Hans Rasmus Astrup (1831–1898)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også skipsmegler og kunstsamler Hans Rasmus Astrup (f. 1939)
Hans Rasmus Astrup
Hans Rasmus Astrup.png
Født17. august 1832
Bolsøy (nå Molde)
Død19. februar 1908 (75 år)
Kristiania
Yrke Politiker
Parti Venstre
NasjonalitetNorge

Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy,[1] død 19. februar 1898 i Kristiania[2]) var en norsk industrigründer, filantrop og politiker for partiet Venstre.[2]

Familie og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Astrup ble født på gården Eikrem på Fannestranden i nåværende Molde.[3] Biografien nevner at han vokste opp på gården Eikrem som faren kjøpte i 1830.[4] Han var sønn av kaptein, gårdbruker og ordfører i Bolsøy, Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888) og Mortine (Martine) Helsing (1803–75). Etter oppveksten i Molde flyttet han ti år gammel til Kristiansund for å begynne borgerskole der, han bodde hos mormoren, fru Ragnhild Helsing.[5] Navnet hadde han etter bestefaren Hans Rasmus Astrup (1754–1827) som var sogneprest i Grytten. Morbroren Jens Christian Schaanning var sogneprest i Kristiansund.[4] Han giftet seg i 1862 med Augusta Elisabeth Lindqvist (1841–1908), datter av postfullmektig i Stockholm Johan Lindqvist og Maria Ulrikke Söderström.

Treliste
  • Hans Rasmus Astrup og Augusta Elisabeth Lindqvist fikk ni barn blant annet[5]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Astrup ble 10 år gammel sendt til «borgerskolen» i Kristiansund. Der var blant annet cand.theol. John Moses, sønn av eidsvollsmannen John Moses[7], lærer. I Kristiansund drev morens bror forretningsvirksomhet blant annet med fiskeprodukter. Astrup var seks år på denne skolen.[4]

Forretningsdrift[rediger | rediger kilde]

Astrups villa på Kviltorp i Fanestrandsveien, Molde, oppført ca 1885 (foto før 1890). Bygningen ble overtatt av kommunen i 1950 og brukte som skole, revet 1978.[8]

Ved seksten års alder begynte han i lære i handelsfaget (klippfisk) hos konsul Hans Clausen, væreier, skipsreder og fiskehandler.[4] Ved tyve års alder (1851) ble han med sørover til Spania på fraktefart, før han i 1856 startet sitt eget kontor som cargadør i Barcelona. Etter noen få år gikk han i kompaniskap med kristiansunderen Niels Georg Sørensen (1833–1921). Deres firma Astrup & Sørensen importerte trelast hvoedsakelig fra Sverige. Nedgangstider i Spania gjorde at de flyttet kontoret til Stockholm i 1864, Astrup och Sörensen holdt til i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk - et dampdrevet sagbruk i Skutskär som etterhvert fikk godt over tusen ansatte. De forble partnere til 1872 da Astrup kjøpte og overtok Sørensens andeler for tre millioner kroner. I 1885 solgte Astrup det meste for fem millioner kroner og befestet sin posisjon som en av landets rikeste menn.[9] Astrup bygde opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Meraker brug (i 1888, driften innstilt i 1895[10]), Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre. Astrup var også involvert i bygging av det store Grand hotel i fødebyen Molde.[3]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1880-årene startet han byggingen av et stort hus på Kviltorp[11] i Molde (daværende Bolsøy kommune) og tenkte å bosette seg der. Under andre verdenskrig ble Kviltorp overtatt av okkupasjonsmakten og ble brukt av den tyske marinen. Eiendommen fikk store skader av den militære bruken. Kviltorp ble etter hvert en bydel og den store sommervillaen i treverk ble brukt som skole fra krigen til 1978. Den ble revet i 1978 fordi en så stor trebygning ble regnet for brannfarlig som skole.[12]

Hans virksomheter ble solgt i 1885, i stedet for å flytte hjem havnet han i hovedstaden, som statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering fra 1. september 1885 til 31. august 1887. Deretter var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 16. februar 1888, da han i likhet med Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister Jakob Sverdrup. På den tiden var det uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. På denne tiden lot han oppføre statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo. Bygget huser i dag Det Norske Videnskaps-Akademi.[13] Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg foregår delvis i Astrups hus. Astrup var også venn av Adolf Hedin.[4]

Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889–1891, 1895–1897 og 1898–1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden.[14] Et slag rammet ham på vei fra en begravelse, og Astrup døde samme dag.[5] Astrups hadde i 1897 akkurat rukket å opprette «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Han benyttet selv tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostad barnehjemInderøy og Svanviken (Svanvigen Brug) i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som Svanviken arbeidskoloni og nedlagt i 1989.[15]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Kviltorp skole (Molde) står en bauta til minne om Astrup.[16] I Molde har Astrupvegen ved Kviltorp skole navn etter Astrup, det samme har Statsråd Astrups gate litt ovenfor Storgata.[17]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Sevåg: Statsråd H. R. Astrup, Dreyer, Oslo, 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ifølge F. Scarlett (1921, Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge) ble Astrup født gården Eikrem i nærheten av Molde.
  2. ^ a b Reidar Sevåg, Hans Rasmus Astrup i Store norske leksikon
  3. ^ a b Scarlett, F. (1921): Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge. Kristiania: Steenske forlag.
  4. ^ a b c d e Sevåg, Reidar (1967). Statsråd H. R. Astrup. Oslo: Dreyer.  forord av Francis Bull.
  5. ^ a b c Disse detaljer fra hans liv er beskrevet i Slægten Astrup fra Astrupgaard i Nord-Slesviig, forfattet av F. C. Sommer i 1905, utgitt i København.
  6. ^ «Nils Astrup - 2 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 17. mars 2016. 
  7. ^ «Eidsvollsmennene fra Kristiansund: Moses og Wasmuth». Nordmøre Museum. Besøkt 17. mars 2016. 
  8. ^ Talsethagen, Gunnar: Gatelangs i Molde, Romsdal sogelag, 2000.
  9. ^ Det er den senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen som i 1969 beskriver Astrups virke i boken Statsråd Astrups villa i Drammensveien, utgitt på Aschehoug.
  10. ^ Korgstad, Bjørn Roar (1987). Bygdebok for Meråker. B. 2 : Samhold og strid. Meråker: Meråker kommune. ISBN 8299155916. 
  11. ^ https://snl.no/Fannestranda
  12. ^ Rønsen, B. (2007). Sommervillabebyggelse på Fannestranda: Villa Retiro og Villa Kviltorp-Rikdom, fornøyelse og rekreasjon (Masteroppgave, UiO).
  13. ^ «Hans Rasmus Astrup - politiker». Store norske leksikon. Besøkt 17. mars 2016. 
  14. ^ Hans tjeneste på Stortinget er dokumentert i en oppsummering fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  15. ^ En artikkel om Svanviken tvangsarbeidsleir Arkivert 16 juli 2010 hos Wayback Machine. skrevet av Alvil Eilertsen Viborg, en del av hans artikkelserie Romanifolket. Viborg referer igjen til Olav Rune Ekeland Bastrup sin bok En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (Universitetsforlaget, Oslo, 1996)
  16. ^ http://www.romsdal-sogelag.no/minnesmerke/h-r-astrup/37
  17. ^ Talsethagen, Gunnar: Gatelangs i Molde, Romsdal sogelag, 2000.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]