Hans den yngre av Sønderborg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans den Yngre
Hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg
Hanstheyounger.jpg
Født 25. mars 1545
Haderslev
Død 9. oktober 1622
Glücksburg
Ektefelle Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen
Agnes Hedwig av Anhalt
Far Christian III av Danmark og Norge
Mor Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Bror Frederik II, Magnus av Øsel
Søster Anna av Sachsen, Dorothea av Danmark
Barn Med Hertuginne Elisabeth:

Med Hertuginne Agnes Hedvig:

Nasjonalitet Danmark
Hans' våpen fra kapellet på Sønderborg slott. Som hjelmtegn ses Den norske løve

Hans av Sønderborg (også kalt Hans den yngre, født 25. mars 1545, død 9. oktober 1622) var sønn av Christian III og dronning Dorothea. Han var avdelt hertug av Sønderborg og Pløn, arving til Norge og lillebror til kong Frederik II.

Han bygget renessanseslottet Lyksborg 15821587 og herregården SøbygårdÆrø i 1580. Han var stamfar til flere fyrstelige linjer, herunder Sønderborg, Plön, Augustenborg og Glücksborg og dermed til den danske og norske kongeslekt.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Da Christian III døde i 1559 skulle hans besittelser i hertugdømmene deles mellom sønnene Frederik II, Hans og Magnus. Sistnevnte lyktes det å skaffe det sekulariserte fyrstedømme Øsel-Wieck i det nåværende Estland. De områdene av Slesvig og Holsten som Christian III hadde fått tildelt i 1544, skulle derfor kun deles mellom Frederik og Hans.

Å være avdelt hertug, innebar for Hans at han nok bar hertugtittelen, men at han motsatt de andre hertuger ikke kunne delta i den politiske styring av hertugdømmene, og derfor ikke hadde innflytelse på hertugdømmenes finansielle og militære anliggender.

Etter dronning Dorotheas død i 1571 oppsto det en langvarig strid mellom Hans og Frederik II om arverett til gamle kirkegods på Als og Ærø. Disse var opprinnelig blitt konfiskert av Christian III under reformasjonen. Frederik II mente at selv om Dorothea hadde eid kirkegodsene, tilhørte de kronen og var derfor ikke en del av Hans' arverett til hertugdømmet Slesvig.

Han var en typisk territorialfyrste, sterkt opptatt av ved arv og makeskifte å samle gods, så sønnene hans kunne få sitt eget lille hertugdømme. Han skal ha vært ualminnelig hard overfor sine undersåtter.[1] Hele livet strebet han etter en førerposisjon, som først kunne sies å gå i oppfyllelse flere hundre år senere, da hans etterkommere satte seg på flere av Europas troner.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Hans giftet seg den 19. august i 1568Koldinghus, hvor hans mor dronning Dorothea bodde, med Elisabeth av Braunschweig-Grubenhagen, som døde i 1586. 14. februar 1588 giftet han seg igjen i Sønderborg med prinsesse Agnes Hedwig av Anhalt. Med sine to koner fikk han tilsammen 23 barn, hvorav 12 døtre og 11 sønner.

Da Hans døde, ble besittelsene hans delt mellom fem av de overlevende seks sønnene:

  • Christian (1570–1633) ble hertug av Slesvig-Holsten-Ærø. Ved Christians død ble Ærø delt mellem Sønderborg, Nordborg, Glücksborg og Pløn.
  • Alexander (1573–1627), hertug av Slesvig-Holsten-Sønderborg
  • Hans Adolf (1576–1624), hertug av Slesvig-Holsten-Nordborg
  • Philip (1584–1663), hertug av Slesvig-Holsten-Glücksborg
  • Joachim Ernst (1595–1671), hertug av Slesvig-Holsten-Pløn
  • Frederik (1581–1658), etterfulgte i 1624 storebroren, Hans Adolf, som hertug av Nordborg.

I Dronning Dorotheas gravkapell på Sønderborg slott er hertug Hans den yngre avbildet på et stort epitafium i sort marmor og alabast sammen med sin store barneflokk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grænseforeningen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jensen, Jørgen Steen: Hertug Hans den Yngre. En biografi. Katalog over mønter og fortegnelse over møntfund. Historisk Samfund for Als og Sundeved / Numismatisk Forening for Nord- og Sydslesvig, 1971, ISBN 87 980202 1 8

Anetavle[rediger | rediger kilde]

 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Didrik den lykkelige
 
 
 
 
 
 
 
Christian I
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Hedvig av Holstein
 
 
 
 
 
 
 
Frederik I
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Johan av Brandenburg-Kulmbach
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Barbara av Sachsen-Wittenberg
 
 
 
 
 
 
 
Christian III
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Albrecht 3. Akilles av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
Johan Cicero av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Margrethe av Baden
 
 
 
 
 
 
 
Anna av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Vilhelm 3. av Sachsen
 
 
 
 
 
 
 
Margrethe av Sachsen
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Anna av Østrike
 
 
 
 
 
 
 
Hans den Yngre
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Bernhard 2. av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
Johan 5. av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Adelheid av Pommern
 
 
 
 
 
 
 
Magnus I av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Frederik 2. av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Brandenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Katharina av Sachsen
 
 
 
 
 
 
 
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Vilhelm 4. av Braunschweig-Lüneburg
 
 
 
 
 
 
 
Henrik 4. av Braunschweig-Wolfenbüttel
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Elisabeth av Stolberg-Wernigerode
 
 
 
 
 
 
 
Katharina av Braunschweig
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Erik 2. av Pommern
 
 
 
 
 
 
 
Katharina av Pommern-Wolgast
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Sophie av Pommern-Stargard