Det frivillige Skyttervesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Det frivillige Skyttervesen
Det frivillige Skyttervesen
Grunnlegger(e)Stortinget
TypeSkytterorganisasjon
Org.nummer943 942 102[1]
Stiftet1. juli 1893[2]
HovedkontorOslo
PresidentBernt Iver Ferdinand Brovold[3]
Distriktsledd9 landsdelskretser
Lokale leddCa. 850 skytterlag
MetodeFremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.
Nettstedwww.dfs.no

Det frivillige Skyttervesen (DFS) er et norsk sportsforbund for skyting med fin- og grovkalibret rifle, og er den største organisasjonen for skytesport i Norge. DFS ble opprettet av Stortinget 30. juli 1892, med virkning fra 1. juli 1893 og arbeider etter følgende formålsparagraf: Det frivillige Skyttervesens formål er å fremme god våpenkultur og praktiske skyteferdigheter, samt sikre tilgang til en desentralisert skytebanestruktur, til nytte for Forsvaret og samfunnet for øvrig.

Skytterne i DFS er alle medlemmer av et skytterlag tilknyttet DFS. DFS samarbeider med ulike avdelinger i Forsvaret, og da spesielt Heimevernet, hvor skytterlagene blant annet låner ut skytebaneanleggene sine. DFS arrangerer også skyteskoler for nybegynnere[4].

Landsskytterstevnet er det største arrangementet innen DFS, og er norgesmeterskapet i baneskyting, feltskyting, felthurtigskyting, skogsløp og stangskyting. NM i skifeltskyting holdes på vinterhalvåret. Nordisk mesterskap er et annet stort årlig mesterskap som arrangeres vekselvis mellom DFS og søsterorganisasjonene DGI Skyting i Danmark og Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) i Sverige, og da konkurreres det i bane, felt og felthurtig.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det frivillige Skyttervesen oppstod i 1893 da alle skytterlagene i Centralforeningen og Folkevæpningssamlagene gikk sammen og ble samlet i én organisasjon hvor målet var å styrke Norges forsvarsevne ved å gi folket opplæring i skyting og sørge for at moderne våpen ble utbredt.

Organisering[rediger | rediger kilde]

Skyttertinget er Det frivillige Skyttervesens høyeste myndighet, og sammenkalles vanligvis en gang i året i forbindelse med Landsskytterstevnet. På tinget møter valgte tingrepresentanter fra hvert skyttersamlag, samt Skytterstyret. Skytterstyret består av en person fra hver landsdel, leder av Ungdomsutvalget i DFS, samt en representant oppnevnt av Forsvarsdepartementet. Skytterkontoret har en generalsekretær, samt et antall fagpersoner som står for den daglige driften. Landet er delt inn i 9 landsdelskretser, det er 48 skyttersamlag og ca. 850 skytterlag. Antall medlemmer ligger på ca. 137 000.[trenger referanse]

Landsdelskretser og samlag
  • Viken I krets: Drammen, Hallingdal, Numedal, Ringerike og Vestfold.
  • Viken II krets: Akershus, Follo, Oslo, Solør og Østfold.
  • Opplandskretsen: Gudbrandsdal, Hedmark, Nord-Østerdal, Opland, Valdres og Østerdal.
  • Sørlandskretsen: Agder, Aust-Agder , Telemark, Rogaland, Vest-Agder og Vest-Telemark.
  • Hordakretsen: Hardanger og Voss, Hordaland og Sunnhordland.
  • Fjordane krets: Nordfjord , Sogn Indre, Sogn Ytre og Sunnfjord.
  • Mørekretsen: Nordmør, Romsdal, Sunnmør og Søre Sunnmøre.
  • Trønderkretsen: Fosen, Gauldal, Hitra og Frøya, Inntrøndelag, Namdal og Uttrøndelag.
  • Nord-Norge krets: Aust-Finnmark, Lofoten, Ofoten, Rana, Salten, Troms, Vefsn, Vesterålen og Vest-Finnmark.

Skyteprogrammer[rediger | rediger kilde]

DFS driver kun med rifleskyting og har følgende skyteprogrammer:

  • Baneskyting, foregår på faste skytebaner, avstanden er 100 m for rekrutteringsskyttere og veteraner og 200/ 300 m for seniorskyttere. Skytingen foregår mot rund 10-delt skive. Det har tidligere også blitt konkurrert i baneskyting på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m.[5][6]
  • Feltskyting, foregår ute i felten, ungdomsskyttere og veteraner skyter på 100 m, mens seniorskyttere skyter på varierende avstander opp til 600 m, som er en form for langholdsskyting. Skytingen foregår på forskjellige figurer hvor man får enten bom, treff eller innertreff. Avhengig av arrangør kan avstanden til figurene enten være kjent eller ukjent. Ukjente avstander gir skytterne en ekstra utfordring siden man må foreta avstandsbedømming på egen hånd før skyting. På andre stevner, deriblant Landsskytterstevnet, er avstandene kjent.
  • Miniatyrskyting innendørs på 15 m for alle klasser. Skytingen foregår på rund 10-delt skive, vanligvis med 25 eller 35 tellende skudd, men mange arrangører lage egne opplegg i interne skytinger eller cupskytinger. Innendørsskyting foregår i vinterhalvåret.
  • Skifeltskyting ligner feltskyting, men med skietapper mellom holdene. Forskjellig antall hold og løypelengde.
  • Skogsløp med skyting ligner også på feltskyting, men med løping mellom holdene. Forskjellig antall hold og løypelengde.
  • Stangskyting er en hurtigskytingskonkurranse hvor man skal ha flest mulig treff på 2 ganger 25 sekunder, med første skyting på et korthold (mellom 125 og 175 m) og andre skyting på et langhold (mellom 200 og 250 m).
  • Felthurtigskyting er en annen hurtigskytingskonkurranse hvor man skal treffe tre ulike mål på kortest mulig tid.

Utviklingen av skyteprogrammene[rediger | rediger kilde]

Skyteprogrammene fra de første stevnene kunne variere mye, i likhet med avstandene man skjøt på. Det har blant annet blitt konkurrert på avstandene 400 m, 600 m, 800 m, og 1000 m. Fra 1928 var holdet 300 meter, med unntak for i 1930 da man igjen skjøt på 400 meters hold. Fra 1. januar 1980 ble det tillatt med 200 meters baner, som nå er mer eller mindre standard på alle baner som er i særlig bruk i Norge.

Til å begynne med var det gjerne 3-delte gruppefigurer som var brukt, men fra 1928 gikk man over til 5-delt skive, og fra 1937 gikk man over til 10-delt skive. 10-delt skive er senere beholdt, men i 1956 gikk man over fra figurskive til normal ringskive. På 300 meter benyttes 1,5 meters skive, der 10-eren er 15 cm i diameter, mens det på 200 meter er 1 meters skive, med tilsvarende mindre blink.

I mange år var programmet slik at man begynte med et «grunnlag», som var 3 skudd stående, 3 knestående og 4 liggende på 2 minutter, og deretter to mesterskapsomganger, som bestod av 10 skudd liggende, hver med 1 minutt i skytetid. Den totale skytetiden var dermed 4 minutter på 30 skudd.

Fra 1957 har programmet vært tilnærmet uendret. Man begynner med tre 5-skudds serier, én i hver stilling. Skytetiden er 1,5 minutter på liggende, 3 minutter på stående og 2 minutter på knestående. Deretter skyter man en tiskudd, som tilsvarer det tidligere grunnlaget, men der skytetiden nå er på 3 minutter. Til slutt skytes mesterskapsomgangen, som er 10 skudd liggende på 75 sekunder. De 35 skuddene skytes nå på 10 minutter og 45 sekunder.

I 1984 ble innendørsskyting på 15 meter tatt opp som en egen disiplin.

Klasser[rediger | rediger kilde]

DFS-skyting er en av svært få sportsgrener hvor menn og kvinner konkurrerer i samme klasse. I rekrutteringsklassene Rekrutt, Eldre Rekrutt og Junior går opprykk etter alder. Klasse Rekrutt er skyttere som er 11, 12 eller 13 år i kalenderåret, Eldre Rekrutter er 14 og 15 i kalenderåret og Juniorer er 16 og 17. Klasse Nybegynner Ungdom (NU) går utenpå rekruttklassene, og deltakerne i denne klassen er 10-15 år. De kan skyte med anlegg, men får ikke bruke spesiell skytebekledning. NU er den eneste klassen man kan rykke ut av i løpet av kalenderåret. Da går man inn i R, ER eller J, utfra alder. Det er ikke mulighet til å returnere til NU. Nybegynner Voksen (NV) er en tilsvarende klasse som NU, da for deltakere f.o.m. 16 år. NU og NV er nyetablerte klasser f.o.m. 2017, og erstatter tidligere klasse Aspirant. Eldre Junior (EJ) er også en ny klasse f.o.m. 2017. Den omfatter skyttere som er 18 år, og skyteprogrammet er det samme som klasse 3-5, men skyting foregår på 100 meter. Skyttere fra klasse Junior kan velge om de vil gå til EJ eller direkte til klasse 1-5.

Det er også mulig å rykke opp i høyere klasser frivillig, med noen begrensninger. Det samme gjør det i veteranklassene V55, V65 og V73, som er fra henholdsvis 55, 65 og 73 år. Overgangen til veteranklassene er frivillig, slik at man kan fortsette å skyte i seniorklassene 1-5 hvis man ønsker det. I klassene 1-5 er endring av klasse avhengig av oppnådde resultater året før, slik at de beste skytterne til en hver tid skyter i klasse 5. Klassen man skyter i gjelder for hele året, og det er ikke anledning til å endre klasse, heller ikke frivillig opprykk, i løpet av kalenderåret.

Det finnes også en egen klasse for skyttere som skyter med AG3. Fra og med 2009 ble forsvarets nye våpen HK416, med på Landsskytterstevnet som en prøveordning. Det nye våpenet har nå egen fast klasse i alle DFS-stevner. AG3 vil etterhvert bli faset ut innen Forsvaret til fordel for HK416.[1]

Jegerklassen kan delta på åpne bane- og feltstevner, men ikke stang og felthurtig. Et 30-skudds stevne vil telle som de 30 obligatoriske skuddene som kreves før storviltprøven. På feltstevner er det anbefalt at jegerklassen skyter på samme avstander som AG3/ HK416. Medlemskap i skytterlag tilsluttet DFS kreves for å delta på stevner.

Klasse Alder Skytestillinger og gjennomføring
Nybegynner Ungdom Til og med 15 år. Kan skyte med anlegg, men får ikke bruke spesiell skytebekledning.
Rekrutt (R) 11 til 13 år Liggende skyting i baneskyting
Eldre Rekrutt (ER) 14 til 15 år
Junior (J) 16 til 17 år Liggende og knestående i baneskyting
Eldre Junior 18 år Liggende, knestående og stående i baneskyting (100 meter).
Nybegynner Voksen 16 år og oppover Liggende skyting i baneskyting.
Klasse 1 18 år og oppover Liggende skyting i baneskyting.
Klasse 2 Liggende og knestående i baneskyting
Klasse 3 Liggende, knestående og stående i baneskyting.
Klasse 4
Klasse 5
V55 Frivillig klasse fra 55 år Liggende og knestående i baneskyting
V65 Frivillig klasse fra 65-72 år Liggende skyting i baneskyting
V73 Frivillig klasse fra 73 år
HK416 Militært rulleført
personell i klasse 1-5
Gjennomføring som klasse 1.
Arrangør kan sette opp egne kortere hold på feltstevner.
AG3
Jeger Alle i klasse 1

Skytestillinger[rediger | rediger kilde]

I baneskyting skyter klassene Nybegynner Ungdom, Nybegynner Voksen, Rekrutt, Eldre Rekrutt, Klasse 1, Jeger, HK416, AG-3, V65 og V73 kun i liggende skytestilling. Klasse Junior, Klasse 2 og V55 skyter liggende og knestående, mens Klasse 3-5 og Eldre Junior (EJ) skyter liggende, knestående og stående. I feltskyting skyter klasse 3-5 og EJ knestående og liggende, mens de øvrige klassene bruker samme stillinger som ved baneskyting. Skytereim er tillatt i alle stillinger og skal være festet i begge reimfester.

Liggende[rediger | rediger kilde]

Ved liggende skyting støttes geværet av begge armer og hender, hvis albuer berører underlaget. Kroppen skal normalt ligge i vinkel i forhold til skyteretningen, der skuldre og rygg danner en T. Ferdigstilling i liggende skytestilling innebærer at bakre del av kolben er i bakken, skytteren holder med samtlige fingre rundt pistolgrepet, og våpenet er ladd og sikret.

Knestående[rediger | rediger kilde]

Under skyting må skytteren sitte på sterk fot, ha kontakt med underlaget med undersiden av svak fot eller støvel, samt sterk fot, legg og kne. Geværet skal bare støttes av svak arm og hånd, og av sterk skulder, kinn og hånd. Det er ikke tillatt å la setet berører underlaget. Ankelpølle er tillatt.

Ferdigstilling i knestående skytestilling innebærer at kolben skal være under armhulehøyde, fullt grep om pistolgrepet, og våpenet er ladd og sikret.

Stående[rediger | rediger kilde]

I stående skyting er det vanligst å skyte «kort arm» med albuen støttet mot brystet, men man kan også velge å skyte frihånd med såkalt «lang arm».

Utstyr[rediger | rediger kilde]

Krag Jørgensen var standard konkurransevåpen 1902–1990

Skyting med reim ble tillatt fra 1950,[7] og reim er i dag påkrevd å ha montert på våpenet for skyting i alle av DFS sine programmer. Annen skytestøtte enn reim er ikke tillatt, med unntak for Nybegynner Ungdom (10 til 15 år) som kan skyte med støtte.

Utstyrsutviklingen[rediger | rediger kilde]

De første årene skjøt man bl.a. med Jahrmanngevær, men fra 1902 tok Krag-Jørgensen-geværet nærmest helt over, og det var bare tre skyttere det året med andre våpen. I 1925 ble det tillatt med dioptersikte. Først i 1950 ble det lov å benytte rem, og i 1954 ble det bestemt at skytingen kunne foregå under tak. Senere har det kommet til spesialutviklet skyttertøy som gir god avstivning spesielt på stående skyting, samt en pølle til å legge under vrista ved knestående stilling, og skytehanske på venstre hånd, eventuelt høyre hånd for venstrehendte. Den største endringen inntraff fra 1990 da Sauer 200 STR kom inn som nytt våpen, til avløsning for nesten 100 år gamle Krag-geværer. Det kommer også til uttrykk i poengsummene som stevner vinnes på.

Klasse 1-5[rediger | rediger kilde]

Våpen[rediger | rediger kilde]

I dag er SIG Sauer 200 STR (Scandinavian Target Rifle) nærmest enerådende på våpenfronten. Sauer 200 STR ble innført i 1990 som felles våpen både i DFS og de danske og svenske søsterorganisasjone, med svært få modifikasjoner tillatt for deltagelse i konkurranser. Før Saueren ble innført var Krag-Jørgensen og Mauser M67 mest brukt. Utstyrsreglene i hovedklassene klasse 1-5 er restriktive med få godkjente våpen og tillatte modifikasjoner som bidrar til å holde utstyrsfokus nede, og sentralt innkjøp av organisasjonene holder også utstyrskostnadene nede. Begrensningene på utstyr har sitt opphav i at man opprinnelig bare kunne delta i DFS med forsvarets enhetsvåpen i original utførelse, som ville si en langkrag med standard tynt militært løp og skur/korn-sikter. I de danske og svenske søsterorgnisasjonene var det tilsvarende regler om at de måtte bruke deres militære enhetsvåpen, og i de nordiske mesterskapene konkurrerte skyttere fra de forskjellige landene mot hverandre med hver sine våpentyper. Derifra utviklet det seg etterhvert en etterspørsel om utstyr med mer presisjonsfremmende egenskaper, og i Norge ble det etterhvert produsert og godkjent skrapskyttermodeller av Krag med tyngre løp og justerbare dioptersikter. I dag finnes et omfattende regelverk for tillatte modifikasjoner på Krag og Mauser for bruk i DFS-konkurranser, med blant annet en liste med typegodkjente avtrekk, sikter og kolber/ skjefter, samt maksimale dimensjoner på løps-tykkelse og -lengde. Frem til 1990 var Krag-geværet mest populært og man kunne bygge opp våpenet etter egne ønsker, men problemet var at låskassene begynte å bli nærmere 100 år for de eldste, slik at det var på høy tid med en avløsning.

Sikter[rediger | rediger kilde]

I klasse 1-5 brukes forsikte med hullkorn og diopter baksikte, ofte med irisblendere.

Busk diopter fås kjøpt i grov- og finknepp, hvor grovknepp er desidert vanligst. Finknepp brukes av noen få til skyting innendørs på 15 meter. Avhengig av løpslengde har grovknepp en klikkverdi på omtrent 0,1 mil som tilvarer 1 cm på 100 meter, mens finknepp har en klikkverdi på omtrent 0,05 mil som tilvarer 0,5 cm på 100 meter.

Diameter på hullkorn er personlig preferanse, og det er vanlig å ha en del hullkorn i ulike diametere og godstykkelser slik at man kan velge en passende størrelse utifra ulike lysforhold og størrelse på sikteblink. En tommelfingerregel er at man velger hullkorn med litt større åpning enn det doble av sikteblinkens vinkelstørrelse (også kalt dekningsbredde), og de fleste bruker derfor hullkorn fra 4,0  til 4,5 mm i baneskyting på 2-300 meter. Ved baneskyting på 100 meter bruker mange større hullkorn siden sikteblinken er 20% større, og 4,8 mm er en vanlig hullkornstørrelse.[8] Ved feltskyting oppleves blinkene som mindre, og det er derfor vanlig å bruke mindre hullkorn. Et vanlig størrelsesområde for hullkorn i både fin- og grovfelt er 2,8 mm til 3,4 mm.[8] Hullkorn kan også fås i forskjellig godstykkelse for hver diameter. Tykt gods gir bedre kontrast, men krever godt lys. Tynt gods gjør blinken lettere å se i dårlig lys, men gir mindre kontrast. Adlerauge er en linse som skrues inn i kornholderen enten i front eller bak på denne. Tillatt styrke på linsene er 0,3 og 0,5. Adlerauge ble først tillatt i bruk for V65 og V73 i 2010. Senere også for V55 og åpen klasse. I 2014 ble godkjenningen utvidet til å gjelde alle klasser. Stopperkorn er en type hullkorn laget av glass eller plast istedenfor metall.

Irisblender er en mekanisme som regulerer lysmengden som slippes inn i baksiktet for å kompensere for varierende lysforhold, og mange bruker egne ettermonterte irisblendere for å få et bedre siktebilde. Noen irisblendere har i tillegg fargefilter for å øke kontrasten.

Skytterbekledning[rediger | rediger kilde]

Spesiell skytterbekledning er tillatt i klasse 1-5, og det vanlig å bruke spesiallaget skytterjakke på liggende skyting. På stående skyting er det i tillegg vanlig med spesiallaget skytebukse og spesiallagde skytesko.

Ammunisjon[rediger | rediger kilde]

I klasse 1-5 er 6,5 x 55 mm det mest brukte kaliberet utendørs, men man kan også bruke 7,62 x 51 mm NATO. Det finnes visse særregler for ammunisjon. Følgende grovkaliber er typegodkjente for klasse 1-5 (som alle er eller har vært enhetspatroner i forsvaret):

Forøvrig gjelder følgende vedtekter utendørs:

  • Eldre rekrutt og Junior skal bruke redusert ammunisjon, dvs kuler med vekt på 6,5 gram og utgangshastighet på max 810 m/s (max 5,265 Newtonsekund).
  • Klasse 1-5 og V55 skal bruke kuler med vekt på minst 6,9 gram.
  • V65 og V73 kan bruke både redusert ammunisjon og "vanlig" ammunisjon.

Enkelte klasser skyter utendørs med .22 Long Rifle på 100 m. Nybegynner Ungdom skal kun bruke kal. .22 LR. Rekrutt har tidligere kunnet bruke både .22 LR og grovkaliber, men fra og med 1. januar 2012 er det kun tillatt med .22 LR.

Innendørs på 15 m skyter alle enten med .22 LR eller luftgevær uavhengig av klasse.

Skyttertinget vedtok i 2015 å ikke innføre 5.56 som nytt kaliber.[9]

Jegerklassen[rediger | rediger kilde]

Jegerklassen er en relativt ny klasse hvor man kan delta med optiske siktemidler som kikkertsikte og/eller rødpunktsikte. Jegerklassen ble introdusert for feltskyting fra 1. januar 2003, og ble fra 1. januar 2017 også inkludert i utendørs baneskyting på 200/300 meter. Jegerklassen tilbys ikke i felthurtig, stangskyting eller innendørsskyting på 15 meter. Skyttere som er klasseførte i klasse 1 kan delta i jegerklassen.

I jegerklassen er det fri vekt på våpen, fri forstørrelse på kikkert og man kan bruke valgfritt kaliber opp til og med 8 mm. Minimum avtrekksvekt er 1 kg. Som for de andre klassene må reim være påmontert. Rekylbrems er ikke tillatt, men lyddemer er tillatt. Albuebeskyttere anbefales siden man ofte skyter liggende med albuen mot betongunderlag.

Sikter[rediger | rediger kilde]

Siden det er fri forstørrelse kan man delta med det meste av kikkertsikter. Ved bane- og feltskyting vil ideell forstørrelse avhenge av personlig preferanse, men trolig være et sted rundt 6-20 ganger.[trenger referanse] Til feltskyting er det en fordel med utvendige justeringsratt, og en annen praktisk egenskap er såkalt «zero stop», det vil si flyttbar bunnjustering av siktet, som gjør at man raskt kan finne tilbake igjen til innskyting dersom man kommer utav tellingen under justering («skrur seg bort»). For å bedømme avstanden til skivene er det nyttig at kikkertsiktet har streker i retikkelet basert på milliradianer slik at man kan finne skyteavstanden ved å slå opp i tabell. Mil-retikkelet bør da være i første billedplan («FFP», engelsk for «First Focal Plane», såkalt medforstørrende retikkel). Justeringsrattene har vanligvis klikkverdier på 0.1 mil klikk (1 cm på 100 m) som er det samme som på vanlig busk diopter. Det er smak og behag hvilken rotasjonsretning justeringsrattene har, men mange foretrekker moturs justering («CCW», engelsk for «Counter Clock Wise»). Noen kikkertsikter fås med parallaksejustering helt ned til 10 meter slik at de også kan brukes til tørrtrening eller innendørs skyting med luft- eller salongrifle.

Militært personell[rediger | rediger kilde]

Det er to klasser for militært personell:

  • AG3: Umodifisert med jernsikter er godkjent i kaliber 7,62 x 51 mm NATO og .22 LR og kan benytte originale jernsikter
  • HK416: Umodifisert med originale jernsikter eller originalt Aimpoint-rødpunktsikte uten forstørrelse er godkjent i kaliber 5,56 × 45 mm NATO

Klassene omfatter militært, rulleført personell i klasse 1-5 eller som tilfredsstiller kravene til klasse 1. Man kan kun benytte militært feltantrekk som skyteantrekk. Uniformen må være uten modifikasjoner, og det er ikke tillatt med spesiell skytebekledning under uniformen. Skytebriller er tillatt. Albuebeskyttere anbefales siden man ofte skyter med albuen mot betongunderlag. Det er ikke tillatt å skyte med magasinet støttet mot underlaget.

Siden DFS gjennom sin formålsparagraf er sterkt knyttet til det norske forsvaret, kan også våpen som er i bruk eller har vært brukt i Forsvaret brukes i DFS, som f.eks. KV59, NM149, M1 Karabin og M1 Garand. I praksis vil det som regel si AG-3, som bl.a. er endel brukt i stangskyting. Det er også en egen klasse for AG-3 i DFS, og i feltstevner blir det skutt på noe større figurer enn vanlig, siden AG-3 ikke har samme presisjon, siktemidler og avtrekk som det en SIG Sauer 200 STR har. Forsvarets forskjellige skarpskyttervåpen basert på Mauser-låskasser er også tillatt brukt, men disse er nokså sjelden i bruk.

Mesterskap[rediger | rediger kilde]

Hvert år arrangeres Landsskytterstevnet, der alle skyttere i DFS kan delta. Vinneren av seniorklassene 3-5 på Landsskytterstevnet tituleres Skytterkonge eller Skytterdronning og mottar H.M. Kongens pokal. Det kåres også Norgesmester i feltskyting. Stevnet omtales som et av Norges største idrettsarrangement, og samler vanligvis mellom 4- og 5000 skyttere.

Videre arrangeres det mesterskap i baneskyting i hver landsdelskrets, samlag, fylker og til slutt i hvert enkelt lag. Det samme skjer på feltskyting om vinteren. Om sommeren arrangeres også Norgescupen i baneskyting, og Norgescupen i stang- og felthurtigskyting.

Hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]