Hopp til innhold

Hjalmar Andersen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjalmar Andersen
Hjalmar Andersen på Bislett, ca. 1950.
FødtHjalmar Johan Andersen
12. mars 1923[1][2][3]Rediger på Wikidata
Rødøy[2]
Død27. mars 2013[1][2][3]Rediger på Wikidata (90 år)
Oslo[2]
BeskjeftigelseSkøyteløper, roer Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[2]
Utmerkelser
8 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (1949)
Egebergs Ærespris (1951)
Fearnleys olympiske ærespris (1952)
Olavstatuetten (1976)
Sportsjournalistenes statuett (1952)[4]
Trondheim kommunes kulturpris (1984)
Idrettsgallaens hederspris (2013) (sammen med: Knut Johannesen)
Æresborger av Trondheim (1997)[5]
SportHurtigløp på skøyter[2]
sykkelsport
Klubb(er)Spk Ørn (1936/37–1944/45)
Spk Falken (1945/46–1958/59)
Nasjonale titlerAllround 1950, 1951, 1952, 1954
Hjalmar Andersen på Commons
Vinneren av norgesmesterskap 1954

Hjalmar Johan «Hjallis» Andersen (1923–2013[6][7]) var en norsk skøyteløper. Han representerte Trondheimsklubben Falken, og er mest kjent som vinner av tre gull under Vinter-OL i Oslo 1952.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Andersens foreldre var båtsmann Bjarne Johan Andersen (1899–1972) fra Hammerfest og Anne Matilde Kristensen (1898–1967) fra Rødøy. Familien flyttet tidlig til Trondheim, hvor Hjalmar Andersen vokste opp. Han giftet seg i 1945 med Gerd Aune (14. august 1921–8. april 2004).

Hjalmar Andersen debuterte på skøyter i 1946, og ble juniormester i 1947 (juniorklassen var frem til 1960-tallet avhengig av prestasjoner, ikke alder). Han var med kun som reserve i OL i 1948, og det store gjennombruddet kom med sølvmedalje sammenlagt (bak Sverre Farstad) og verdensrekord på 10 000 m i EM 1949. For sitt rekordløp mottok han Morgenbladets gullmedalje.

«Hjallis» vant NM, EM og VM i 1950, 1951 og 1952, og tok gull på 1 500, 5 000 og 10 000 m i OL 1952 i Oslo. Han satte verdensrekorder på 5 000 og 10 000 m, siste gang med 16.32,6 på Hamar i forkant av OL 1952 (en rekord som ble regnet som «uslåelig» frem til 1960).[8] Han vant over 50 seire på rad på 5 000 m.

Andersen var norsk flaggbærer under vinter-OL 1952 i Oslo.

Etter et hvileår gjorde «Hjallis» comeback i 1954, og tok sølv i EM. Han la opp som topputøver etter sin tredje OL-deltagelse i 1956, men fortsatte med aktiv idrett, spesielt roing, utover 1960-årene.

Andersen var også en dyktig sykkelrytter, og ble tildelt Egebergs Ærespris i 1951.[8] For sine prestasjoner under OL på hjemmebane i 1952 ble han den første mottaker av Fearnleys olympiske ærespris,[9] som ble satt opp av skipsreder Thomas Fearnley (1880–1961) i forbindelse med lekene i Oslo. I 1976 ble han tildelt Olavstatuetten.[8]

Hjalmar Andersen trente de svenske skøyteløperne før OL 1960.

Etter karrieren

[rediger | rediger kilde]

«Hjallis» var en av Norges mest populære idrettsutøvere gjennom tidene, og var en populær underholder etter at idrettskarrieren var over. Han ga ut flere bøker, både minner fra idrettskarrieren samt rene humorbøker. To titler er Harde løp (1951) og Siste runde (1952).

Det er reist tre statuer av Hjalmar Andersen: Utenfor Bislett stadion i Oslo, utenfor Vikingskipet på Hamar og i Kongens gate i Trondheim. På Rødøy er det satt opp en bauta i Solparken for å hedre sin antatt største sønn[10]

Hjalmar Andersen finnes på et frimerke, utgitt i 1990. Frimerket har valør 4,00 kr, er flerfarget og kom ut i et opplag på 764 947 (NK 1102). Frimerket var en del av et miniatyrark med norske OL-vinnere på.

I 1984 mottok han Trondheim kommunes kulturpris.[11]

Under Idrettsgallaen 2013 ble Hjalmar Andersen sammen med Knut Johannesen tildelt «Hedersprisen».[12]

Andersens dattersønn Fredrik van der Horst er en tidligere skøyteløper som deltok i vinter-OL 2010 og ble blant annet norgesmester på enkeltdistanse på 10 000 meter i 2014.

Han ble etter sin skøytekarriere ansatt som velferdssekretær for sjøfolk i handelsflåten.

Død

[rediger | rediger kilde]

Etter et fall i hjemmet sitt i Tønsberg 25. mars 2013, døde han natt til 27. mars på Ullevål universitetssykehus.[6][7]

Hjalmar Andersen ble vist en siste ære fra Norge ved å bli begravet på statens bekostning.[13][14]

Mesterskapsmedaljer

[rediger | rediger kilde]
De olympiske ringer Olympiske leker
Medalje Øvelse År Sted
Gull 1 500 m 1952 Norges flagg Oslo
Gull 5 000 m 1952 Norges flagg Oslo
Gull 10 000 m 1952 Norges flagg Oslo
Skøyter hurtigløp Verdensmesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Gull Allround 1950 Sveriges flagg Eskilstuna
Gull Allround 1951 Sveits’ flagg Davos
Gull Allround 1952 Norges flagg Hamar
Skøyter hurtigløp Europamesterskap
Medalje Øvelse År Sted
Sølv Allround 1949 Sveits’ flagg Davos
Gull Allround 1950 Finlands flagg Helsingfors
Gull Allround 1951 Norges flagg Oslo
Gull Allround 1952 Sveriges flagg Östersund
Sølv Allround 1954 Sveits’ flagg Davos

Personlige rekorder

[rediger | rediger kilde]
Distanse Tid Dato Sted Bane
500 m 43,7 13. januar 1951 Norges flagg Trondheim Øya stadion
1 000 m 1.30,6 2. februar 1954 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
1 500 m 2.16,4 6. februar 1949 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
3 000 m 4.49,6 30. januar 1954 Sveits’ flagg Davos Davos Eisstadion
5 000 m 8.06,5 29. januar 1956 Italias flagg Cortina d'Ampezzo Misurinasjøen
10 000 m 16.32,6 10. februar 1952 Norges flagg Hamar Hamar stadion

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hjalmar-Andersen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f sports-reference.com, «Hjalmar Andersen», Sports-Reference.com olympisk utøver-ID an/hjalmar-andersen-1, besøkt 20. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 108375219, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.adressa.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b «Hjallis er død». Aftenposten. 27. mars 2013. Arkivert fra originalen 30. mars 2013. Besøkt 27. mars 2013. 
  7. ^ a b «Hjalmar Andersen er død», VG Nett, 27. mars 20123.
  8. ^ a b c nrk.no (8. februar 2006). «Hjalmar Andersen». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  9. ^ «Fearnleys olympiske ærespris». www.idrettsforbundet.no. Besøkt 6. mai 2024. 
  10. ^ Solpark i havgapet, Ranablad 24.06.2011
  11. ^ Danielsen, Terje Roll (22. mai 1984). «Kulturpris til Voigt og Hjallis». Adresseavisen. s. 3. «Avdelingsstyret [...] vedtok mandag kveld å gi Trondheim kommunes kulturpris for 1984 til Jan Voigt og Hjalmar Andersen» 
  12. ^ Bentsen, Anders Rove (12. januar 2013). «Priser på Idrettsgallaen 2013». NRK. Besøkt 6. mai 2024. 
  13. ^ Solveig Ruud, Olav Eggesvik (28. mars 2013). «Hjalmar Andersen begraves på statens bekostning». Aftenposten. Besøkt 28. mars 2013. 
  14. ^ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Thor Thorvaldsen 		Morgenbladets gullmedalje
 Neste mottaker:
Martin Stokken
Forrige mottaker:
Egil Lærum 		Egebergs Ærespris
 Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Første tildeling i 1952 		Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Erling Kongshaug
 Neste mottaker:
Hallgeir Brenden
Forrige mottaker:
Stein Eriksen 		Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
 Neste mottaker:
Sverre Strandli
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjalmar_Andersen&oldid=24443402»