Hege Riise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hege Riise
Riise i 2017
Født18. juli 1969Rediger på Wikidata (54 år)
Lørenskog
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserÅrets Kniksen (1995)
Kniksens hederspris (2004) (sammen med: Henning Berg)
Idrettsgallaens hederspris (2016)
Høyde1,65 meter[1]
PosisjonMidtbane
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1989–1995​ Setskog/Høland - (-)
1995–1997​ Nikko Securities - (-)
1998–1999​ Setskog/Høland 45 (25)
2000​ Asker 18 (3)
2001–2003​ Carolina Courage 39 (12)
2004–2006​ Team Strømmen 52 (9)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1990–2004 Norge 188 (58)
Trenerkarriere
2004–2006 Team Strømmen (spillende ass.)
2007–2008 Team Strømmen
2009–2011 USA (assistent)
2012–2015 LSK Kvinner (sportssjef/assistent)
2016–2020 LSK Kvinner
2021 England / Storbritannia
2021–2022 Norge J19
2022–2023 Norge
Hege Riise på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 1. september 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 1. september 2023.

Hege Riise (født 1969) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Hun har vært landslagstrener for Englands og Norges kvinnelandslag.

Riise var pr. juli 2022 den norske landslagsspilleren, uansett kjønn, med flest A-landskamper. Hun har spilt 188 landskamper og scoret 58 mål.[2] I 1995 ble hun kåret til VMs beste spiller.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Hege Riise begynte å spille fotball da hun var seks år.[3] Hun spilte på et guttelag i flere år, men måtte hun over til et jentelag som 14-åring. Da hun var 14–15 år kom hun med på kretslaget. Hun debuterte for Setskog/Høland i den øverste divisjonen i fotball for kvinner i 1989.[4] Riise ble lagets toppscorer med tolv mål.

I 1990 debuterte hun 23. juli på landslaget, da Norge slo Canada 2-0 i Winnipeg. Riise var også på laget i de to påfølgende kampene, mot USA. I den andre kampen scoret hun sitt første landslagsmål, da Norge tapte 2-4. I serien samme år ble hun nest best på toppscorerlisten, to mål bak tyske Petra Bartelmann som spilte for Asker.

Riise ble tatt ut til VM i 1991, første offisielle VM for kvinner, der Norge tapte finalen mot USA. Hun spilte alle kampene og fikk notert seg ett mål, mot New Zealand. I 1992 kom hun og Setskog/Høland på andreplass i serien. Senere samme år ble Riise norgesmester med Setskog/Høland da laget slo Asker 3-0 i NM-finalen. Riise scoret 2-0-målet.

I 1993 var Hege Riise med i troppen til EM i Italia. Hun ble byttet i semifinalen mot Danmark, men spilte hele finalen. Disse to kampene samt en treningskamp mot Sverige var de eneste kampene Riise fikk på landslaget dette året. Hun hadde også få mål i serien, som kan ha dreid seg om en skade. I 1994 var Riise tilbake på klubblag og landslag.

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

Hege Riise var i Norges tropp i VM i fotball for kvinner 1995, hvor hun scoret i samtlige kamper bortsett fra semifinalen mot USA. Hun ble likevel ikke toppscorer - det ble Ann Kristin Aarønes - men vant Adidas-gullballen, og ble turneringens nest mestscorende spiller. Riise scoret turneringens nest siste mål da Norge slo Tyskland 2-0.

Riise fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble en av flere norske spillere som fikk tilbud fra den profesjonelle japanske ligaen. Riise signerte i 1995 for Nikko i to år sammen med flere landslagskollegaer. I 1998 flyttet hun tilbake til Norge og gamleklubben Setskog-Høland, der hun spilte i to sesonger.

Etter dette byttet Riise klubb, meldte Riise overgang til Asker foran 2000-sesongen, og hjalp laget til cupseier. Samme år vant hun OL-gull med landslaget. Hege Riise spilte samtlige kamper.[5] Riise fikk tilbud i den nystartede amerikanske proffserien WUSA, signerte for Carolina Courage og ble i tre sesonger. I 2002 ble hun mester i USA, da Caroline Courage vant både grunnserien og cupen.[6] Riise ble nominert til årets spiller[6]

I 2003 ble hun kåret til tidenes beste norske kvinnelige fotballspiller.[7] I 2004 ble hun tildelt Kniksens hederspris.[8]

Riise kom tilbake til Norge og Team Strømmen. 28. oktober 2006 spilte hun sin siste kamp på toppnivå i en alder av 37 år.

På Idrettsgallaen 2016 ble hun tildelt Idrettsgallaens hederspris.[9]

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Team Strømmen (2004–2008)[rediger | rediger kilde]

Fra 2004-sesongen ble Riise spillende assistenttrener for Team Strømmen i Toppserien.[10] Etter 2006-sesongen la hun skoene på hylla og tok over som hovedtrener etter Janne Jansson.[11]

Under Riises ledelse tok Team Strømmen en 5.-plass i 2007. I 2008 tok laget sølv i Toppserien 2008 og kom til cupfinalen, hvor de måtte gi tapt for Røa.

USA (2009–2011)[rediger | rediger kilde]

I januar 2009 ble Riise ansatt som assistenttrener for Pia Sundhage og USAs kvinnelandslag.[12] De ledet USA til VM-finale i 2011, hvor det ble tap mot Japan på straffesparkkonkurranse.[13][14]

LSK Kvinner (2011–2020)[rediger | rediger kilde]

I 2012 kom hun tilbake til Norge og ble sportssjef og assistenttrener for LSK Kvinner, klubben hun både hadde spilt og vært trener for under navnene Setskog/Høland og Team Strømmen. I 2012 var hun med på å sikre klubbens første seriegull noensinne.

Før 2017-sesongen tok Hege Riise over hovedansvaret etter Monica Knudsen.[15] I første sesong som hovedtrener ledet hun laget til seriegull, og ble kåret til årets trener i Toppserien.[16] I 2018 og 2019 ble det både seriegull og cupgull, begge sesongene ble hun kåret til årets trener i Toppserien.[17][18] Etter 2020-sesongen ga hun seg som trener i LSK Kvinner.[19] I løpet at hennes ni år i klubben, tok laget syv seriegull og fem cupgull, og etablerte seg som stormakten i norsk fotball på kvinnesiden.[20]

Riise ble i 2020 nominert til årets trener på kvinnesiden i internasjonal fotball av FIFA, under prisutdelingen The Best FIFA Football Awards.[21][22]

England og Storbritannia (2021)[rediger | rediger kilde]

19. januar 2021 ble Riise hovedtrener for Englands kvinnelandslag på en kontrakt frem til sommeren, da Sarina Wiegman skulle overta landslaget permanent.[23][24] Det innebar at Riise ledet Storbritannias kvinnelandslag under Sommer-OL 2020.[25] Hun tok laget til kvartfinalen, og Storbritannia var to minutter fra en historisk OL-semifinale, men Australia utlignet på overtid og vant 4-3 etter ekstraomganger.[26]

Norge J19 (2021–2022)[rediger | rediger kilde]

Samtidig som det ble kjent at Riise skulle bli trener for England, bekreftet NFF at hun hadde fått jobben som trener for det det norske J19-landslaget, fra høsten 2021.[27] Hun ledet laget til sølv i U19-EM 2022.[28]

Norge (2022–2023)[rediger | rediger kilde]

3. august 2022 ble Hege Riise offentliggjort som ny landslagssjef etter Martin Sjögren som måtte gå etter et mislykket EM i 2022.[29][30]

Hun tok umiddelbart grep, og til sin første landslagstropp vraket hun flere av de etablerte spillerne og ga sjansen til flere unge spillere.[31][32] På tidspunktet Riise tok over gjensto det fortsatt to kamper av kvalifiseringen til VM i Australia og New Zealand i 2023. Men etter å ha vunnet 1–0 borte mot Belgia var Norge kvalifisert til mesterskapet.[33]

VM 2023 startet skuffende for Riise og Norge som tapte 0–1 mot vertsnasjon New Zealand. Foran den andre kampen i gruppespillet tok Riise et kontroversielt valg ved å vrake Caroline Graham Hansen fra startoppstillingen mot Sveits.[34] Kampen endte 0–0 som medførte at Norge var avhengig av å vinne den siste kampen mot Filippinene for å gå videre. Dagen før kampen mot Filippinene kunne NRK fortelle at etter hva de kjente til var det sterk misnøye med Hege Riise og trenerteamet innad i den norske troppen. Spillerne skulle ifølge rikskringkasterens opplysninger blant annet ha reagert på manglende kampledelse, utydelige beskjeder og for få konkrete tiltak og tilbakemeldinger når ting ikke fungerte.[35] Flere av spillerne uttalte derimot i intervjuer at de ikke kjente seg igjen i påstandene fra saken.[36] Norge vant den siste kampen i gruppespillet komfortabelt 6–0 mot Filippinene og tok seg videre i mesterskapet. I åttedelsfinalen ventet Japan, i en kamp som Norge gikk inn i som underdogs.[37] Japan vant 3–1, og dermed endte Norge sitt mesterskap i åttedelsfinalen.[38]

1. september 2023 ble det offentliggjort at Riise var ferdig som landslagstrener for Norge.[39][40] NFF begrunnet avgjørelsen med at forbundet og Riise hadde ulike syn på rollen som landslagssjef.[41] Samtidig ble det kjent at Riise fortsatte i NFF i en rolle som fagleder for kvinnefotball fra 1. januar 2024.[39]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Som spiller[rediger | rediger kilde]

Norges landslag

Setskog/Høland

Nikko Securities

  • Seriespill
    • Gull: 1996 og 1997
  • Cup
    • Gull: 1996

Asker

Carolina Courage

  • Seriespill
    • Gull: 2002
  • Cup
    • Gull: 2002

Team Strømmen

Som trener[rediger | rediger kilde]

USAs landslag (assistenttrener)

LSK Kvinner

Norge J19

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • UEFA Golden Player 1993[42]
  • Årets Kniksen i 1995.
  • Kåret til Norges beste kvinnelige spiller noensinne i 2003.
  • Gullklokka for å ha spilt 25 landskamper i 2003.
  • Kniksens Hederspris i 2004
  • Årets trener i Toppserien: 2017, 2018, 2019
  • Nominert årets trener i kvinnefotballen under The Best FIFA Football Awards: 2019/2020[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  2. ^ Fotballforbund, Norges. «Norge Kvinner Senior A - Toppscorer, gule og røde kort». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  3. ^ Torvik, Per Kristian (31. oktober 2005). «Her er ditt fotballliv, Hege». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  4. ^ Solbakken, Espen (28. oktober 2006). «Hvil dere nå, jenter!». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  5. ^ Olympic Football Tournaments Sydney 2000 - Women Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine. - FIFA.com
  6. ^ a b NRK (25. august 2002). «Riise og Lehn ble mestere i USA». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  7. ^ Skjervold, Helle (14. mai 2007). «Hva har Hege Riise og Solskjær felles?». fvn.no (norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  8. ^ Elster, Kristian (13. november 2008). «Vinnere 2004». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  9. ^ «Hege Riise: – Jeg er ikke overrasket, jeg er sjokka». www.rb.no. Besøkt 9. januar 2016. 
  10. ^ NRK (14. november 2003). «Riise trener Team Strømmen». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ «Hege Riise blir trener». Romerikes Blad (norsk). 26. oktober 2006. Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ «Hege Riise blir USA-assistent». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ^ Hongshagen, Eva (16. juli 2011). «Riise kan bli historisk». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  14. ^ «Historisk VM-gull til Japan etter straffedrama». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ^ Sødal, Per Morten (13. juni 2016). «Monica Knudsen slutter etter denne sesongen – Hege Riise tar over som LSK kvinner-trener: Håper på «smertefull» avskjed». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  16. ^ Fotballforbund, Norges. «Reiten kåret til årets spiller i Toppserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  17. ^ «Alle vinnerne på Fotballfesten». Eliteserien. Besøkt 29. juni 2022. 
  18. ^ «Ble kåret til årets trener for andre år på rad: – Fantastisk morsomt». Eurosport (norsk). 2. desember 2019. Besøkt 29. juni 2022. 
  19. ^ AS, TV 2 (5. desember 2020). «Hege Riise gir seg som trener i LSK Kvinner». TV 2 (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  20. ^ «Etter ni år som enehersker i norsk kvinnefotball takker Hege Riise for seg. Men treneryrket er hun langt fra ferdig med.». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  21. ^ a b «Nominees for The Best FIFA Football Awards™ 2020 revealed». www.fifa.com (engelsk). Besøkt 5. august 2022. 
  22. ^ NTB (25. november 2020). «Hege Riise kan få prestisjetung Fifa-pris: – Det var jeg ikke klar over». Indre Akershus Blad (norsk). Besøkt 5. august 2022. 
  23. ^ Hagen, Mathias (19. januar 2021). «Riise klar for England: – En fantastisk mulighet». NRK. Besøkt 19. januar 2021. 
  24. ^ «Hege Riise ny England-trener: – En stor mulighet for meg». www.vg.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  25. ^ «Hege Riise viste frem OL-gullet på første møte med Storbritannia». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  26. ^ NTB (30. juli 2021). «Hege Riise etter dramatisk OL-exit: – Vi er knust akkurat nå». Nettavisen (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  27. ^ AS, TV 2 (19. januar 2021). «Bekreftet: Riise ny landslagssjef for England». TV 2 (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  28. ^ NTB (16. mai 2022). «J19-landslaget klare for EM-sluttspillet: – Jentene er superglade». Nettavisen (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  29. ^ Fotballforbund, Norges. «Hege Riise ny landslagssjef». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  30. ^ Sander, Christian Grieg (19. juli 2022). «Sjögren ferdig som landslagssjef: – Naturlig skjebne». NRK. Besøkt 3. august 2022. 
  31. ^ AS, TV 2 (23. august 2022). «Hege Riise vraket stjerneduo i sin første landslagstropp: - Veldig skuffet». TV 2 (norsk). Besøkt 5. august 2023. 
  32. ^ «Thorisdottir og Bøe Risa vraket i Riises første tropp: – Den vondeste telefonsamtalen jeg har hatt». www.vg.no. 23. august 2022. Besøkt 5. august 2023. 
  33. ^ Fotballforbund, Norges. «Drømmetreff sendte Norge til VM: - Det er helt fantastisk». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 5. august 2023. 
  34. ^ «Kraftige reaksjoner på meldinger om at Graham Hansen vrakes: – Vanskelig å forstå». www.vg.no. 24. juli 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  35. ^ Lie, Stine Løvmo (29. juli 2023). «NRK erfarer: Sterk Riise-misnøye i VM-troppen». NRK. Besøkt 5. august 2023. 
  36. ^ «Slo tilbake mot NRK i natt». www.aftenposten.no. 31. juli 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  37. ^ «Japan-sjefen før åttedelsfinalen mot Norge: – Kommer til å bli en vanskelig kamp». www.vg.no. 4. august 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  38. ^ «Legger seg flat etter tabbe: – Unnskyld». www.vg.no. 5. august 2023. Besøkt 5. august 2023. 
  39. ^ a b «Hege Riise fratrer som landslagssjef». Fotball.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  40. ^ «Hege Riise fratrer som landslagssjef». NRK.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  41. ^ «Riise går av som landslagssjef: − Ulike syn på rollen». www.vg.no. 1. september 2023. Besøkt 1. september 2023. 
  42. ^ 1993: Hege Riise - FIFA

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hege_Riise&oldid=24292189»