Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg
Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg
Alexander, hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg.jpg
Født20. januar 1573
Sønderborg slott
Død13. mai 1627 (54 år)
Sønderborg slott
Ektefelle Dorothea av Schwarzburg-Sondershausen
Far Hans den yngre av Sønderborg
Mor Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen
Søsken
Barn
12 oppføringer
Ernst Günther av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg, August Philipp av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck, Hans Christian av Slesvig-Holsten-Sønderborg, Alexander Henrik av Slesvig-Holsten-Sønderborg, Philip Ludvig av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg, Sophie Catherine av Slesvig-Holsten-Sønderborg, Georg Friedrich von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Georg Friedrich von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Adolf von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Anne Elisabeth von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Wilhelm Anton von Schleswig-Holstein-Sonderburg, Sophie Catherine von Schleswig-Holstein-Sonderburg
Nasjonalitet Danmark
FyrstehusSlesvig-Holsten-Sønderborg

Alexander, Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg (født 20. januar 1573, død 13. mars 1627) var en av de mange avdelte sønderborgske hertuger. Han var hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg fra 1622 til 1627.

Han var sønn av hertug Hans den yngre av Slesvig-Holsten-Sønderborg. Ved arvedelingen etter farens død i 1622 arvet han hovedloddet i farens lille hertugdømme, området omkring SønderborgAls. Han ble etterfulgt som hertug av sin eldste sønn Hans Christian.

Familie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Alexander ble født den 20. januar 1573 i Sønderborg som det fjerde barn og tredje sønn av hertug Hans den yngre av Slesvig-Holsten-Sønderborg i hans første ekteskap med Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen. Hans den yngre var en yngre sønn av Kong Christian 3., som i 1564 ved arvedelingen etter farens død hadde fått tildelt noen mindre deler av hertugdømmene Slesvig og Holsten: Als, Sundeved, Ærø og Pløn. Stenderne nektet imidlertid å hylle og anerkjenne hertug Hans som regjerende hertug på linje med sin bror Frederik 2. og onkler Hans den eldre og Adolf. Hans den yngre hadde dermed ikke andel i den felles regjering og ble derfor betegnet som avdelt hertug.

Alexander giftet seg den 26. november 1605 i Oldenborg med en datter av grev Johan Günther av Schwarzburg-Sondershausen, Dorothea. Paret bosatte seg på godset Beck i bispedømmet Minden (i Westfalen). Godset ble kjøpt fra brødrene von Quernheim. Senere oppholdt han seg som oftest hos faren på Sønderborg slott.

Hertug av Sønderborg[rediger | rediger kilde]

Da faren døde (9. oktober 1622), arvet Alexander ifølge testamentet hovedloddet i det lille hertugdømmet, nemlig Sønderborg by, slott og ladegård samt gårdene Rønhave, Gammelgaard og Kegnes på Als samt Sandbjerg i Sundeved, alt med tilliggende bondegods. Den eldste bror, Christian, som levde ugift, måtte nøye seg med Ærø. Den nest eldste, Ernst, var falt i keiserlig tjeneste i Ungarn. Tre yngre etterlevende brødre fikk henholdsvis Nordborg, Glücksburg og Plön.

Alexander var dengang en mann på 50 år med en tallrik familie og tynget av gjeld. Han førte høyrøstet klage over farsarvens sterke utskiftning, som gjorde det særlig vanskelig å fortsette å holde hoff på Sønderborg slot. Da den ugifte bror Hans Adolf av Nordborg døde, kjøpte Alexander av ham på dødsleiet for en forholdsvis lav sum de tre store gårdene Østerholm, Rumohrsgaard og Melsgaard, og kong Christian IV stadfestet for slektens anseelses skyld kjøpet som lensherre. Imidlertid anerkjentes kjøpet verken av broren Frederik, som etter testamentet arvet Nordborg, eller av de andre brødrene. Striden endte med at Alexander beholdt Rumohrsgaard, men ga avkall på de to andre.

Død og arvefølge[rediger | rediger kilde]

Alexander døde pinsemorgen 13. mai 1627 i Sønderborg. Han ble begravet i gravkapellet på Sønderborg slott. Dagen før sin død hadde han gjort testamente og her fastsatt, at hans hustru skulle sitte i uskiftet bo for å få gjelden betalt. Den eldste sønn, Hans Christian, arvet hele lenet, men forble inntil videre ugift. Enkehertuginne Dorothea forestod da også hertugdømmet i de følgende trange krigsår, men var ikke i stand til å nedbetale gjelden, som tvert imot stadig vokste. Hun gikk derfor inn på, at brødrene 17. desember 1633 sluttet en arveoverenskomst, etter hvilken Hans Christian tiltrådte hertugdømmet med betydelige forpliktelser til sin mor og søsken. Dorothea døde 5. juli 1639 (født 25. august 1579).

Etterslekt[rediger | rediger kilde]

Hertug Alexander ble stamfar til huset Sønderborg, etter 1863 den eldste gren av oldenborgernes slekt. Hans sønn Ernst Günther bygde Augustenborg på Als, August Philip fikk godset Beck og ble stamfar til det nåværende danske kongehus. De andre sønnens etterkommere utdøde i det følgende århundre, og datteren Sophie Cathrine levede i barnløst ekteskap med den siste greve av Oldenborg, Anton Günther.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Den 26. november 1605 ble han gift i Oldenburg med Dorothea av Schwarzburg-Sondershausen. Hun var datter av Grev Johan Günther 1. av Schwarzburg-Sondershausen (1532-1586) og Anna av Oldenburg (1539-1579), datter av grev Anton 1. av Oldenburg (1505-1573).

Alexander og Dorothea fikk 11 barn:

Navn Født Død Bemerkninger
Hans Christian 1607 1653 Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg 1627 – 1653

Gift 1634 med Anna av Delmenhorst

Alexander Henrik 1608 1667 Grunnla den såkalte katolske linje

Gift 1643 (morganatisk) med Dorothea Maria Heshus

Ernst Günther 1609 1689 Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg

Gift 1651 med Augusta av Glücksborg

Georg Frederik 1611 1676
August Philip 1612 1675 Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck

Gift 1645 med Clara av Oldenburg (1606–1647)
Gift 1649 med Sidonie av Oldenburg
Gift 1651 med Marie Sibylla av Nassau-Saarbrücken

Adolf 1613 1616
Anna Elisabeth 1615 1616
Vilhelm Anton 1616 1616
Sophie Katharina 1617 1696 Gift 1635 med grev Anton Günther av Oldenborg
Eleonora Sabina 1619 1619
Philip Ludvig 1620 1689 Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Wiesenburg

Gift 1643 med Katharina av Waldeck-Wildungen
Gift 1650 med Anna Margarete av Hessen-Homburg

Anetavle[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Christian I
 
 
 
 
 
 
 
Frederik I
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
Christian III
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Johan Cicero av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
Anna av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Margrethe av Sachsen
 
 
 
 
 
 
 
Hans den Yngre
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Johan 5. av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
Magnus I av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Henrik 4. av Braunschweig-Wolfenbüttel
 
 
 
 
 
 
 
Katharina av Braunschweig
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Katharina av Pommern-Wolgast
 
 
 
 
 
 
 
Alexander av Slesvig-Holsten-Sønderborg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Albert II av Braunschweig-Grubenhagen
 
 
 
 
 
 
 
Philipp I. av Braunschweig-Grubenhagen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Ernest III av Braunschweig-Grubenhagen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Elisabeth von Braunschweig-Grubenhagen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bogislaw X. av Pommeren
 
 
 
 
 
 
 
Georg I av Pommeren
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Anna av Polen
 
 
 
 
 
 
 
Margaretha av Pommeren
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Philipp av Pfalz
 
 
 
 
 
 
 
Amalie av Pfalz
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Margarete av Bayern
 
 
 
 
 
 

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]