Hege Riise

Hege Riise
Født		18. juli 1969 (51 år) Lørenskog
Beskjeftigelse		Fotballspiller, fotballtrener
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Årets Kniksen (1995), Kniksens hederspris (2004), Idrettsgallaens hederspris (2016)
Høyde		165 cm
Posisjon		Midtbanespiller
Fatning		Lagt opp
Ungdomsklubb
År		Klubber
Klubber*
År		Klubber
1989–1995​		Setskog/Høland
1995–1997​		Nikko Securities
1998–1999​		Setskog/Høland
2000​		Asker
2001–2003​		Carolina Courage
2004–2006​		Team Strømmen
Landslag**
År		Lag	Kamper (mål)
1990–2004		Norge	188 (58)
Trenerkarriere
År		Klubber
2006–2008 2009–2011 2011–2015 2016–2020 2021		Team Strømmen USA (assistent) LSK Kvinner (sportssjef) LSK Kvinner (Hovedtrener) England
Hege Riise på Commons * Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 19. januar 2021. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 19. januar 2021.

Hege Riise (født 18. juli 1969 i Lørenskog) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hun ble 19. januar 2021 ny hovedtrener for Englands kvinnelandslag i fotball. Hege Riise er (per oktober 2020) den norske landslagsspilleren, uansett kjønn, med flest A-landskamper. Riise har til sammen spilt 188 landskamper og scoret 58 mål. Hun ble kåret til VMs beste spiller i 1995.

Spillerkarriere

Tidlig karriere

Hege Riise begynte å spille fotball da hun var seks år gammel, og viste seg raskt å være et sjeldent talent. Da spilte hun sammen med et guttelag i flere år, men etter hvert som hun ble eldre, måtte hun gå over til et jentelag og byttet derfor som 14-åring. Da hun var 14–15 år, ble hun med på kretslaget, og siden gikk det bare oppover. Imidlertid debuterte hun ikke i den øverste divisjonen i fotball for kvinner før i 1989, for Setskog/Høland. Hun ble sitt lags toppscorer det året med 12 mål. Riise fortsatte å markere seg, og i 1990 debuterte hun på landslaget, den 23. juli, da Norge slo Canada 2-0 i Winnipeg. Riise var også med på de to påfølgende kampene i Winnipeg, mot USA. Hun scoret sitt første landslagsmål i den andre kampen mot USA, da Norge tapte 2-4. I serien ble hun nest best på toppscorerlisten, bare to mål bak tyske Petra Bartelmann som spilte for Asker.

Riise var selvsagt på klubb- og landslag, og hun ble tatt ut til VM i 1991, det første offisielle, der hun var med på å vinne sølv. Hege Riise spilte alle kampene, og hun fikk notert seg ett mål, mot New Zealand. I 1992 greide hun og klubblaget å komme på andreplass i serien, etter at de året før hadde en fjerdeplass. Før det var femteplass klubbens beste plassering. Senere samme år greide Setskog/Høland å slå Asker 3-0 i NM-finalen, der Riise scoret 2-0-målet.

I 1993 ble Hege Riise med til EM i Italia, der hun slet mer med tillit. Hun ble byttet inn i semifinalen mot Danmark, men spilte hele finalen. Mesterskapet hadde på det daværende tidspunktet bare semifinale og finale. De to kampene og en treningskamp mot Sverige var de eneste tre kampene Riise spilte på landslaget det året. Hun hadde også få mål i serien, og det kan ha dreid seg om en skade som satte henne tilbake. I 1994 var Riise sterkere tilbake på landslag og klubblag igjen.

I verdensklasse

Hege Riise gikk fra lokalkjent til verdens beste fotballspiller i 1995, mye på grunn av VM i 1995. Riise scoret mål i samtlige kamper bortsett fra semifinalen mot USA. Hun ble ikke toppscorer (det ble Ann Kristin Aarønes), men hun vant Adidas-gullballen. Hun ble turneringens nest mestscorende i tillegg. Riise scoret turneringens nest siste mål da Norge slo Tyskland 2-0.

Riise fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble en av flere norske spillere som ble tilbudt plass i den profesjonelle japanske ligaen. Hun ble i Nikko i to år sammen med flere landslagskollegaer. Etter at den japanske ligaen gikk sammen i 1998, flyttet hun tilbake til Norge og Setskog-Høland, der hun spilte i to sesonger. Deretter meldte Riise overgang til Asker foran 2000-sesongen, og hjalp laget til å vinne cupen. Samme år, og med noe mer oppmerksomhet, var Hege Riise med på å vinne OL-gull med landslaget. Hege Riise spilte samtlige kamper, inkludert finalen. Som følge av dette ble Riise gitt tilbud om plass i den nystartede amerikanske proffserien WUSA, der hun ble i Carolina Courage i tre år.

I 2003 ble hun kåret til tidenes beste norske kvinnelige fotballspiller. I 2004 ble hun tildelt Kniksens hederspris.

Riise kom tilbake til Norge og fortsatte å spille etter at WUSA ble nedlagt, de for Team Strømmen. Lørdag 28. oktober 2006 spilte Hege sin siste kamp på toppnivå i en alder av 37 år. I 2007 og 2008 var Riise trener for laget, men i 2009 ble hun tilbudt posisjon som assistenttrener for USAs kvinnelandslag. Hun takket ja, og ble der ut 2011, men valgte deretter å takke nei til videre spill, og ble heller sportssjef i LSK Kvinner.

Riises styrke lå i at hun var flink til å lese spillet, og var derfor også flink til å snappe opp ballen og posisjonere seg.

På Idrettsgallaen 2016 ble hun tildelt Idrettsgallaens hederspris.

Meritter

Lag som spiller

• VM for kvinner
  • Gull: 1995
  • Sølv: 1991

• Olympiske leker
  • Gull: 2000
  • Bronse: 1996

• EM for kvinner
  • Gull: 1993
  • Sølv: 1991

• Seriespill
  • Gull: Japan:1996 og 1997, USA: 2002
  • Sølv: 1992, 2005
• Cup
  • Gull: 1992, 2000, Japan: 1996 og 1997, USA: 2002
  • Sølv: 2005

Lag som trener

• VM for kvinner
  • Sølv: 2011(assistent-trener for USA)

• Seriespill
  • Gull: 2018, 2019
• Cup
  • Gull: 2018, 2019

Personlig

• UEFA Golden Player 1993
• Årets Kniksen i 1995.
• Kåret til Norges beste kvinnelige spiller noensinne i 2003.
• Gullklokka for å ha spilt 25 landskamper i 2003.
• Kniksens Hederspris i 2004

Eksterne lenker

• (en) Hege Riise på Internet Movie Database
• (en) Hege Riise – Olympedia
• (en) Hege Riise – Sports-Reference (OL-resultater – arkivert)
• (en) Hege Riise – FIFA
• (en) Hege Riise – Soccerway
• (no) Hege Riise – Norges Fotballforbund
• (en) Hege Riise – worldfootball.net