Det kongelige hoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Det kongelige slott i enden av Karl Johans gate i Oslo stod ferdig 1849 til bruk for de svenske unionskongene. Etter at Kong Haakon 7 og dronning Maud flyttet inn etter unionsoppløsningen 1905, har Slottet vært bolig for kongefamilien og arbeidsplass for de fleste av de ansatte i Det kongelige hoff. Her holder også kongen statsråd, mottar audiens, holder offisielle middager og huser utenlandske statsoverhoder på norgesbesøk.

Det kongelige hoff er en institusjon som administrerer det norske kongehuset og bistår kongen, dronningen og øvrige medlemmer av kongefamilien i deres virke.

Hoffet omfatter de sentrale personer som bistår i forbindelse med kongens konstitusjonelle oppgaver, kongefamiliens offisielle oppdrag i forbindelse med representasjon, og i videre forstand også stab og tjenere som yter praktiske støttefunksjoner og står for den daglige drift. Hoffet forvalter og driver Det kongelige slott, samt øvrige kongelige eiendommer. Det har også ansvar for forvaltning av kongelige eiendeler og fond.

Grunnlovens § 24 bestemmer at «Kongen vælger og afskediger, efter eget Godtbefindende, sin Hofstat og sine Hofbetjente.»[1] Hoffstat er her en betegnelse for de sentrale hofftjenestemenn. Det kongelige hoff er ikke en del av statsforvaltningen.[2]

Det kongelige hoff ledes av en hoffsjef. I 2009 hadde Det kongelige hoff totalt 151 årsverk fordelt på 160 fast ansatte, medregnet ansatte ved Skaugum gård og Åpent Slott.

Historie[rediger | rediger kilde]

Dærende kronprins Olav og svenske kronprinsesse Märtha i brudevogna utenfor Vår Frelsers kirke i Oslo under bryllupet 21. mars 1929. Hoffstallmester var tidligere en egen stilling i hoffet.

I nyere tid kom et eget norsk hoff til i unionstiden etter 1814. Kongen utnevnte først en kammerherre eller øverste kammerjunker, som hoffets fremste tjenestemann. Videre ble det utnevnt et større antall kammerherrer, kabinettskammerherrer, hoffstallmestre, overhoffmesterinner, hoffrøkner og andre, i hovedsak ærestitler som kom til anvendelse ved seremonielle anledninger. I 1860 talte disse til sammen 74 personer.[3] I 1866 ble tittelen for hoffets leder endret til hoffsjef.

Hoffet som ble etablert da kong Haakon VII kom på Norges trone in 1905 var forholdsvis lite. Flere av de ledende hofftjenestemenn, som hoffsjefen,[4] tjenestegjorde også ved kong Oscar IIs norske hoff. Stillingen som hoffsjef ble i 1905 beholdt og denne fikk følge av en kabinettssekretær og en ekspedisjonssjef, samt en overhoffmesterinne. Dronningen hadde to hoffdamer. I tillegg til disse kom tjenerstab. I kong Olavs tid ble hoffet preget av at de fleste ledende stillinger var besatt av personer med bakgrunn i Forsvaret.[5] Det kongelige hoff, slik det ble organisert etter unionsoppløsningen i 1905, forble i hovedsak bevart inntil kong Harald arvet tronen i 1991 og hoffet ble omorganisert og modernisert.[2]

Slottsforvaltningen[rediger | rediger kilde]

Året før slottet i Oslo ble fullført, ble det i 1848 for første gang utnevnt en slottsforvalter.[6] Derfra utviklet det seg en egen slottsforvaltning med ansvar for kongelige eiendommer. Slottsforvaltningen holdt til på Slottet og ble ledet av slottsforvalteren, som hadde bakgrunn som arkitekt. Den hadde ansvar for drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger og parkanlegg ved Det kongelige slott, Oscarshall og Bygdø Kongsgård, mens kongens private eiendommer ikke var underlagt Slottsforvaltningen.[2] Slottsforvaltningen var imidlertid et eget statlig forvaltningsorgan og ikke en del av hoffet. Den 1. januar 2002 ble Slottsforvaltningen omorganisert og deler av virksomheten ble overført til Det kongelige hoff, mens andre deler gikk til Statsbygg.[2]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Det kongelige hoff er fra september 2012 organisatorisk inndelt i seks hovedavdelinger:[7][8]

  • Hoffmarskalatet, som har er hoffsjefens stab og har ansvar for fellesfunksjoner, personal- og økonomisaker, informasjonsteknologi, bibliotek og arkiv. Avdelingen ledes av en hoffmarskalk.
  • Det kongelige sekretariat, bestående av de tidligere Kabinettssekretariatet for kongen og dronningen og Kronprinsen og kronprinsessens stab. Sekretariatet samordner konge- og kronprinsparets offisielle program, så vel som deres private virksomhet. Det har ansvar for protokollspørsmål. Avdelingen ledes av en sekretariatssjef. Ordenskanselliet for St. Olavs orden, ledet av en kansellisjef, sorterer under denne avdelingen.
  • Det kongelige hushold, som har ansvar for husøkonomi, transport, kjøkken- og hovmestertjenester, kammertjeneste for ivaretakelse av den kongelige garderobe, og andre driftsoppgaver knyttet i tilknytning til kongefamiliens offisielle representasjonsoppgaver og private liv. Avdelingen ledes av en hoffintendant.
  • Kultur- og eiendomsavdelingen, som har ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av slottet og andre kongelige eiendommer, både med hensyn til bygninger, inventar, kunstgjenstander og parkanlegg. Avdelingen har ansvar for formidling til publikum gjennom Åpent Slott. Avdelingen ledes av en slottsforvalter.
  • Kommunikasjonsstaben, som bistår kongefamilien med hensyn til informasjon til omverdenen og ivaretar forholdet til mediene.
  • Økonomistaben, som ivaretar økonomiforvaltning med ansvar for budsjettering, regnskap, lønnsadministrasjon og økonomisk rapportering.

Andre enheter[rediger | rediger kilde]

I tillegg til hoffets avdelinger kommer kongens adjutantstab, som består av offiserer fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret. Adjutantstaben bistår kongen og kronprinsen med oppgaver av seremoniell og praktisk art.

Den kongelige politieskorte, som er underlagt Oslo politidistrikt, utfører livvakttjeneste for kongefamilien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kongeriget Norges Grundlov, Lovdata.
  2. ^ a b c d Rapport fra Statskonsult, evaluering av omorganiseringen av Slottforvaltningen, 2003.
  3. ^ Stortinget og unionen med Sverige Arkivert 30. juni 2014 hos Wayback Machine., nettutstilling fra Stortinget.
  4. ^ Tor Bomann-Larsen: Folket. Haakon og Maud II, Oslo: Cappelen, 2004, s. 476ff.
  5. ^ Trond Norén Isaksen: «Konge uten dronning», Dagbladet, 2. juli 2003.
  6. ^ Vurdering av arbeidsdelingen mellom Hofforvaltningen, Slottsforvaltningen og Statsbygg, og prinsipper for budsjettering av apanasjen, Rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2001.
  7. ^ Organisasjonskart, Det kongelige hoff.
  8. ^ Hoffets organisering, Det kongelige hoff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]