Hege Riise

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hege Riise
Hege Riise (2017).jpg
Riise i 2017
Født18. juli 1969[1]Rediger på Wikidata (53 år)
LørenskogRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fotballspiller[2], fotballtrener[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Årets Kniksen (1995), Kniksens hederspris (2004), Idrettsgallaens hederspris (2016)Rediger på Wikidata
Høyde1,65 meter[4]
PosisjonMidtbane
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1989–1995​ Setskog/Høland - (-)
1995–1997​ Nikko Securities - (-)
1998–1999​ Setskog/Høland 45 (25)
2000​ Asker 18 (3)
2001–2003​ Carolina Courage 39 (12)
2004–2006​ Team Strømmen 52 (9)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1990–2004 Norge 188 (58)
Trenerkarriere
2004–2006 Team Strømmen (spillende ass.)
2007–2008 Team Strømmen
2009–2011 USA (assistent)
2012–2015 LSK Kvinner (sportssjef/assistent)
2016–2020 LSK Kvinner
2021 England / Storbritannia
2021–2022 Norge J19
2022– Norge
Hege Riise på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. august 2022.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 3. august 2022.

Hege Riise (født 18. juli 1969 i Lørenskog) er en norsk tidligere fotballspiller som siden august 2022 er trener for det norske landslaget i fotball for kvinner.[5]

Riise er (pr. juli 2022) den norske landslagsspilleren, uansett kjønn, med flest A-landskamper. Hun har tilsammen spilt 188 landskamper og scoret 58 mål.[6] Hun ble kåret til VMs beste spiller i 1995.

Spillerkarriere[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Hege Riise begynte å spille fotball da hun var seks år gammel.[7] Da spilte hun sammen med et guttelag i flere år, men etter hvert som hun ble eldre måtte hun gå over til et jentelag og byttet derfor som 14-åring. Da hun var 14–15 år ble hun med på kretslaget. Hun debuterte for Setskog/Høland i den øverste divisjonen i fotball for kvinner i 1989.[8] Riise ble sitt lags toppscorer det året med tolv mål. I 1990 debuterte hun på landslaget, den 23. juli, da Norge slo Canada 2-0 i Winnipeg. Riise var også med på de to påfølgende kampene i Winnipeg, mot USA. Hun scoret sitt første landslagsmål i den andre kampen mot USA, da Norge tapte 2-4. I serien ble hun nest best på toppscorerlisten, to mål bak tyske Petra Bartelmann som spilte for Asker.

Riise ble tatt ut til VM i 1991, det første offisielle, der hun var med på å vinne sølv. Hun spilte alle kampene, og fikk notert seg ett mål, mot New Zealand. I 1992 greide hun og klubblaget å komme på andreplass i serien, etter at de året før hadde en fjerdeplass. Før det var femteplass klubbens beste plassering. Senere samme år greide Setskog/Høland å slå Asker 3-0 i NM-finalen, der Riise scoret 2-0-målet.

I 1993 ble Hege Riise med til EM i Italia. Hun ble byttet inn i semifinalen mot Danmark, men spilte hele finalen. Mesterskapet hadde på det daværende tidspunktet bare semifinale og finale. De to kampene og en treningskamp mot Sverige var de eneste tre kampene Riise spilte på landslaget det året. Hun hadde også få mål i serien, og det kan ha dreid seg om en skade som satte henne tilbake. I 1994 var Riise tilbake på landslag og klubblag igjen.

Internasjonal karriere[rediger | rediger kilde]

Hege Riise deltok i VM i fotball for kvinner 1995. Her scoret hun mål i samtlige kamper bortsett fra semifinalen mot USA. Hun ble ikke toppscorer (det ble Ann Kristin Aarønes), men vant Adidas-gullballen. Hun ble turneringens nest mestscorende i tillegg. Riise scoret turneringens nest siste mål da Norge slo Tyskland 2-0.

Riise fikk internasjonal oppmerksomhet, og ble en av flere norske spillere som ble tilbudt plass i den profesjonelle japanske ligaen. Hun ble i Nikko i to år sammen med flere landslagskollegaer. Etter at den japanske ligaen gikk sammen[klargjør] i 1998, flyttet hun tilbake til Norge og Setskog-Høland, der hun spilte i to sesonger. Deretter meldte Riise overgang til Asker foran 2000-sesongen, og hjalp laget til å vinne cupen. Samme år, og med noe mer oppmerksomhet, var Hege Riise med på å vinne OL-gull med landslaget. Hege Riise spilte samtlige kamper, inkludert finalen.[9] Riise fikk tilbud om plass i den nystartede amerikanske proffserien WUSA, der hun ble i Carolina Courage i tre år. I 2002 ble hun mester i USA, etter å ha vunnet både grunnserien og cupen med Caroline Courage.[10] Riise ble også nominert til årets spiller[10]

I 2003 ble hun kåret til tidenes beste norske kvinnelige fotballspiller.[11] I 2004 ble hun tildelt Kniksens hederspris.[12]

Riise kom tilbake til Norge og fortsatte å spille etter at WUSA ble nedlagt, da for Team Strømmen. 28. oktober 2006 spilte hun sin siste kamp på toppnivå i en alder av 37 år.

På Idrettsgallaen 2016 ble hun tildelt Idrettsgallaens hederspris.[13]

Trenerkarriere[rediger | rediger kilde]

Team Strømmen (2004–2008)[rediger | rediger kilde]

Fra og med 2004-sesongen ble Riise spillende assistenttrener for Team Strømmen i Toppserien.[14] Etter 2006-sesongen la hun skoene på hylla, og tok over som hovedtrener i Team Strømmen etter at Janne Jansson ga seg.[15]

Under Riises ledelse tok laget en 5.-plass i 2007, før de tok sølv i Toppserien 2008. Team Strømmen kom også til cupfinale i 2008, hvor de måtte gi tapt for Røa.

USA (2009–2011)[rediger | rediger kilde]

I januar 2009 ble Riise ansatt som assistenttreneren til Pia Sundhage for USAs kvinnelandslag.[16] De ledet USA til VM-finale i 2011, hvor det ble tap mot Japan på straffesparkkonkurranse.[17][18]

LSK Kvinner (2011–2020)[rediger | rediger kilde]

I 2012 kom hun tilbake til Norge og ble sportssjef og assistenttrener for LSK Kvinner, klubben hun tidligere hadde spilt og vært trener for under navnene Setskog/Høland og Team Strømmen. I 2012 var hun med på å sikre klubbens første seriegull noensinne.

Før 2017-sesongen sluttet Monica Knudsen som hovedtrener, og Riise tok over hovedansvaret.[19] I sin første sesong som hovedtrener ledet hun laget til nok et seriegull, og ble kåret til årets trener i Toppserien.[20] I 2018 og 2019 ble det både seriegull og cupgull, begge sesongene ble hun kåret til årets trener i Toppserien.[21][22] Etter 2020-sesongen ga hun seg som trener i LSK Kvinner.[23] I løpet at hennes ni år i klubben, tok de syv seriegull og fem cupgull og etablerte seg som stormakten i norsk fotball på kvinnesiden.[24]

Riise ble i 2020 nominert til årets trener på kvinnesiden i internasjonal fotball av FIFA, under prisutdelingen The Best FIFA Football Awards.[25][26]

England og Storbritannia (2021)[rediger | rediger kilde]

Hun ble 19. januar 2021 ny hovedtrener for Englands kvinnelandslag.[27] Jobben var en kontrakt frem til sommeren, før Sarina Wiegman skulle overta landslaget permanent.[28] Det innebar også at Riise ledet Storbritannias kvinnelandslag under Sommer-OL 2020.[29] Hun tok laget til kvartfinalen i OL, og Storbritannia var to minutter fra en historisk OL-semifinale, men Australia utlignet på overtid og vant 4-3 etter ekstraomganger.[30]

Norge J19 (2021–2022)[rediger | rediger kilde]

Samtidig som det ble kjent at Riise skulle bli trener for England, bekreftet NFF at hun var ansatt som trener for det det norske J19-landslaget, gjeldende fra høsten 2021.[31] Hun ledet laget til sølv i U19-EM 2022.[32]

Norge (2022–)[rediger | rediger kilde]

3. august 2022 ble hun offentliggjort som ny landslagstrener i fotball for kvinner, etter Martin Sjögren. Sjögren sluttet som trener etter et mislykket EM i 2022.[33][34]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Som spiller[rediger | rediger kilde]

Norges landslag

Setskog/Høland

Nikko Securities

  • Seriespill
    • Gull: 1996 og 1997
  • Cup
    • Gull: 1996

Asker

Carolina Courage

  • Seriespill
    • Gull: 2002
  • Cup
    • Gull: 2002

Team Strømmen

Som trener[rediger | rediger kilde]

USAs landslag (assistenttrener)

LSK Kvinner

Norge J19

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

  • UEFA Golden Player 1993[35]
  • Årets Kniksen i 1995.
  • Kåret til Norges beste kvinnelige spiller noensinne i 2003.
  • Gullklokka for å ha spilt 25 landskamper i 2003.
  • Kniksens Hederspris i 2004
  • Årets trener i Toppserien: 2017, 2018, 2019
  • Nominert årets trener i kvinnefotballen under The Best FIFA Football Awards: 2019/2020[36]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 1594, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Soccerdonna, Soccerdonna spiller-ID 1594, besøkt 29. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Soccerdonna, Soccerdonna coach ID 3053, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ (på de) Soccerdonna, Wikidata Q41779610, https://www.soccerdonna.de/ 
  5. ^ «Bekreftet: Hege Riise blir Norges nye landslagssjef». NRK. 3. august 2022. Besøkt 6. august 2022. 
  6. ^ Fotballforbund, Norges. «Norge Kvinner Senior A - Toppscorer, gule og røde kort». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  7. ^ Torvik, Per Kristian (31. oktober 2005). «Her er ditt fotballliv, Hege». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  8. ^ Solbakken, Espen (28. oktober 2006). «Hvil dere nå, jenter!». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  9. ^ Olympic Football Tournaments Sydney 2000 - Women Arkivert 7. mars 2012 hos Wayback Machine. - FIFA.com
  10. ^ a b NRK (25. august 2002). «Riise og Lehn ble mestere i USA». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  11. ^ Skjervold, Helle (14. mai 2007). «Hva har Hege Riise og Solskjær felles?». fvn.no (norsk). Besøkt 28. juni 2022. 
  12. ^ Elster, Kristian (13. november 2008). «Vinnere 2004». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  13. ^ «Hege Riise: – Jeg er ikke overrasket, jeg er sjokka». www.rb.no. Besøkt 9. januar 2016. 
  14. ^ NRK (14. november 2003). «Riise trener Team Strømmen». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  15. ^ «Hege Riise blir trener». Romerikes Blad (norsk). 26. oktober 2006. Besøkt 28. juni 2022. 
  16. ^ «Hege Riise blir USA-assistent». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  17. ^ Hongshagen, Eva (16. juli 2011). «Riise kan bli historisk». NRK. Besøkt 28. juni 2022. 
  18. ^ «Historisk VM-gull til Japan etter straffedrama». www.aftenposten.no. Besøkt 28. juni 2022. 
  19. ^ Sødal, Per Morten (13. juni 2016). «Monica Knudsen slutter etter denne sesongen – Hege Riise tar over som LSK kvinner-trener: Håper på «smertefull» avskjed». Romerikes Blad (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  20. ^ Fotballforbund, Norges. «Reiten kåret til årets spiller i Toppserien». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  21. ^ «Alle vinnerne på Fotballfesten». Eliteserien. Besøkt 29. juni 2022. 
  22. ^ «Ble kåret til årets trener for andre år på rad: – Fantastisk morsomt». Eurosport (norsk). 2. desember 2019. Besøkt 29. juni 2022. 
  23. ^ AS, TV 2 (5. desember 2020). «Hege Riise gir seg som trener i LSK Kvinner». TV 2 (norsk). Besøkt 29. juni 2022. 
  24. ^ «Etter ni år som enehersker i norsk kvinnefotball takker Hege Riise for seg. Men treneryrket er hun langt fra ferdig med.». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  25. ^ «Nominees for The Best FIFA Football Awards™ 2020 revealed». www.fifa.com (engelsk). Besøkt 5. august 2022. 
  26. ^ NTB (25. november 2020). «Hege Riise kan få prestisjetung Fifa-pris: – Det var jeg ikke klar over». Indre Akershus Blad (norsk). Besøkt 5. august 2022. 
  27. ^ Hagen, Mathias (19. januar 2021). «Riise klar for England: – En fantastisk mulighet». NRK. Besøkt 19. januar 2021. 
  28. ^ «Hege Riise ny England-trener: – En stor mulighet for meg». www.vg.no. Besøkt 2. juli 2022. 
  29. ^ «Hege Riise viste frem OL-gullet på første møte med Storbritannia». www.aftenposten.no. Besøkt 29. juni 2022. 
  30. ^ NTB (30. juli 2021). «Hege Riise etter dramatisk OL-exit: – Vi er knust akkurat nå». Nettavisen (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  31. ^ AS, TV 2 (19. januar 2021). «Bekreftet: Riise ny landslagssjef for England». TV 2 (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  32. ^ NTB (16. mai 2022). «J19-landslaget klare for EM-sluttspillet: – Jentene er superglade». Nettavisen (norsk). Besøkt 2. juli 2022. 
  33. ^ Fotballforbund, Norges. «Hege Riise ny landslagssjef». fotball.no - Norges Fotballforbund (norsk). Besøkt 3. august 2022. 
  34. ^ Sander, Christian Grieg (19. juli 2022). «Sjögren ferdig som landslagssjef: – Naturlig skjebne». NRK. Besøkt 3. august 2022. 
  35. ^ 1993: Hege Riise - FIFA
  36. ^ «Nominees for The Best FIFA Football Awards™ 2020 revealed». www.fifa.com (engelsk). Besøkt 5. august 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hege_Riise&oldid=22981080»