstednasjonalforeningen.no

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig humanitær organisasjon som har som formål å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

Innsatsen er i hovedsak finansiert med innsamlede midler og gaver. Organisasjonen er også interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har over 500 lokallag over hele landet, fordelt på over 300 helselag og over 175 demensforeninger.

.[2]

Hovedoppgaver i dag[rediger | rediger kilde]

Hjerte- og karsykdommer[rediger | rediger kilde]

Hjerte- og karsykdommene er den mest utbredte dødsårsaken i Norge, og over 600 000 lever med en hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer forskning og arbeider for å forebygge disse sykdommene. Organisasjonen arrangerer ulike aktiviteter og bidrar til å gi helseinformasjon.

Demens[rediger | rediger kilde]

Over 77 000 mennesker i Norge er rammet av demens, og 300 000 nære pårørende er berørt. I dag finnes det ingen kur mot demens, og både demenssyke og pårørende lever med store belastninger. Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer forskning på demens, har aktiviteter og gir helseinformasjon.

Demenslinjen og Hjertelinjen[rediger | rediger kilde]

Demenslinjen og Hjertelinjen er Nasjonalforeningen for folkehelsens hjelpetelefoner for personer som har spørsmål om demens og hjerte- og karsykdommer. Demenslinjen, tlf. 23120040, og Hjertelinjen, tlf. 23120050, er betjent med spesialsykepleiere med taushetsplikt.

Lokalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Organisasjonens helselag og demensforeninger jobber med å tilrettelegge for bedre folkehelse for å forebygge hjerte- og karsykdommer og demens. De gir helseinformasjon, arrangerer aktiviteter og driver interessepolitisk arbeid for personer med demens og deres pårørende.

Eksempler på aktiviteter er tur- og trimgrupper, ulike møteplasser og trivselstiltak for eldre.

I demensforeningene er samtalegrupper, likepersonsarbeid, pårørendekurs og helsepolitisk arbeid viktige aktiviteter.

Mange av lokallagene deltar også i Nasjonalforeningens årlige aksjoner Hjerteuka om våren og Demensaksjonen om høsten. Aksjonene har som formål å samle inn penger til forskning og bidra til økt informasjon om Nasjonalforeningens to satsningsområder: Hjerte- og karsykdommer og demens.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen er en viktig bidragsyter til forskning på hjerte- og karsykdommer og demens. Siden 1960 har organisasjonen bidratt med over en milliard kroner til forskningen, hvorav 80 millioner til Nasjonalforeningen for folkehelsens eget demensforskningsprogram. Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerteforskningspris og demensforskningspris utdeles årlig til forskere som har gjort en særlig innsats.

Helsepolitisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen jobber aktivt både lokalt og sentralt med å legge press på myndighetene i spørsmål vedrørende fysisk aktivitet, kosthold og bedre demensomsorg.

Organisasjonen arbeider for at kommuner, fylker og statlige myndigheter skal prioritere forebyggende tiltak for å forebygge hjerte- og karsykdommer og demens. Den arbeider også for at myndighetene skal styrke forskningen på hjerte, kar- og demenssykdommer.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsens organisatoriske grunnelement er lokallagene, fordelt på helselag og demensforeninger. Lokallagene i et fylke danner et fylkeslag. Styret i fylkeslaget velges på det årlige fylkesårsmøtet.

Organisasjonens øverste organ er landsmøtet, som samles hvert fjerde år. Nasjonalforeningen for folkehelsens øverste organ utenom landsmøtet er landsstyret, og når landsstyret ikke er samlet er det sentralstyret. Siden juni 2018 har professor emeritus i medisin Stein Evensen, vært leder av sentralstyret.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har to fagrådgivende organ, Hjerte- og karrådet og Demensrådet, som gir organisasjonenes myndighetsorgan råd i spørsmål vedrørende fagområdene hjerte- og karsykdommer og demens.

Nasjonalforeningen for folkehelsen har fylkeskontor i de ulike regionene i landet. Hovedkontoret er plassert i Oslo.

Historie[rediger | rediger kilde]

På begynnelsen av 1900-tallet var tuberkulose den vanligste dødsårsaken i Norge, og det var behov for en organisert og enhetlig innsats mot sykdommen. Nasjonalforeningen for folkehelsen ble stiftet i 1910 som et svar på denne utfordringen, under navnet Den norske Nationalforening mot Tuberkulosen for Folkehelsen. Da Nasjonalforeningen feiret sitt 50-årsjubileum i 1960 bar foreningen fortsatt sitt fulle navn («mot Tuberkulosen for Folkehelsen»).[3]

Overlege Klaus Hanssen var initiativtager og foreningens første formann.

Med et storstilt folkeopplysningsarbeid om hygiene, utdanning av sykepleiere og opprettelsen av tuberkulosehjem og sanatorier, bidro Nationalforeningen for folkehelsen sterkt til at tuberkulosen langt på vei ble utryddet i Norge i løpet av første halvdel av 1900-tallet. På samme tid var Nationalforeningen for folkehelsen pionér i det generelle arbeidet for folkehelsen, med opprettelsen av skolebarnundersøkelser og kontrollstasjoner for gravide, spedbarn og småbarn, de senere helsestasjonene.

Ettersom velstanden i Norge økte dukket det opp nye trusler mot folkehelsen. Dødeligheten av tuberkulosen gikk fra 1910 til 1950 ned fra 238 til 29 per 100 000, men samtidig økte dødeligheten som følge av hjerte- og karsykdommer fra 147 til 309 per 100 000. Dette sammenfalt med at Nasjonalforeningen for folkehelsen etter andre verdenskrig besluttet å jobbe for den generelle folkehelsen, med et særlig fokus på eldres helse og velferd. Hjerte- og karsykdommene pekte seg raskt ut som den største trusselen knyttet til moderne livsstil, og dette ble organisasjonens nye store sak fra 1950-tallet og framover.

Organisasjonens første lokallag for «pårørende til aldersdemente», dagens demensforeninger, ble opprettet tidlig på 1990-tallet. I dag er rollen som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende sentral i organisasjonens arbeid.

Under TV-aksjonen 2013, som gikk til Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid for demenssaken, ble det samlet inn 229 millioner. Disse midlene har gitt et kraftig løft til organisasjonens innsats for forskning på demens og tiltak som gir økt kunnskap om demens i befolkningen og bedre livskvalitet for personer med demens og deres pårørende.

Finansiering[rediger | rediger kilde]

Nasjonalforeningen for folkehelsen finansierer hovedsakelig sitt arbeid med innsamlede midler fra medlemmer og givere, med lite offentlig støtte. Organisasjonen er medlem av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Historie
  2. ^ «Om Nasjonalforeningen». Nasjonalforeningen for folkehelsen (norsk). Besøkt 11. desember 2018. 
  3. ^ Erichsen, Rolv Werner; Nasjonalforeningen for folkehelsen (1960). Streif fra Nasjonalforeningens 50-årige historie: Nasjonalforeningen mot tuberkulosen for folkehelsen 1910 - 29. juni - 1960. Oslo: Aschehoug. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]