Aortastenose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Figuren viser trykkforholdene i henholdsvis venstre hjertekammer og aorta ascendens gjennom hjertets syklus. Trykkforskjellen er det grønne området. (AO = Aorta ascendens ; LV = Venstre hjertekammer , ECG = EKG)
En aortaklaff med uttalt aortastenose på grunn av revmatisk feber. Aortaklaffen er klaffen i midten. Bildet er hentet fra en obduksjon.

Aortastenose er en vanlig hjertesykdom, hvor det foreligger en innsnevring (avledet Latin: stenosisstenose) ved eller i aortaklaffen, som ligger ved utløpet av venstre hjertekammer og aorta ascendens.  Innsnevringen begrenser klaffens evne til å åpne og lukkes ordentlig.

Når aortaklaffen er for trang oppstår det et trykkgradient mellom venstre hjertekammer og aorta ascendens. Dermed vil trykket i slutten av sammentrekningen i venstre hjertekammer være høyere enn det trykket som er i aorta (og det trykket som blir målt ved hjelp av et blodtrykksapparat). Blodstrømmen fra hjertet til aorta og ut til resten av kroppen minskes, og blodet får ikke nok oksygen. Hjertet må jobbe hardere for å få normale mengder blod ut i kroppen ved hvert hjerteslag. Dette kan medføre symptomer med alvorlig pustebesvær og tretthet. Aortastenose kan også oppstå uten merkbare symptomer. Tilstanden utvikler seg sakte, og kan være alvorlig. Sykdommen rammer opp til syv prosent av befolkningen over 65 år, og den tredje mest vanlige hjerte- og karsykdommen etter høyt blodtrykk og koronar hjertesykdom.[1]

Årsak[rediger | rediger kilde]

Det er mange mulige årsaker til aortastenose. Trangheten (stenosen) kan skyldes kalknedslag i området rundt åpningen. Oftest oppstår dette etter 70-års alderen, og oftere hos menn enn kvinner.[2][trenger referanse]

Hvis kalknedslaget oppstår tidligere i livet, skyldes det ofte at åpningen dekkes av to segl eller «kopper», i stedet for tre, som er det normale. Dette er en medfødt «feil». Tidligere var giktfeber en hyppig årsak til kalknedslag i aortaklaffen, men det er sjelden i dag.[3]

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Personer med aortastenose kan oppleve tydelige symptomer, blant annet brystsmerter, tretthet, kortpustethet, svimmelhet, besvimelse og vanskeligheter med mosjon. I mange tilfeller opplever ikke personer med aortastenose symptomer og blir derfor verken diagnostisert eller behandlet. Når aortastenose ikke behandles, kan tilstanden utvikle seg til å bli livstruende.[4]

Ved lytting (auskulasjon) over hjertet høres en karakteristisk bilyd under hjertets sammentrekning ved aortastenose. Dette kan utføres av fastlegen. Ultralydundersøkelse med ekkokardiografi er det viktigste hjelpemidlet ved utredning av aortastenose. Ved dopplerekkokardiografi kan trykkgradienten måles.[trenger referanse]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Alvorlig aortastenose kan ikke behandles medisinsk. Den eneste effektive behandlingen er å erstatte hjerteklaffen. I dag eksisterer det svært effektive og gode behandlingsmetoder mot aortastenose:

Aortic Valve Replacement (AVR) er kirurgisk utskifting av hjerteklaffen - en vanlig behandlingsmetode mot alvorlig aortastenose. Operasjonen har blitt utført i mer enn 55 år, og hvert år får mer enn 250 000 mennesker over hele verden implantert en ny hjerteklaff med AVR-drift. En AVR-operasjon er åpen hjertekirurgi der kirurgen fjerner den syke hjerteklaffen og erstatter den med enten en mekanisk hjerteklaff eller en biologisk hjerteklaff med animalsk vev. I enkelte tilfeller kan operasjonen gjennomføres ved minimalt invasiv kirurgi (MIS). Åpen hjertekirurgi har en restitusjonstid på mellom seks og åtte uker.

For personer som har blitt diagnostisert med alvorlig aortastenose, og som har økt risiko for komplikasjoner av kirurgi eller er for syk til åpne hjertekirurgi, kan en kateterbasert hjerteklaffimplantasjon (TAVI) være en bedre løsning. Denne operasjonen er mindre invasiv og tillater innsetting av ny hjerteventil uten å måtte åpne opp brystet, eller bruke hjerte-lunge-maskin. Under en TAVI-operasjon blir en kunstig hjerteventil komprimert over et kateter. Kateteret føres gjennom den femorale arterien (en blodåre i benet) eller gjennom et lite snitt i brystet. Når kateteret når frem til den syke hjerteklaffen, blir den komprimerte hjerteventilen utvidet med ulike teknikker og den nye ventilen plasseres.

Denne behandlingen byr på et kortere inngrep, mindre smerter og ubehag etter operasjonen og et kortere sykehusopphold. Restitusjonstiden etter en TAVI-operasjon er mellom to til fire uker. I Norge har denne behandlingen vært tilgjengelig siden 2008, og den blir for tiden kun utført på pasienter som ikke er aktuelle for åpen hjertekirurgi grunnet for høy risiko. Erfaringen på verdensbasis kan tyde på at metoden etter hvert kan erstatte den tradisjonelle måten som eldre pasienter opereres på.[5][6][7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Hva er aortastenose?». hjerteklaff.no. Besøkt 30. august 2016. 
  2. ^ «Aortastenose». LHL (nb-NO). Besøkt 31. august 2016. 
  3. ^ «Aortastenose». LHL (nb-NO). Besøkt 30. august 2016. 
  4. ^ «Symptomer». hjerteklaff.no. Besøkt 30. august 2016. 
  5. ^ «Aortastenose». LHL (nb-NO). Besøkt 31. august 2016. 
  6. ^ «Behandling». hjerteklaff.no. Besøkt 31. august 2016. 
  7. ^ «Kateterbasert aortaklaff operasjon (TAVI)». www.oslo-universitetssykehus.no. Besøkt 31. august 2016.