Idrettsgallaen 2013

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Idrettsgallaen 2013 var en seremoni der Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité hedrer de største idrettsnavnene og beste prestasjonene, samt andre som gjorde en stor innsats for norsk idrett i 2012.

Hovedjuryen bestod av Jarle Aambø (leder), Karen-Marie Ellefsen, Hanne Haugland, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Arnfinn Vik, Kjetil André Aamodt og Jan-Erik Aalbu.[1] For første gang deles prisen for Årets funksjonshemmede utøver i en for kvinner og en for menn.

Prisutdelingen ble avholdt i NordlyshallenHamar den 12. januar 2013 og gikk direkte på NRK. Programledere var Haddy N'jie og Anne Rimmen, som året før. I tillegg var det etablert studio for sending fra Ruhpolding der skiskytterlandslaget oppholdt seg.

Kulturelle innslag i seremonien var ved Jonas Alaska, Silya Nymoen og Sirkus Eliassen. Kingwings Crew danset med Nasjonalballetten, samt innslag fra artistene som deltok på NRKs program Stjernekamp høsten 2012. De tidligere idrettsutøverne Marit Strømøy (vokal), Ole Klemetsen (gitar og vokal), Iver Horrem (elgitar og vokal) og Johan Remen Evensen (bass) stod sammen fremførte AC/DC sin låt You Shook Me All Night Long.[2]

Årets navn[rediger | rediger kilde]

Cecilia Brækhus ble «årets navn 2012»

Prisen ble delt ut etter avstemning blant folket, en folkejury.

Vinner Nominerte Prisutdelere
Cecilia Brækhus, boksing[3][4] Anders Bardal, skihopp

Tora Berger, skiskyting
Marit Bjørgen, langrenn
Magnus Carlsen, sjakk
Håndballjentene
Henrik Ingebrigtsen, friidrett
Eirik Verås Larsen, padling
Suzann Pettersen, golf
Bartosz Piasecki, fekting[5]
Sarah Louise Rung, svømming
Tommy Urhaug, bordtennis

Jørgen Elisenberg

Kategorier, prisvinnere og nominerte[rediger | rediger kilde]

Det er hovedjuryen som velger ut samtlige vinnere, bortsett fra utøvernes pris som blir stemt frem blant øvrige toppidrettsutøvere, og årets ildsjel som har en egen jury. Nytt av året er at årets funksjonshemmede utøver deles ut som to kategorier; en for kvinner og en for menn.[6]

Klasse Vinner Øvrige nominerte [7] Prisutdelere
Årets kvinnelige utøver Tora Berger (skiskyting) Marit Bjørgen (langrenn)
Cecilia Brækhus (boksing)[3][4]
Suzann Pettersen (golf)
Eirik Verås Larsen
Henrik Ingebrigtsen
Årets mannlige utøver Eirik Verås Larsen (padling) Anders Bardal (hopp)
Edvald Boasson Hagen (sykling) [8]
Aleksander Hetland (svømming)
Henrik Ingebrigtsen (friidrett)
Ida Alstad
Marit Malm Frafjord
Camilla Herrem
Tonje Nøstvold
Årets lagspiller [8] Patrick Thoresen (ishockey) [9] Marit Malm Frafjord (håndball)
Brede Hangeland (fotball)
Petter Solberg
Ingvill Måkestad Bovim
Årets gjennombrudd Henrik Ingebrigtsen (friidrett) Tonje Angelsen (friidrett)
Alexander Kristoff (sykling) [8]
Bartosz Piasecki (fekting)[5]
Synnøve Solemdal (skiskyting)
Sarah Louise Rung
Årets trener Petter Løvberg (svømming) Morten Eklund (svømming)
Egil Gjelland (skiskyting)
Thorir Hergeirsson (håndball)
Roy Johansen (ishockey) [9]
Ole Klemetsen
Marit Strømøy
Årets lag Norges kvinnelandslag i håndball Norges herrelandslag i ishockey [9]
Norges U21-herrelandslag i fotball
Birgit Skarstein
Kristian Kjelling
Årets kvinnelige funksjonshemmede utøver Sarah Louise Rung (svømming) Mariann Vestbøstad Marthinsen (langrenn/svømming)
Trude Raad (friidrett)
Mia Hundvin
Kjetil André Aamodt
Årets mannlige funksjonshemmede utøver Tommy Urhaug (bordtennis) Runar Steinstad (friidrett)
Roger Aandalen (boccia)
Karen-Marie Ellefsen
Carina Olset
Åpen klasse Bartosz Piasecki (fekting)[5] Carl Yngvar Christensen (styrkeløft)
Andreas Håtveit (freestyle)
Tonje Sørlie (kickboxing) [10]
Mads Østberg (rally)
Þórir Hergeirsson
Marit Breivik
Årets ildsjel Marius Langberg
fra Stange Sportsklubb, Hedmark
1200 nominerte → fem finalekandidater Jens Stoltenberg
Årets forbilde Alexander Dale Oen (svømming) (juryens beslutning) Hadia Tajik
Aleksander Hetland
Utøvernes pris Eirik Verås Larsen (padling) (avstemning blant toppidrettsutøvere) Bartosz Piasecki
Tonje Angelsen
Hedersprisen Hjalmar Andersen
Knut Johannesen
(juryens beslutning) Sten Stensen
Børre Rognlien

Referanser[rediger | rediger kilde]