Märtha av Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Märtha
Kronprinsesse
Märtha of Norway 1929.jpg
Kronprinsesse Märtha 1929
Født28. mars 1901
Arvefyrstens palass, Stockholm
Død5. april 1954 (53 år)
Rikshospitalet, Oslo
Gravlagt Akershus slott og festningRediger på Wikidata
Ektefelle Kong Olav V
Far Carl av Sverige, hertug av VästergötlandRediger på Wikidata
Mor IngeborgRediger på Wikidata
Søsken Carl Bernadotte, Astrid av Sverige, Margaretha av SverigeRediger på Wikidata
Barn Prinsesse Ragnhild (1930–2012)
Prinsesse Astrid (1932)
Kong Harald V (1937)
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser St. Olavs Orden, Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930Rediger på Wikidata
Annet navnMärtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra
TitlerHKH Prinsesse Märtha av Sverige og Norge (1901–1905)
HKH Prinsesse Märtha av Sverige (1905–1929)
HKH Kronprinsessen av Norge (1929–1954)
FyrstehusHuset Bernadotte
Huset Glücksburg
Våpenskjold
Märtha av Norges våpenskjold

Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (født 28. mars 1901 i Stockholm, død 5. april 1954Rikshospitalet i Oslo) var Norges kronprinsesse fra 1929 til 1954.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Märtha var datter av den svenske prins Carl og den danske prinsesse Ingeborg. Hun hadde tittel som både svensk og norsk prinsesse fram til unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905.

Forlovelse og ekteskap med kronprins Olav[rediger | rediger kilde]

Märtha møtte sin fetter, norske kronprins Olav, en rekke ganger opp gjennom oppveksten, men det var først mot slutten av 1920-tallet de for alvor fikk øynene opp for hverandre.[1] Under OL i Amsterdam i 1928 forlovet de seg i all hemmelighet.[2] 14. januar 1929 ble forlovelsen offentliggjort både i Sverige og Norge.

Prins Carl av Sverige (1861–1951) med døtrene Margaretha (1899–1977) og Märtha (1901–1954).
Brudebilde av kronprins Olav og prinsesse Märtha av Sverige etter vielsen i Vår Frelsers kirke (Oslo domkirke) 21. mars 1929.

Bryllupet stod i Vor Frelsers Kirke (Oslo domkirke) den 21. mars 1929. Det var på forhånd visse som kritiserte at bryllupet ikke ble holdt i brudens hjemland, slik skikken var, men Dronning Maud forsvarte dem med at også da hennes foreldre giftet seg, ble bryllupet holdt i brudgommens hjemland, etter ønske fra kong Haakon og dronning Maud.[3] Det hadde da ikke vært holdt kongelig bryllup i Norge på 340 år.

I 1939 var Märtha og Olav på en tre måneders reise i USA, mens barna midlertidig flyttet til Slottet i Oslo for å være i nærheten av bestefaren. Norskamerikanerne i USA hadde lenge etterspurt besøk fra kronprinsen og kronprinsparet, men uten at det ble noe av. Det ble det heller ikke i 1935 da det kom en offisiell invitasjon fra president Franklin D. Roosevelt. Norge fikk en ny invitasjon fra president Roosevelt i 1938 om å overvære verdensutstillingene i New York og San Fransisco, og da lot reisen seg gjennomføre. Kronprinsparet reiste gjennom det «norske Amerika», og de besøkte president Roosevelt på landstedet i Hyde Park nord for New York by. Den 5. juni 1939 holdt Märtha for første gang en offentlig tale da hun talte for 1200 kvinner samlet til lunsj på Drake Hotel i Chicago. Kronprinsparet reiste med MS «Oslofjord» fra Oslo til New York og med DS «Stavangerfjord» på tilbaketuren.[4][5]

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Flukt[rediger | rediger kilde]

Ved den tyske invasjonen 9. april 1940 forlot regjeringen, stortingets medlemmer og kongefamilien Oslo litt over klokken 7 om morgenen. Reisen gikk med tog via Lillestrøm og de søkte tilflukt på stasjonen der da Kjeller flyplass ble bombet. Etter opphold på Hamar reiste de videre til Elverum. Märtha og barna tok seg over grensen til Sverige med bil og videre til Sälen i Dalarna. Den svenske grensevakten ville først ikke slippe dem inn fordi han ikke trodde på identitetspapirene Märtha viste frem og de vurderte å kjøre gjennom grensebommen med makt, grensevakten ga etter og slapp dem gjennom. Detaljene om grensepasseringen er uklare.[6][7]

Stortingspresident C.J. Hambro kom også til høyfjellshotellet i Sälen. Flere regjeringsmedlemmer og utenlandske diplomater kom fra Norge til Sälen. Sälen ligger nær grensen og av sikkerhetshensyn ble kongefamiliens medlemmer 16. april i hemmelighet flyttet til Frötuna ved Uppsala der Märtha hadde slektninger. Etter et par uker på Frötuna flyttet de til Stockholm og bodde hos kong Gustaf, om sommeren flyttet de til sommerhuset i Ulriksdal. I Stockholm opptrådte Märtha mest mulig inkognito, blant annet gikk hun utendørs i alminnelige klær og hadde mørke briller, og deltok ikke i kongelige representasjoner.[7][8]

President Franklin Roosevelt inviterte sommeren 1940 Märtha og barna til USA. Kong Haakon og kronprins Olav mente Sverige ikke var et helt trygt sted fordi det hele tiden var fare for tysk innblanding. Prins Carl, Märthas far, ønsket at de skulle bli værende i Sverige. Den opprinnelige planen var å reise med den transsibirske jernbanen til østen. Roosevelt beordret skipet SS «American Legion» til Petsamo for å evakuere amerikanske borgere og de norske skulle være med (skipet ankom Petsamo 6. august). De forlot Stockholm 12. august 1940 og reiste via Haparanda og Rovaniemi. Mannerheim beordret en finsk offiser til å ledsage dem gjennom finsk område. Båten la ut fra Petsamo 15. august med 900 passasjerer og reisen til New York tok 12 dager. USA var på dette tidspunktet nøytralt og ikke i krig med Tyskland, mens Slaget om Storbritannia pågikk.[7] Båtreisen gikk langs kysten av Norge, selv om det ikke var korteste rute, i henhold til avtale mellom USA og Tyskland. Ombord i skipet var også USAs ambassadør Florence Jaffray Harriman og den danske pianisten Victor Borge.[9][10][11] Ombord på «American Legion» var en 40 millimeter Bofors luftvernkanon som britiske agenter i hemmelighet hadde kjøpt i Sverige og fraktet gjennom Sverige og Finland i stilltiende avtale med myndighetene der. Ifølge Stern ble Märtha og barna hentet av kystvakten 27. august og fraktet til Washington D.C..[12]

I USA[rediger | rediger kilde]

De ankom New York 28. august med et følge på i alt 11 personer. Secret Service hadde ansvaret for kronprinsessens sikkerhet i USA. Roosevelt besøkte de norske på Pooks Hill og skal selv ha vært i bil på leting etter passende sted å bo.[13]

Olav og Märtha knyttet en rekke kontakter med utlandet, særlig under annen verdenskrig, da kronprinsesse Märtha og barna holdt til i Washington i USA, mens kronprins Olav var i London. Kronprinsessen og barna reiste til USA i august 1940. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor, samtidig som hun bidro til et bedre forhold mellom utvandrede nordmenn og Norge.[14][15]

President Roosevelt medvirket til at eiendommen Pooks Hill ble stilt til disposisjon for kronprinsessen og barna ved at den norske eksilregjering i London kjøpte den store eiendommen i Maryland like utenfor Washington D.C..[16] Umiddelbart etter krigen ble både huset og landområdene solgt til private eiendomsutviklere.

Da hele kongefamilien kom hjem til Norge 7. juni 1945, stod oppgavene i kø, og kronprinsesse Märtha tok alt like alvorlig og med like godt humør.[trenger referanse] På samme tid ble hun rammet av en rekke sykdommer, og med årene ble hun svært svekket. Hun fikk kreft og, i en alder av 53 år, sovnet hun stille inn på Rikshospitalet med sine nærmeste rundt seg 5. april 1954. Hun ble gravlagt i det kongelige gravkapellAkershus slott.

Kong Olav lot siden datteren prinsesse Astrid fylle rollen som landets førstedame ved flere anledninger, blant annet under signingsferden i 1957.

Hvert år deles det ut midler til sosiale og humanitære formål fra Kronprinsesse Märthas minnefond, som opprinnelig ble opprettet som Hennes Kongelige Høyhet kronprinsesse Märthas fond den 1. april 1929.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Barn[rediger | rediger kilde]

Dekorasjoner[rediger | rediger kilde]

Kronprinsesse Märtha ble 3. august 1942 tildelt storkors med kjede av St. Olavs Orden for «innsats for Norges sak under krigen».[17]

Hun var også innehaver av St. Olavsmedaljen og Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1930.[17]

Av utenlandske dekorasjoner var hun innehaver av Kong Georg VIs kroningsmedalje, Kong Christian Xs frihetsmedalje, Minnemedaljen for Kong Frederik VIIIs 100-årsdag og Kong Gustaf Vs 70-årsmedalje.[17]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Møller (1990), s. 42
  2. ^ Møller, Arvid (1990). Kronprinsesse Märtha. [Oslo]: Cappelen. s. 44. ISBN 8202124174.  [e-bok fra bokhylla.no]
  3. ^ Møller (1990), s. 62
  4. ^ Mørtvedt, Mari Aftret (24. oktober 2020). «Dronningen vi aldri fikk». NRK. Besøkt 25. oktober 2020. 
  5. ^ Rem 2020, s. 477–506
  6. ^ Mørtvedt, Mari Aftret (25. oktober 2020). «Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 1». NRK. Besøkt 28. oktober 2020. «Den dramatiske grensepasseringen fra Norge til Sverige er en omdiskutert hendelse.» 
  7. ^ a b c Møller, Arvid (1990). Kronprinsesse Märtha: hustru, mor, medmenneske. Oslo: Cappelen. ISBN 8202124174. 
  8. ^ Mørtvedt, Mari Aftret (25. oktober 2020). «Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 1». NRK. Besøkt 28. oktober 2020. «Kongefamilien og den norske regjeringen reiste samlet med tog ut av Oslo da tyskerne invaderte Oslo, 9. april 1940. De måtte søke tilflukt fra bombefly på Lillestrøm stasjon da Kjeller flyplass ble angrepet.» 
  9. ^ «Han fick världen att skratta i 70 år». Aftonbladet (svensk). 24. desember 2000. Besøkt 16. november 2020. «Borge var i Sverige när han fick veta att Hitlers nazister ockuperat Danmark. Borge, som var jude, bestämde sig för att fly - när han hämtat sin mor i Köpenhamn. Men mamma var för sjuk för att följa med. Så Victor Borge tog sig upp till Petsamo i nordligaste Finland och flydde därifrån till USA.» 
  10. ^ Mørtvedt, Mari Aftret (8. november 2020). «Faktasjekk og kuriosa fra Atlantic Crossing episode 3». NRK. Besøkt 16. november 2020. 
  11. ^ Møller, Arvid (1988). Jørgine Boomer: husmannsjenta fra Bøverdalen som ble millionær og vertinne på Waldorf-Astoria i New York. Oslo: Cappelen. ISBN 8202111854. 
  12. ^ Stern, Robert C. (2012). The US Navy and the War in Europe. Pen & Sword. 
  13. ^ Andresen, Knut Reidar (26. april 2013). «Kronprinsesse Märtha i Amerika – de». NRK. Besøkt 25. oktober 2020. 
  14. ^ Møller (1990), s. 324; 366
  15. ^ «Slik var kronprinsesse Märthas nære forhold til president Roosevelt». www.vg.no. 25. oktober 2016. Besøkt 24. oktober 2020. «I august 1940 ble den da 39 år gamle kronprinsessen sammen med barna Harald, Ragnhild og Astrid sendt til Washington i USA mens Olav oppholdt seg i London sammen med konge og regjering. I denne tiden etablerte kronprinsesse Märtha et godt forhold til det amerikanske presidentparet, Franklin D. Roosevelt og kona Eleanor.» 
  16. ^ Märtha, Norges kronprinsesse 1929-1954: en minnebok. [Oslo]: Gyldendal. 1955. s. 68. 
  17. ^ a b c Norges Statskalender 1948 s. 1091-1092.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]