Redningsselskapet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Redningsselskapet
Redningsselskapet
Ved kai ved Havna Hotel Tjøme 24.09.02.jpg
Offisielt navnNorsk Selskab til Skibbrudnes Redning
TypeForening/lag/innretning
Org.nummer954 360 709
Stiftet9. juli 1891
LandNorge
HovedkontorLysaker
LederRikke Lind
TjenesterSjøredningsorganisasjon
Medlemmer94 000[1]
MottoIngen skal drukne
Nettstedhttps://www.redningsselskapet.no/

Veteranskøyta «Biskop Hvoslef» som var i tjeneste fra 1933 til 1965
«Kristian Gerhard Jebsen», Fosen-klassen, på vei ut fra Bergen, 2009.
«Idar Ulstein», første fartøy i Ulstein-klassen.

Redningsselskapet – Norsk Selskab til Skibbrudnes Redning[2] er en norsk humanitær organisasjon hvis formål er å redde liv til sjøs, berge og verne verdier til sjøs og drive forebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for de som ferdes på sjøen. Organisasjonens visjon er at ingen skal drukne.[3]

Redningsselskapet gir ut et av Norges største fagblader, RS-Magasinet,[4] med 117 624 i opplag, fire ganger i året.[5][6]

Redningsvirksomheten[5][rediger | rediger kilde]

Det operative arbeidet foregår først og fremst gjennom drift av landets redningsskøyter, som hvert år hjelper omlag 20 000 mennesker. I 2019 gjennomførte redningsskøytene 7839 oppdrag, og 21 menneskeliv ble reddet, i tillegg til at 76 fartøy ble berget. Det er store geografiske variasjoner i oppdragsmengde. Oppdragene i sør domineres av fritidsfartøy, mens det i nord er flest oppdrag knyttet til nytte- og passasjerfartøy.

Redningsskøytene er den primære ressursen ved søk og redning til sjøs i Norge. 76 % av alle sjøredningsoppdrag kanalisert gjennom de to hovedredningssentralene i Bodø og på Sola ble utført av Redningsselskapet i 2019.

Skøytestasjoner med fast bemannet redningsskøyte[5][7][rediger | rediger kilde]

Frivillige sjøredningskorps[5][7][rediger | rediger kilde]

Redningsskøytene[rediger | rediger kilde]

«Uni Kragerø», Bergesen-klassen, bemannet av frivillige, i Risør.
«Inge Steensland», Petter C. G. Sundt-klassen, i Risør.

I alt 170 fartøy har vært i tjeneste for Redningsselskapet.[7] Colin Archer designet den første klassen med redningsskøyter med seil som eneste fremdriftsmiddel. Senere videreførte Bjarne Aas tradisjonen samtidig som skøytene fikk motor i tillegg til seil. I dag er alle tradisjonelle skøyter og kryssere tatt ut av tjeneste og erstattet av hurtiggående fartøy med skrog i aluminium eller glassfiber/karbonfiber-sandwich.

Redningsselskapet har 53 operative redningsskøyter langs kysten, samt på innsjøene Femunden og Mjøsa. 26 redningsskøyter (RS) er bemannet av faste sjøansatte som er i beredskap døgnet rundt, hele året. De resterende fartøyene bemannes av frivillige organisert i sjøredningskorps (RSRK).[8]

Klasse Type Lengde Fremdrift Maskinkraft Slepekraft Antall
Fosen RS 23-24 meter Vribart propellanlegg 4000 hk 23 tonn 6
Von Koss RS 23 meter Vribart propellanlegg 4000 hk 12 tonn 2
Ulstein RS 22 meter Vannjett 4000 hk 12 tonn 3
Emmy Dyvi RS 20 meter Vribart propellanlegg 2600 hk 10 tonn 2
Skomvær RS 20-21 meter Vribart propellanlegg 2000-2800 hk 10 tonn 5
P.C.G. Sundt RS 17 meter Vannjett 2000 hk 6 tonn 7
Bergesen RSRK 14 meter Vannjett 1000 hk 3 tonn 8
Staff RSRK 13 meter Vannjett 1000 hk 3 tonn 6
Simrad RSRK 12 meter Vannjett 680 hk 2 tonn 15
Vekteren RSRK 11 meter Vannjett / påhengsmotor 300-500 hk 1 tonn 2
Andre RS/RSRK - - - - 7

Opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid[rediger | rediger kilde]

Redningsselskapet er til for å gjøre sjøvett til allemannseie og arbeider aktivt med forebyggende arbeid rettet mot befolkningen, med særlig vekt på barn og unge. De fem RS-regionene Nord, Sør, Midt, Øst og Vest har en viktig rolle i det daglige arbeidet i organisasjonen. Regionledere og stab har ansvaret for de frivillige i sitt område. Det omfatter blant annet barne- og ungdomsarbeidet i RS Ung, RS Land, etablering av sjøredningskorps og utadrettet virksomhet for å øke rekrutteringen av frivillige. Kurs og eksamen i båtførerprøven og annen kursvirksomhet tilbys også regionalt.[5]

Redningsselskapet jobber også for å gi barn og unge ferdighet og trygghet, slik at sjøen også kan bli et sted for fritid og lek. Ved inngangen til 2020 har Redningsselskapet til sammen 48 Elias-båter, og 44 300 barn har vært om bord i Elias-båtene i 2019.[5]

RS UNG er Redningsselskapets ungdomsorganisasjon. RS UNG driver aktiviteter for barn og unge som er interessert i sjø og båtliv. Ved utgangen av 2019 var det 22 UNG-lag.

Et digitalt undervisningsopplegg for 1-10. trinn er lansert i samarbeid med Salaby/Gyldendal Digital. Årlig er 150 000 skolebarn møte Redningsselskapet og digital sjøvettopplæring i form av dette undervisningsopplegget.[5]

Redningsselskapet står mellom annet bak arrangementet «Forebyggende seilas» for 5. til 7. klassetrinn. Med økonomisk støtte fra Sjøfartsdirektoratet, lokalt samarbeid med brannvesen, politi, helsevesen og andre aktører, tilbys en dag med læring innen forebygging. I 2019 deltok 6 445 barn fra skoler i 10 av 12 distrikter. Forebyggende seilas går ut på å gi barna en hel skoledag fylt med sjøvett, brannkunnskap og førstehjelp.[5]

Drukningsstatistikk[rediger | rediger kilde]

Redningsselskapet har ført nasjonal drukningsstatistikk siden 2017, som tidligere ble ført av Norsk Folkehjelp. Organisasjonen har som mål å redusere antall drukningsulykker i Norge med 30 prosent eller mer fram mot 2030, og de mener at denne statistikken og kunnskap om drukningsulykker er avgjørende for å kunne utvikle relevante tiltak.[5] Organisasjonen publiserer drukningsstatistikken hver måned.[9]

Organisering[rediger | rediger kilde]

Redningsselskapet er organisert som en frivillig humanitær forening, eid av medlemmene og styrt gjennom lokalforeninger og representantskapsmøte som utpeker et sentralstyre. Den daglige driften av Redningsselskapet ledes av generalsekretæren og hennes ledergruppe.[5] Rikke Lind har siden 6. august 2012 fungert som generalsekretær.

Organisasjonen hadde 125 000 betalende medlemmer per desember 2019. Av disse var omlag 98 100 såkalte Totalmedlemmer.[5]

Representantskapet er organisasjonens høyeste organ og har som hovedoppgave å velge sentralstyre og fastsette organisasjonens vedtekter. Representantskapsmøtet holdes i juni hvert år. Her møter 24 representanter fra de 12 ulike distriktene, 12 representanter fra 11 brukerorganisasjoner og to ansatterepresentanter. President, og leder for sentralstyret er Nicolai Jarlsby.[5]

Redningsselskapet har sitt hovedkontor på Lysaker i Oslo og har distriktskontorer i fem regioner (Øst, Sør, Vest, Midt-Norge og Nord).[10]

Finansiering og økonomi[rediger | rediger kilde]

Redningsselskapet driftes av medlemsinntekter, donasjoner, innsamlede midler, operasjonelle inntekter, tippemidler, samt offentlige tilskudd. Samlede anskaffede midler i 2019 var på 814 MNOK, hvorav offentlige tilskudd utgjorde 121 MNOK og tippemidler utgjorde 157 MNOK. 445 MNOK gikk til drift av redningsskøyter, 35 MNOK til drift av ambulansefartøy, 55 MNOK til forebyggende aktiviteter, mens resterende kostnader på 161 MNOK gikk til anskaffelse av midler og administrasjon.[5]

Organisasjonen forvalter et eget fond med navnet Sjøredningsfondet, som ble etablert for å sikre en forutsigbar økonomi i organisasjonen. Avkastningen i Sjøredningsfondet brukes til investeringer, primært oppgradering av eksisterende flåte og bygging av nye fartøy. Ved utgangen av 2019 hadde Redningsselskapet 732 MNOK til forvaltning i fondet.[5]

Innsamlings- og formålsprosenten er på henholdsvis 75,2 % og 76,8 %. Administrasjonsprosenten er på 4,4 %.[11]

Årlig berger redningsskøytene liv og verdier for to milliarder kroner.[5]

Datterselskap[rediger | rediger kilde]

Norsk Kystvern AS, RS Sjøredningsskolen AS, Securmark Scandinavia AS og RS Noatun AS er datterselskap av Redningsselskapet. Organisasjonen er også hovedaksjonær i Langgrunnveien AS.[5]

Generalsekretærer[rediger | rediger kilde]

Generalsekretær Rikke Lind.

Liste over Redningsselskapets sekretærer og generalsekretærer siden stiftelsen i 1891. Kilde: Redningsselskapet[trenger referanse].

Tidligere yrke Navn Periode Antall år
Kandidat Jørgen Engelhardt 1891 - 1896 6 år
Kaptein Sten Bille 1896 - 1904 8 år
Havnefogd Gerhardt Sørensen 1904 - 1915 9 år
Ingeniør Ottar Vogt 1915 - 1935 20 år
Orlogskaptein Hans Holter 1935 - 1961 26 år
Kaptein Olaf Bjørnstad 1961 - 1968 9 år
Kommandør Leif Rosenvold Lund 1968 - 1981 13 år
Kontreadmiral Gustav A. Steimler 1982 - 1991 9 år
Skipsingeniør Sigmund Eriksen 1991 - 1991 1 år
Maritim sjef Jahn Ydalus 1991 - 1992 1 år
Kontreadmiral Magnus Stene 1992 - 1997 5 år
Organisasjonssjef Morten Almaas 1997 - 1998 1 år
Senior Vice President Steinar Forberg 1998 - 2000 2 år
Avd.dir. øko/adm. Bjørn Korstvedt 2000 - 2001 1 år
Stortingsrepresentant Anne Enger 2001 - 2003 2 år
Direktør Monica Kristensen Solås 2004 - 2005 1 år
Direktør Kjell L. Brevik 2005 - 2006 1 år
Direktør i Kystverket Øyvind Stene 2006 - 2012 6 år
Statssekretær Rikke Lind 2012 -

Historikk[rediger | rediger kilde]

  • 1891: Redningsselskapet blir til
  • 1893: De første redningsskøytene sjøsettes
  • 1894: Redningsdåden i Hamningberg[12]
  • 1895 - 1897: Forsøk med motor
  • 1900: 900 liv reddet på sju driftsår
  • 1908: Ny Archer-tegning, 20 cm bredere og akterstavn tykkere for mulig motorinstallasjon.
  • 1930 - 1942: Fra seil til motor.
  • 1938: Rokta-redningen direkte på radio
  • 1949 - 1969: Redningsskryssere, stålskøyter og froskemenn
  • 1970 - 1986: Helårsdrift og raskere redningsskøyter
  • 1991 - 2003: 100-årsjubileum, sjøredningskorps og nye skøyteklasser
  • 2004: Ved gjennomgang av revisor ble det avdekket rundt 300 konti med tilsammen ca 50 millioner kroner som i årevis var holdt utenfor selskapets regnskaper[13]
  • 2005: Daværende generalsekretær Monica Kristensen Solås hadde lest blant andre tidligere generalsekretær Anne Engers private og offisielle e-poster, samt flere styremedlemmers og ansattes e-poster. Hun hadde også fått gjenopprettet slettede data ved hjelp av Ibas Data Recovery.[14]
  • 2007 - 2014: Raskere redningsskøyter, sjøredningsskole og RS Ung
  • 2013: Redningsselskapet lanserer ny visuell profil og nomineres til Hedersprisen for god design[15]
  • 2015 - 2017: Redningsskøyta «Peter Henry von Koss» var i denne perioden stasjonert på Lésvos i Hellas som en del av Norges bidrag til Frontex-operasjonen «Poseidon»[16]. Redningsselskapet og dets mannskap mottok en rekke priser for sin innsats, mellom annet Humanistprisen 2016[17], Årets navn (VG) 2016[18] og Politiets medalje for internasjonal tjeneste (2016 og 2017)[19].
  • 2017: Redningsselskapet og Eker Design mottok merket for god design, DOGA-merket, for Redningsselskapets nye skøyte-klasse, Staff-klassen.[20]
  • 2018: Redningsselskapets høye beskytter kong Harald åpnet organisasjonens nye hjem og senter for sjøsikkerhet og maritim kompetanse, RS Noatun. Senteret er lokalisert på Langgrunn utenfor Horten og er den største enkeltinvesteringen i Redningsselskapets historie.[21]

Noen kjente redningsaksjoner[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ https://www.redningsselskapet.no/content/uploads/2019/08/RS_2018_årsrapport.pdf.
  2. ^ Brreg
  3. ^ «Ingen skal drukne - Redningsselskapet». Redningsselskapet. Besøkt 14. april 2018. 
  4. ^ «VELiHAVN - RSMAGASINET». VELiHAVN (norsk). Besøkt 6. januar 2018. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Redningsselskapet. «Årsrapport 2019» (PDF). www.rs.no. Besøkt 7. oktober 2020. 
  6. ^ «Opplag 10 største fagblader - Medienorge - fakta om norske massemedier - statistikkmeny». medienorge (norsk). Besøkt 11. august 2017. 
  7. ^ a b c «Redningsskøytene». Redningsselskapet. Besøkt 21. mars 2019. 
  8. ^ «Skøyteklassene - Redningsselskapet». Redningsselskapet. Besøkt 11. august 2017. 
  9. ^ Redningsselskapet. «Redningsselskapets drukningsstatistikk». 
  10. ^ «Organisasjon - Redningsselskapet». Redningsselskapet. Besøkt 10. august 2017. 
  11. ^ «Redningsselskapet – Norsk Selskab Til Skibbrudnes Redning : Innsamlingskontrollen». www.innsamlingskontrollen.no. Besøkt 4. april 2020. 
  12. ^ https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Redningsaksjonen_ved_Hamningberg
  13. ^ «50 mill. funnet på 300 uregistrerte bankkonti». VG (norsk). Besøkt 24. juli 2017. 
  14. ^ «Snoket i Lahnsteins e-post». Dagbladet.no (norsk). 20. desember 2005. Besøkt 24. juli 2017. 
  15. ^ www.corepublish.no, CorePublish -. «Redningsselskapet – Hederspris-nominert - Norsk design- og arkitektursenter». www.norskdesign.no (norsk). Arkivert fra originalen 11. august 2017. Besøkt 11. august 2017. 
  16. ^ «Redningsskøyta forlater Middelhavet | Redningsselskapet». Besøkt 10. august 2017. 
  17. ^ «Humanistprisen 2016». Human-Etisk Forbund. 
  18. ^ «VG mener: Et flott valg av VGs lesere». VG (norsk). Besøkt 29. november 2017. 
  19. ^ «Fikk politiets medalje for redningsinnsatsen i Hellas | Redningsselskapet» (norsk). Besøkt 29. november 2017. 
  20. ^ «Pressemelding DOGA-merket | Redningsselskapet». Besøkt 27. november 2017. 
  21. ^ «H.M. Kong Harald er til stede ved åpningen av Redningsselskapets nye maritime senter i Horten. | Redningsselskapet» (norsk). Besøkt 29. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]