Oslotunnelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°54′54″N 10°43′57″Ø

Oslotunnelen
Oslotunnelen Oslo S.jpg
Flytoget kommer ut fra tunnelen på Oslo S
Info
Type Jernbane
System Dobbeltsporet, elektrifisert bane
Utgangsstasjon Oslo S
Endestasjon Skøyen
Antall stasjoner 1
Drift
Åpnet 1. juni 1980
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB, Flytoget, SJ
Type trafikk Passasjerer og gods
Teknisk
Lengde 3 635 m
Lengde dobbeltspor 7 270 m

Oslotunnelen er en jernbanetunnel fra Oslo S til Skøyen stasjon som binder sammen de vestlige linjene med de østlige. Tunnelen er 3 632 meter lang og har to spor.[1] Ved Nationaltheatret er det en underjordisk stasjon, Nationaltheatret stasjon. Deler av strekningen deler tunnelen trasé med T-banen, der T-banen går i én etasje mens jernbanen går i etasjen under. I Oslotunnelen kjøres det 600 tog i døgnet, og på en hverdag transporteres 60 000 passasjerer gjennom tunnelen.[2]

I 1990-98 gikk også motorveitunnelen mellom Havnelageret og Frognerkilen på E18 (Festningstunnelen) under navnet «Oslotunnelen».

Historie[rediger | rediger kilde]

Flytoget på Nationaltheatret

Tunnelen ble vedtatt bygget i 1962 av Stortinget 10. mai 1962[3], de første detaljerte forslagene til tunnelforbindelse ble lagt fram i 1966[4], og tunnelen åpnet første halvår i 1980.[5] Anlegget hadde da kostet omkring 600 millioner kroner (1980-verdi).[6] Den kunne da binde sammen de vestlige og østlige linjene som før hadde hatt endepunkt på henholdsvis Vestbanen og Østbanen. I de opprinnelige planene inngikk to underjordiske stasjoner – Elisenberg og Nationaltheatret.

Byggingen av begge stasjonene ble satt igang, men bare Nationaltheatret ble fullført. Stasjonen ble opprinnelig bygget med én plattform og to spor og en oppgang mot øst. I 1999 ble stasjonen utvidet og fikk fire spor, noe som økte kapasiteten i tunnelen fra 16 til 24 tog i timen hver vei. En slik jernbanetunnel har minst like stor kapasitet som tre firefelts motorveier i rushtiden.[7] På samme tid ble stasjonens vestre oppgang fra Dronningparken tatt i bruk. Nye Nationaltheatret stasjon ble åpnet av Kong Harald V den 6. desember 1999.

Status og fremtid[rediger | rediger kilde]

KVU Oslonavet sin anbefaling for persontrafikk i Vest-, Øst- og Sør-korridoren innad i Oslo. Regiontrafikk markert i blått, lokaltrafikk (S-bane) markert i rødt, herunder Elisenberg.

I 2007 var antall persontog gjennom Oslotunnelen gjennomsnittlig 532 pr. dag[8], den blir dessuten også brukt av godstog. Kapasiteten har nærmet seg metningspunktet (noen mener at Oslotunnelen allerede er sprengt), særlig i rushtidene. I Nasjonal transportplan 2014-2023 er det pekt på behovet for å vurdere behovet for en ny tunnel. Samferdselsdepartementet ga i august 2013 Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS mandat til å gjennomføre en konseptvalgutredning (KVU) for økt kapasitet i hele kollektivtransportsystemet i Oslo-området. [9][10] Det var pr september 2014 flere alternativer på bordet etter denne utredningen[11]. Rapporten ble lagt frem 23. november 2015 som en del av KVU Oslonavet. Her konkluderte man med at man ønsket to dobbeltspor på hele strekningen fra Lysaker til Oslo S, hvor lokaltog (S-bane) skulle benytte det ene dobbeltsporet, og regionaltog det andre. I dette scenarioet anbefalte man å bygge et nytt dobbeltspor som «bypasser» hele strekningen mellom Nationaltheateret stasjon og Lysaker, hvorpå dagens dobbeltspor kun kjører lokaltog, og samtidig ta Elisenberg stasjon i bruk for nettopp dette. Dette vil samtidig medføre at Skøyen stasjon kun får lokaltog i fremtiden, men hvor man samtidig blir knyttet nærmere mot byen med en ny t-banestrekning (Fornebubanen).

Sporplan[rediger | rediger kilde]

Flytoget på vei ut av Oslotunnelen på Skøyen.
Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon vLSTR.svg
fra Skøyen stasjon
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon vSHI2gl-.svg
Nationalteatret stasjon
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon vSTR+BSm.svgBSicon vSTR+BSm.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon d.svgBSicon vNULg.svg
plattformlengde 244 m
i retning Skøyen
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon vSTR+BSm.svgBSicon vSTR+BSm.svg
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon vSTR+BSm.svgBSicon vSTR+BSm.svg
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon vNULf.svg
plattformlengde 250 m
i retning Oslo S
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon v-SHI2g+r.svgBSicon vSHI2g+l-.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon vLSTR.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon vLSTR.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon vÜST.svg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon dSTR.svgBSicon vSHI2l-.svgBSicon d.svg
BSicon .svgBSicon d.svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon d.svgBSicon vSHI2gl-.svg
BSicon .svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon dSTR.svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon vSHI2gl-.svg
BSicon d.svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon dSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSHI2l-.svg
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon d.svgBSicon vSHI2gl-.svg
BSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon v-SHI2gr.svgBSicon vSHI2gl-.svg
BSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svgBSicon vSTR.svg
BSicon vLSTR.svgBSicon vLSTR.svgBSicon vLSTR.svgBSicon vLSTR.svgBSicon vLSTR.svgBSicon vLSTR.svg
til Oslo sentralstasjon
BSicon num1l.svgBSicon num1l.svg
BSicon c.svgBSicon num1r.svgBSicon num1r.svg
BSicon num2l.svgBSicon num0l.svgBSicon num8l.svgBSicon num6l.svgBSicon num4l.svgBSicon num2l.svg
BSicon c.svgBSicon num3r.svgBSicon num1r.svgBSicon num9r.svgBSicon num7r.svgBSicon num5r.svgBSicon num3r.svg
Spornummer
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.jernbaneverket.no/Documents/Jernban%c3%abn/Jernbanestatistikk_1821829a.pdf
  2. ^ Jernbaneverket
  3. ^ «Dovrebanen elektrifiseres Mindre til andre anlegg?». Aftenposten morgen, s. 1 og 6. 11. mai 1962. «Efter en ni timers omfattende debatt besluttet Stortinget igår kveld ... og at det etableres en forbindelse mellom det vestlige og østlige jernbanenett i Oslo ved en dobbesporet tunnel under bykjernen.» 
  4. ^ Jernbaneverket (PDF fra 2000)
  5. ^ Jernbaneverket (PDF fra 2000)
  6. ^ Norgesrevyen 1979, nr 2.
  7. ^ http://www.jernbaneverket.no/PageFiles/2550/Fakta_om_Follobane_1822092a.pdf
  8. ^ «Jernbanestatistikk 2007, side 13: Persontog totalt per døgn i osloområdet». Jernbaneverket. juni 2008. Besøkt 17. mai 2010. 
  9. ^ «Behov og tiltak for å utvide kapasiteten i kollektivtransporten i Oslo og Akershus», pressemelding fra regjeringen, publisert 15. august 2013
  10. ^ «KVU Oslo-Navet», fra jernbaneverket.no 20. februar 2014
  11. ^ Jernbaneverket.no - Oslo-tunnel på en annen måte (30.08.2014)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Oslotunnelen – bilder, video eller lyd