Stein Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Stein Johnson
OL Innsbruck 1964 500m skøyter Gull - L0029 453bFo30141606080070.jpg
FødtStein Jean Johnson
20. oktober 1921
Bergen
Død28. april 2012 (90 år)
Beskjeftigelse Diskoskaster, skøytetrener
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Kongens fortjenstmedalje, Egebergs Ærespris (2005), Idrettsgallaens hederspris (2006)
SportFriidrett: Diskos
Klubb(er)Tjalve
Nasjonale titlerFriidrett: Diskos 1946, 1950, 1951, 1952

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Tjalve
Friidrett : Diskos
Norgesmesterskap
GullBergen 1946Diskos
GullBergen 1950Diskos
GullOslo 1951Diskos
GullOslo 1952Diskos
SølvOslo 1947Diskos
SølvTrondheim 1948Diskos
SølvOslo 1949Diskos

Stein Jean Johnson (født 20. oktober 1921 i Bergen, død 28. april 2012[1]) var en norsk idrettstrener og friidrettsutøver.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johnson vokste opp i Bergen, og var blant annet med i buekorps. Her deltok han i en kappgangkonkurranse mellom buekorpsene i Bergen 1932 hvor han vant den første pokalen.

Han var OL-deltager i diskos i 1948 , der han fikk åttendeplass, og i 1952 der han ikke ble kvalifisert for finalen. Han fikk femteplass under EM i friidrett 1946, og fjerdeplass under EM i friidrett 1950. Personlig rekord er 50,33 m, kastet i 1952.[2]

Ved vitenskapelig anlagt, nøyaktig trening brakte han i 1963 norske skøyteløpere opp i en tidligere ukjent yteevne, noe som resulterte i rekorder og resultater, omtalt som «den norske skøyterevolusjonen».[3] For eksempel vant de norske løperne Nils Aaness, Knut Johannesen, Per Ivar Moe, og Magne Thomassen firedobbelt i EM i 1963.

Johnson var trener for den norske kajakkfireren med Egil Søby, Steinar Amundsen, Tore Berger og Jan Johansen som vant gull i padling under OL 1968 i Mexico by. De ble også europamestre i 1969, verdensmestre i 1970 og fikk bronsemedalje under OL 1972 i München.[3]

Johnson var trener for syklisten Knut Knudsen som vant gull i 4000 meter forfølgelsesritt i OL 1972 og i VM 1973. Johnson var også rådgiver for Dag Otto Lauritzen.[3]

Johnson var også trener for Eirik Kvalfoss i skiskyting da han opplevde motgang på midten av 1980-tallet. Kvalfoss kom tilbake og ble verdensmester på 20 km i 1989.[3]

Johnson døde på dagen 50 år etter den første samlinga han hadde med skøytelandslaget, den 28. april 1962 på Helsfyr Hotell i Oslo, en hendelse som er betegnet som "starten på skøyterevolusjonen i Norge".[3]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Johnson mottok Kongens fortjenstmedalje i gull[4] og Egebergs ærespris[5] , begge i 2005, og han mottok Idrettsgallaens hederspris i 2006.

Familie[rediger | rediger kilde]

Johnson var nevø av den svenske OL-deltageren Sonja Johnsson som deltok i svømming under Sommer-OL 1912 i Stockholm.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Finn Stoveland (2005): «Mannen bak medaljene» Bibsys
  • Stein Johnson (1965): «Veien til topps». (sammen med Knut Bjørnsen)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
Trond Einar Elden
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Lars Berger