Jørgen Løvland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Jørgen Løvland
J. Løvland - no-nb digifoto 20160420 00234 NB NS NM 10313 (cropped).jpg
Født 3. februar 1848
Evje i Setesdal
Død 21. august 1922 (74 år)
Kristiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund
Barn Torkell Løvland
Yrke Lærer og redaktør
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Språk norsk
Utmerkelser Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, St. Olavs Orden, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Norges kirke- og undervisningsminister
26. oktober 1915–20. juni 1920
Regjering Knudsen II
Forgjenger Aasulv Bryggesaa
Etterfølger Nils Riddervold Jensen
Norges statsminister
23. oktober 1907–18. mars 1908
Regjering Løvland
Forgjenger Christian Michelsen
Etterfølger Gunnar Knudsen
Norges utenriksminister
7. juni 1905–18. mars 1908
Regjering Michelsen og Løvland
Etterfølger Wilhelm Christophersen
Norges statsminister i Stockholm
11. mars 1905–6. juni 1905
Regjering Michelsen
Forgjenger Sigurd Ibsen
Norges arbeidsminister
1. juni 1900–21. oktober 1903
Regjering Steen II og Blehr I
Forgjenger Hans Nysom
Etterfølger Albert Hansen
17. februar 1898–28. februar 1899
Regjering Steen II
Forgjenger Fredrik Stang Lund
Etterfølger Hans Nysom
Signatur
Jørgen Løvlands signatur

Jørgen Gunnarson Løvland (født 3. februar 1848 i Evje i Setesdal, død 21. august 1922 i Kristiania) var en norsk lærer, redaktør og politiker (V). Han var en av Norges fremste politikere i nærmere 35 år, og jobbet for norsk politisk og kulturell selvstendighet. Han var særlig opptatt av norskhet og målsak. Løvland var sentral under unionsoppløsningen i 1905 som Norges siste statsminister i Stockholm og Norges første utenriksminister 1905–1908. Han var statsminister 1907–1908 samt kirke- og undervisningsminister 1915–1920.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Løvland var bondesønn fra Evje i Setesdal i Aust-Agder, født og oppvokst på gården Lauvland. Han var i slekt med og venn av statsminister Gunnar Knudsen, fordi deres oldemødre var søstrene Anne og Targjerd, døtre til Knut Torgeirson Vikstøl, som døde i 1783 på gården Vikstøl i Evje.[1]

På grunn av Løvlands høye kunnskapsnivå ble presten imponert over ham da han sto til konfirmasjon, og de fikk ham inn på Kristiansand katedralskole. Av økonomiske hensyn søkte han seg over som underlærer ved allmueskolen i Kristiansand. Etter 10 år ble han ambulerende lærer i Nedenes (Aust-Agder). Han giftet seg i 1884 med lærerinnen Mathilde Torkildson fra Kristiansand, og begynte som redaktør av Chr.sands Stiftavis. Han ble valgt som førsterepresentant fra Kristiansand til Stortinget første gang i 1885.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Løvland ble tildelt en rekke ordener for sitt virke:[2]

Utstilling[rediger | rediger kilde]

Det ble holdt en Løvland-utstilling i Rådhuset i Kristiansand fra 27. mai til 16. desember i 2005, i forbindelse med 100 års jubileet for unionsoppløsningen. Utstillingen ble deretter flyttet til Evje Forsvarsmuseum på Evje.

Arkivet[rediger | rediger kilde]

Arkivmateriale etter Jørgen Løvland er oppbevart ved KUBEN i Arendal. Arkivet inneholder bl.a. korrespondanse, telegrammer, fotografier, album og avisutklipp.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Artikkel av Olav Fennefoss, Fedrelandsvænnen, 12. oktober 1929, gjengitt i "Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen", Oslo 1929, side 200, med foto av Jørgen og Gunnar sammen i 1914
  2. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 18.
  3. ^ På seilas med konge, regjering og storting, Avtrykk.no, 22.04.2016

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. Dybing: Jørgen Løvland og unionsoppløsningen i 1905. Valle, 2000.
  • P. E. Hem: Jørgen Løvland. 2006.
  • J.C. Mollestad: Jørgen Løvland – brobyggeren. Ungdom og første stortingsperiode (1886–1888). Hovedoppgave. Universitetet i Oslo, 1967.
  • J. Høgetveit: Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905. Evje og Hornnes, 2005. ISBN: 9788292623015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forgjenger:
 Johan Magnus Halvorsen, Wollert Konow
Jens Bratlie 
Stortingspresident
(1913–1915)
Etterfølger:
 Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten
Martin Olsen Nalum