Forsvarsmedaljen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Forsvarsmedaljen
Forsvarsmedaljen.jpg
Forsvarsmedaljen
Basisdata
Type: Medalje
Land: Norge Norge
Innført: 1. mai 1982
Mottakere: Militært og sivilt personell
Tekniske data
Utført i: Sølvfarget metall
Festeanordning: Medaljebånd
Bredde: 33 mm
Høyde: 33 mm
Rangering
Rangering: 39
Høyere: H.M. Kongens erindringsmedalje i sølv
Lavere: Politimedaljen

Forsvarsmedaljen er en norsk militær medalje, som ble innstiftet 1. mai 1982. Den deles ut av Forsvarssjefen for langvarig tjeneste i det norske Forsvaret.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Forsvarsmedaljen tildeles militært og sivilt personell som har tjenestegjort i Forsvaret i til sammen 25 år. For hvert femte år etter dette får mottakeren en stjerne. Mottakeren kan få opptil tre stjerner.

Etter en endring av statuttene 12. oktober 2005 kan Forsvarsmedaljen tildeles områdesjefer i Heimevernet etter 10 års tjeneste.[1]

Medaljen kan også tildeles for annet enn lang tjeneste. Ved endring av statuttene i 2011 ble det bestemt at medaljen også kan tildeles «norske og utenlandske personer i og utenfor Forsvarets organisasjon som på en fortjensfull[sic] måte har bistått det norske forsvar.»[2]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Medaljen er rund med en diameter på 33 millimeter og er i sølvfarget metall. Adversen har tre sverd plassert ved siden av hverandre, pekende oppover. Reversen har teksten «FORSVARET • FOR FORTJENESTER •». Båndet er rødt med en loddrett fire millimeter bred sølvstripe midt på.


Forsvarsmedaljens båndstriper
25 års tjeneste 30 års tjeneste 35 års tjeneste 40 års tjeneste
Forsvarsmedaljen stripe.svg
Forsvarsmedaljen med 1 stjerne stripe.svg
Forsvarsmedaljen med 2 stjerner stripe.svg
Forsvarsmedaljen med 3 stjerner stripe.svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statutter for Forsvarsmedaljen – Utfyllende retningslinjer, forsvaret.no, s. 8.
  2. ^ Direktivet for bruk og bæring av dekorasjoner, ordener og medaljer i Forsvaret, gyldig fra 15. november 2011, forsvaret.no, besøkt 5. mars 2012, s. 12–13.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]