Edvard VII av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Edvard VII

Edvard VII (Albert Edvard, før han ble konge kalt Albert; født 9. november 1841Buckingham Palace i London, død 6. mai 1910 samme sted) var konge av Storbritannia fra 1901 til 1910, og keiser av India i samme periode.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Edvard VII var sønn av dronning Victoria av Storbritannia. Hans far, prins Albert, tilhørte slekten Sachsen-Coburg-Gotha, og Edvard ble dermed den første britiske monarken av denne slekten på tronen. Han var utnevnt til prinsen av Wales fra en månet etter fødsel, den 8. desember 1841.

Prinsen av Wales[rediger | rediger kilde]

Som arving til den britiske trone fikk Edward en streng oppdragelse av sine foreldre. Prins Albert tilrettela et strengt utdannelsesforløp for Edvard fra da han var syv år gammel. Han levde ikke opp til sine foreldres krav; de var skuffete over hans studier.

Edvard besøkte som den første prins av Wales Nordamerika i 1860. Hans besøk var en stor suksess.

Kort etter sin hjemkomst innledet han en affære med en irsk skuespillerinne, noe som sjokkerte hans foreldre. Prins Albert, som var sykdomsrammet, besøjte Edvard for å ta en alvorsprat med ham. Kort etter døde han, og Victoria gav Edvard skylden for hans død.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den 10. mars 1862 giftet han seg med prinsesse Alexandra av DanmarkWindsor slott.

Ekteskapet møtte en del motstand blant Edvards mange tyske slektninger, ettersom Danmark og de tyske stater i Det tyske forbund var uenige om hertugdømmene Slesvig-Holstens tilhørsforhold.

Dronning Victoria hadde poengtert at ekteskapet var av upolitisk karakter, og hadde selv hatt reservationer omkring Alexandra på grunn av hennes danske bakgrunn. Likeledes var Victoria ikke glad for Alexandras familie, som hun anså for å være umoralsk. Alexandra ble valgt fordi hun likevel ble ansettt at hun var den best egnede blant et begrenset antall prinsesser.

Bryllupet ble en kjempeaffære, og store folkemengder var på gaten for å hylle det unge par. Der var imidlertid en del mislyd, da dronning Victoria, som var i sorg over prins Alberts død i 1861, valgte å holde bryllupet på Windsor i stedet for i London.

Edvard og Alexandra fikk som bolig Marlborough House i London og Sandringham House i Norfolk. Sistnevnte lot Edward ombygge og det ble parets egentlige hjem. Prins Albert hadde kjøpt eiendommen spesifikt til sin eldste sønn.

Edvard var svært begeistret for selskapelighet og det ble avholdt mange fester og sosiale sammenkomster i parets hjem.

De fikk seks barn:

Konge[rediger | rediger kilde]

Edvard var prins av Wales (tronarving) i nesten 60 år. Ikke før hans mors død 22. januar 1901 ble han konge. Selv om Edvard hele livet hadde blitt kalt Albert, tok han navnet Edvard VII som konge, fordi hans mor etter sin manns død hadde bestemt at ingen monark skulle bære navnet Albert som kongenavn. 9. august 1902 ble han kronet i Westminster Abbey.

Edvard ble 3. oktober 1874 utnevnt til storkors med kjede av St. Olavs Orden.

Edvard VIIs regjeringstid ble imidlertid kort. Litt over ni år etter at han besteg tronen, døde han den 6. mai 1910, 68 år gammel.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Edvard VII av Storbritannia – stamtavle i tre generasjoner
Edvard VII av Storbritannia Far:
Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Farfar:
Ernst I av Sachsen-Coburg-Gotha
Farfars far:
Franz Friedrich av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Farfars mor:
Augusta Reuss av Ebersdorf og Lobenstein
Farmor:
Louise av Gotha
Farmors far:
August av Sachsen-Gotha-Altenburg
Farmors mor:
Louise Charlotte av Mecklenburg-Schwerin
Mor:
Victoria av Storbritannia
Morfar:
Edward August av Kent og Strathearn
Morfars far:
Georg III av Storbritannia
Morfars mor:
Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
Mormor:
Victoria av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Mormors far:
Francis Frederick av Sachsen-Coburg-Saalfeld
Mormors mor:
Auguste Reuss av Ebersdorf og Lobenstein
Edvard VII av Storbritannia
Gren av Huset Wettin
Født: 9. november 1841 Død: 6. mai 1910


Titler som regent
Forgjenger :
Viktoria


Konge
av Det forente kongeriket Storbritannia og Irland

Keiser av India

22. januar 1901 – 6. mai 1910
Etterfølger :
Georg V
Britisk kongelighet
Forgjenger :
Prinsesse Victoria
Princess Royal


Arving til tronen
som tronfølger

1841–1901
Etterfølger :
Prins George,
hertug av Cornwall

ble senere kong Georg V
Ingen tittelholdere
Siste tittelholder:
Prins George,
hertug av Cornwall

ble senere kong Georg IV


Prins av Wales
1841–1901
Ingen tittelholdere
Neste tittelholder
Prins George,
hertug av Cornwall

senere kong Georg V


Engelsk adel
Ingen tittelholdere
Siste tittelholder:
Prins Georg,
hertug av Cornwall

senere kong Georg IV


Hertug av Cornwall
1841–1901
Etterfølger :
Prins Georg,
hertug av York

senere kong Georg V
Skottlands adelskalender
Ingen tittelholdere
Siste tittelholder:
Prins George,
hertug av Rothesay

senere kong Georg IV


Hertug av Rothesay
1841–1901
Etterfølger :
Prins George,
hertug av York

senere kong George V
Britisk adel
Ny opprettelse Jarl av Dublin
3. opprettelse
1850–1901
Innlemmet i kronen
Frimurerembete
Forgjenger :
George Robinson
Marki av Ripon


Stormester, United
Grand Lodge of England

1874–1901
Etterfølger :
Prins Arthur,
hertug av Connaught
og Strathearn
Ærestitler
Ingen tittelholdere
Siste tittelholder:
Albert av Sachsen-Coburg-Gotha


Stormester av Order of the Bath
1897–1901
Etterfølger :
Prins Arthur,
hertug av Connaught
og Strathearn

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Edward VII of the United Kingdom – bilder, video eller lyd