Krigsskolen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°56′53,012″N 10°50′46,316″Ø

Krigsskolen
Grunnlagt16. des. 1750
KommuneOslo kommune
EierHæren
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Krigsskolen
59°56′52″N 10°50′49″Ø
Den gamle Krigsskole fra 1802, i Oslo sentrum.

Krigsskolen (KS) utdanner offiserer til Hæren og ligger på Linderud leir i Oslo.

Om skolen[rediger | rediger kilde]

Skolen tilbyr tre treårige bachelorstudier: «Bachelor i militære studier» som er den operative linjen, en mindre ingeniørlinje og en logistikklinje. Kadettene gis basisferdigheter innen militære enkeltmannsdisipliner og ledelse. Første året gjennomføres felles for alle tre linjene. Etter fullført første året av Krigsskolen fortsetter kadettene på Krigsskolens forskjellige studielinjer (logistikklinjen gjennomfører de 2 siste årene på Sjøkrigsskolen i Bergen). Etter 3 år vil kadetter få en bachelor i ledelse og militære fag. Deretter følger tre år med praksis ute i en av Forsvarets avdelinger.[1]


I tillegg til bachelorstudiene tilbyr skolen to kvalifiseringskurs hvert år, hvor personell fra alle Forsvarets tre grener kan få en kortere, intensiv utdanning.

Krigsskolen er i tillegg til H.M. Kongens Garde, kongens livavdeling og deltar i parader og seremonier ved statsbesøk, begravelser og den årlige høytidelige åpningen av stortinget.[2]

Opptak[rediger | rediger kilde]

I samsvar med utdanningsreforen i Forsvaret, legges det fra 2018 opp til at Forsvaret Høgskole i hovedsak vil rekruttere elever direkte fra videregående skole og fra førstegangstjenesten.[3]

Det gjennomføres et fellesopptak (FOS) for Krigsskolen, Sjøkrigsskolen, Luftkrigsskolen og Cyberingeniørskolen på Sessvollmoen i månedsskiftet juni/juli. Her konkurrerer søkere seg til en skoleplass, gjennom et ca. 3 ukers langt opptak.[4]

I 2018 søkte 2302 personer Forsvarets bachelorutdanningen. Rundt 200 gutter og jenter får studieplass. Det utgjør en inntakprosent på ca. 8,7 prosent.[5]

Historie[rediger | rediger kilde]

Uniformer for landkadettkorpset godkjent av Christian Frederik 15. juni 1814

Skolen ble stiftet 6. desember 1750 som Den Frie Mathematiske Skole i Christiania. Den het fra 1798 Det norske militaire Institut, fra 1804 Det Kongelige Norske Land Cadet Corps, og fra 1820 Den Kongelige Norske Krigsskole.

Skolen holdt først til i leide lokaler, men kjøpte i 1752 Rådhusgata (Oslo)Rådhusgata 9, i samme kvartal som bygningen den overtok i 1802. I fasaden ble innmurt en medaljong av huggen stein med Frederik Vs kronede speilmonogram og årstallet 1753. Steinen er flyttet til Krigsskolens mur mot Tollbugata (Oslo)Tollbugata. I 1798 kjøpte skolen den store hagen midt i kvartelet til «Lege- og Exercerplads» for å sikre at «den physiske Dannelse ikke tabes af Sigte». Med base i Krigsskolen kom Norges Militære Opmaaling i gang i 1773, fikk snart tilhold i en bygning på Akershus festning, og ble senere til Norges Geografiske Oppmåling og Statens kartverk.[6]

Skolens oppgave var å utdanne offiserer til den norske hær, og Landkadettkorpset, som skolen het i 1804, ble utskilt som et eget korps innen hæren. Elevene fikk fra 1805 av en femårig utdannelse fordelt på fem ettårige klasser. De fleste kadettene ble innskrevet via sine regimenter, og flertallet var offisersønner. I perioden 1760-1819 utgjorde disse 62 %, mens 22 % var sønner av sivile embetsmenn. Skolen skulle gi innsikt i militær teknologi, allmenndannelse i boklige, estetiske og kroppsøvende disipliner og militær oppdragelse innen eksersis, taktikk, strategi, organisasjon og logistikk.

Elevene kunne tas opp når de var mellom 12 og 18 år, men i noen tilfeller ble også yngre elever tatt inn. Etter hvert økte antallet kadetter fra 70 i 1804 til 135 i 1814. I 1814 godkjente Christian Frederik nye uniformer.[7]

I 1814 var eidsvollsmannen oberst Diderich Hegermann sjef for Krigsskolen, og som sjef for skolens Landkadettkorps ledet han 9. august 1814 denne styrken i forsvaret av Langnes skanse i Indre Østfold, en av de få vellykkede norske operasjoner i krigen med Sverige.

Krigsskolen deltok under sin sjef, major Bryhn, i felttoget i 1940 ved trefningen på Midtskogen og på Espa. Under andre verdenskrig ble det opprettet en krigsskole i Storbritannia i oktober 1942.[8] Krigsskolen er den største av forsvarets tre krigsskoler. De andre to er Sjøkrigsskolen (Sjøforsvaret) og Luftkrigsskolen (Luftforsvaret). Krigsskolen er et av verdens eldste militærakademier som har vært i kontinuerlig drift.

Sjefer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christensen, Roald (red.). For parykk og sabel. Om Tollbugaten 10 – Krigsskolens residens siden 1802. Oslo, Krigsskolens Venner, 2000
  • Hosar, Hans P. Kunnskap, dannelse og krigens krav: Krigsskolen 1750-2000. Oslo: Elanders, 2000.
  • John Berg: Krigsskolen i London 1942-43 Oslo 2000

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ utdanning i Forsvaret. Forsvaret. 2019. 
  2. ^ Hosar, Hans P. 1953- (2000). Kunnskap, dannelse og krigens krav Krigsskolen 1750-2000. Krigsskolen. ISBN 82-90545-89-4. OCLC 1028347123. 
  3. ^ Bruun-Hanssen, Haakon (2018). utdanningsreformen i forsvaret. Forsvaret. 
  4. ^ Militære studier med fordypning i ledelse og landmakt. Forsvaret. 2019. 
  5. ^ Rekordmange kriger om å få studere i Forsvaret. Dagbladet. 2018. 
  6. ^ Roede, Lars (2019). «En nasjonal skatt i spill». Fortidsvern nr. 3, s. 60–61.
  7. ^ Riksarkivaren (2014). 1814 - offisielt og i kulissene. Oslo: Riksarkivaren. s. 66. ISBN 978-82-548-0125-3. 
  8. ^ Eystein Fjærli: Den norske hær i Storbritannia 1940-1945, Oslo 1982
  9. ^ Krigsskolen 1750-1950. [Oslo]. 1950. 
  10. ^ Forsvaret. «Sjef Krigsskolen». Arkivert fra originalen 1. desember 2017. Besøkt 26. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]