Hege Riise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hege Riise
Hege Riise (2017).jpg
Født18. juli 1969[1]Rediger på Wikidata (52 år)
LørenskogRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller, fotballtrenerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets Kniksen (1995), Kniksens hederspris (2004), Idrettsgallaens hederspris (2016)Rediger på Wikidata
Høyde165 cm
PosisjonMidtbanespiller
FatningLagt opp
Ungdomsklubb
År Klubber
Klubber*
År Klubber
1989–1995​ Setskog/Høland
1995–1997​ Nikko Securities
1998–1999​ Setskog/Høland
2000​ Asker
2001–2003​ Carolina Courage
2004–2006​ Team Strømmen
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1990–2004 Norge 188 (58)
Trenerkarriere
År
 Klubber
2006–2008
2009–2011
2011–2015
2016–2020
2021		 Team Strømmen
USA (assistent)
LSK Kvinner (sportssjef)
LSK Kvinner (Hovedtrener)
England
Hege Riise på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 19. januar 2021.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 19. januar 2021.

Hege Riise (født 18. juli 1969 i Lørenskog) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hun ble 19. januar 2021 ny hovedtrener for Englands kvinnelandslag i fotball.[2] Hege Riise er (per oktober 2020) den norske landslagsspilleren, uansett kjønn, med flest A-landskamper. Hun har tilsammen spilt 188 landskamper og scoret 58 mål. Hun ble kåret til VMs beste spiller i 1995.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Hege Riise begynte å spille fotball da hun var seks år gammel. Da spilte hun sammen med et guttelag i flere år, men etter hvert som hun ble eldre, måtte hun gå over til et jentelag og byttet derfor som 14-åring. Da hun var 14–15 år, ble hun med på kretslaget. Hun debuterte for Setskog/Høland i den øverste divisjonen i fotball for kvinner i 1989. Riise ble sitt lags toppscorer det året med 12 mål. I 1990 debuterte hun på landslaget, den 23. juli, da Norge slo Canada 2-0 i Winnipeg. Riise var også med på de to påfølgende kampene i Winnipeg, mot USA. Hun scoret sitt første landslagsmål i den andre kampen mot USA, da Norge tapte 2-4. I serien ble hun nest best på toppscorerlisten, to mål bak tyske Petra Bartelmann som spilte for Asker.

Riise ble tatt ut til VM i 1991, det første offisielle, der hun var med på å vinne sølv. Hun spilte alle kampene, og fikk notert seg ett mål, mot New Zealand. I 1992 greide hun og klubblaget å komme på andreplass i serien, etter at de året før hadde en fjerdeplass. Før det var femteplass klubbens beste plassering. Senere samme år greide Setskog/Høland å slå Asker 3-0 i NM-finalen, der Riise scoret 2-0-målet.

I 1993 ble Hege Riise med til EM i Italia. Hun ble byttet inn i semifinalen mot Danmark, men spilte hele finalen. Mesterskapet hadde på det daværende tidspunktet bare semifinale og finale. De to kampene og en treningskamp mot Sverige var de eneste tre kampene Riise spilte på landslaget det året. Hun hadde også få mål i serien, og det kan ha dreid seg om en skade som satte henne tilbake. I 1994 var Riise tilbake på landslag og klubblag igjen.

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

Hege Riise deltok i VM i fotball for kvinner 1995. Her scoret hun mål i samtlige kamper bortsett fra semifinalen mot USA. Hun ble ikke toppscorer (det ble Ann Kristin Aarønes), men vant Adidas-gullballen. Hun ble turneringens nest mestscorende i tillegg. Riise scoret turneringens nest siste mål da Norge slo Tyskland 2-0.

Riise fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble en av flere norske spillere som ble tilbudt plass i den profesjonelle japanske ligaen. Hun ble i Nikko i to år sammen med flere landslagskollegaer. Etter at den japanske ligaen gikk sammen[klargjør] i 1998, flyttet hun tilbake til Norge og Setskog-Høland, der hun spilte i to sesonger. Deretter meldte Riise overgang til Asker foran 2000-sesongen, og hjalp laget til å vinne cupen. Samme år, og med noe mer oppmerksomhet, var Hege Riise med på å vinne OL-gull med landslaget. Hege Riise spilte samtlige kamper, inkludert finalen.[3] Riise fikk tilbud om plass i den nystartede amerikanske proffserien WUSA, der hun ble i Carolina Courage i tre år.

I 2003 ble hun kåret til tidenes beste norske kvinnelige fotballspiller. I 2004 ble hun tildelt Kniksens hederspris.[trenger referanse]

Riise kom tilbake til Norge og fortsatte å spille etter at WUSA ble nedlagt, da for Team Strømmen. Lørdag 28. oktober 2006 spilte hun sin siste kamp på toppnivå i en alder av 37 år. I 2007 og 2008 var Riise trener for laget, men i 2009 ble hun tilbudt posisjon som assistenttrener for USAs kvinnelandslag. Hun takket ja, og ble der ut 2011, men valgte deretter å takke nei til videre spill, og ble heller sportssjef i LSK Kvinner.

På Idrettsgallaen 2016 ble hun tildelt Idrettsgallaens hederspris.[4]

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Lag som spiller[rediger | rediger kilde]

  • Seriespill
    • Gull: Japan:1996 og 1997, USA: 2002
    • Sølv: 1992, 2005
  • Cup
    • Gull: 1992, 2000, Japan: 1996 og 1997, USA: 2002
    • Sølv: 2005

Lag som trener[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna player ID 1594, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Hagen, Mathias (19. januar 2021). «Riise klar for England: – En fantastisk mulighet». NRK. Besøkt 19. januar 2021. 
  3. ^ Olympic Football Tournaments Sydney 2000 - Women - FIFA.com
  4. ^ «Hege Riise: – Jeg er ikke overrasket, jeg er sjokka». www.rb.no. Besøkt 9. januar 2016. 
  5. ^ 1993: Hege Riise - FIFA

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hege_Riise&oldid=21674659»