Hans Rasmus Astrup (1831–1898)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Se også skipsmegler og kunstsamler Hans Rasmus Astrup (f. 1939)
Hans Rasmus Astrup
Hans Rasmus Astrup.png
Født 17. april 1831
Bolsøy (nå Molde)
Død 19. februar 1898
Kristiania
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge

Hans Rasmus Astrup (født 17. april 1831 i Bolsøy,[1] død 19. februar 1898 i Kristiania[2]) var en norsk industrigründer, filantrop og politiker for partiet Venstre.[2]

Familie og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Astrup ble født på gården Eikrem på Fannestranden i nåværende Molde.[3] Biografien nevner at han vokste opp på gården Eikrem som faren kjøpte i 1830.[4] Han var sønn av kaptein, gårdbruker og ordfører i Bolsøy, Ebbe Carsten Tønder Astrup (1794–1888) og Mortine (Martine) Helsing (1803–75). Etter oppveksten i Molde flyttet han ti år gammel til Kristiansund for å begynne borgerskole der, han bodde hos mormoren, fru Ragnhild Helsing.[5] Navnet hadde han etter bestefaren Hans Rasmus Astrup (1754–1827) som var sogneprest i Grytten. Morbroren Jens Christian Schaanning var sogneprest i Kristiansund.[4] Han giftet seg i 1862 med Augusta Elisabeth Lindqvist (1841–1908), datter av postfullmektig i Stockholm Johan Lindqvist og Maria Ulrikke Söderström.

Treliste

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Astrup ble 10 år gammel sendt til «borgerskolen» i Kristiansund. Der var blant annet cand.theol. John Moses, sønn av eidsvollsmannen John Moses[7], lærer. I Kristiansund drev morens bror forretningsvirksomhet blant annet med fiskeprodukter. Astrup var seks år på denne skolen.[4]

Forretningsdrift[rediger | rediger kilde]

Ved seksten års alder begynte han i lære i handelsfaget (klippfisk) hos konsul Hans Clausen, væreier, skipsreder og fiskehandler.[4] Ved tyve års alder (1851) ble han med sørover til Spania på fraktefart, før han i 1856 startet sitt eget kontor som cargadør i Barcelona. Etter noen få år gikk han i kompaniskap med kristiansunderen Niels Georg Sørensen (1833–1921). Deres firma Astrup & Sørensen importerte trelast hvoedsakelig fra Sverige. Nedgangstider i Spania gjorde at de flyttet kontoret til Stockholm i 1864, Astrup och Sörensen holdt til i Flemingska palatset. I 1868 etablerte de Skutskärs bruk - et dampdrevet sagbruk i Skutskär som etterhvert fikk godt over tusen ansatte. De forble partnere til 1872 da Astrup kjøpte og overtok Sørensens andeler for tre millioner kroner. I 1885 solgte Astrup det meste for fem millioner kroner og befestet sin posisjon som en av landets rikeste menn.[8] Astrup bygde opp en av Norges største formuer gjennom dristige satsinger innen en rekke forretningsområder. Han drev forretninger i Kristiania, Kristiansund, Stockholm og Barcelona. I Norge kjøpte han blant annet opp Meraker brug (i 1888, driften innstilt i 1895[9]), Selbo kobberverk og Svanvigen Brug i Eide på Nordmøre. Astrup var også involvert i bygging av det store Grand hotel i fødebyen Molde.[3]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Tidlig i 1880-årene startet han byggingen av et stort hus på Kviltorp i Molde og tenkte å bosette seg der. Hans virksomheter ble solgt i 1885, i stedet for å flytte hjem havnet han i hovedstaden, som statsråd i Arbeidsdepartementet i Johan Sverdrups regjering fra 1. september 1885 til 31. august 1887. Deretter var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm frem til 16. februar 1888, da han i likhet med Birger Kildal, Sofus Arctander og Elias Blix trakk seg grunnet stridigheter med kirkeminister Jakob Sverdrup. På den tiden var det uvanlig å inneha slike poster uten akademisk utdanning. På denne tiden lot han oppføre statsråd Astrups villa i Drammensveien 78 i Oslo. Bygget huser i dag Det Norske Videnskaps-Akademi.[10] Hans residens var sentrum for selskaper som samlet den politiske og økonomiske eliten i hovedstaden, og blant Astrups nærmeste venner var Bjørnstjerne Bjørnson. Bjørnsons Paul Lange og Tora Parsberg foregår delvis i Astrups hus. Astrup var også venn av Adolf Hedin.[4]

Han ble innvalgt på Stortinget fra Kristiansund for periodene 1889–1891, 1895–1897 og 1898–1900, men han døde i begynnelsen av den siste perioden.[11] Et slag rammet ham på vei fra en begravelse, og Astrup døde samme dag.[5] Astrups hadde i 1897 akkurat rukket å opprette «Foreningen til motarbeidelse av omstreifervesenet». Han benyttet selv tatere som arbeidere ved sine mange anlegg på bekostning av lokal arbeidskraft. Han donerte og testamenterte flere eiendommer til misjonen, som Rostad barnehjemInderøy og Svanviken (Svanvigen Brug) i Eide. Sistnevnte ble i 1908 etablert som Svanviken arbeidskoloni og nedlagt i 1989.[12]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Reidar Sevåg: Statsråd H. R. Astrup, Dreyer, Oslo, 1967

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ifølge F. Scarlett (1921, Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge) ble Astrup født gården Eikrem i nærheten av Molde.
  2. ^ a b Reidar Sevåg, Hans Rasmus Astrup i Store norske leksikon
  3. ^ a b Scarlett, F. (1921): Turistlandet Norge. Turisttrafikkens begyndelse og udvikling til verdenskrigens udbrud samt 30 aars erindringer som turistagent i Norge. Kristiania: Steenske forlag.
  4. ^ a b c d e Sevåg, Reidar (1967). Statsråd H. R. Astrup. Oslo: Dreyer.  forord av Francis Bull.
  5. ^ a b c Disse detaljer fra hans liv er beskrevet i Slægten Astrup fra Astrupgaard i Nord-Slesviig, forfattet av F. C. Sommer i 1905, utgitt i København.
  6. ^ «Nils Astrup - 2 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 17. mars 2016. 
  7. ^ «Eidsvollsmennene fra Kristiansund: Moses og Wasmuth». Nordmøre Museum. Besøkt 17. mars 2016. 
  8. ^ Det er den senere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen som i 1969 beskriver Astrups virke i boken Statsråd Astrups villa i Drammensveien, utgitt på Aschehoug.
  9. ^ Korgstad, Bjørn Roar (1987). Bygdebok for Meråker. B. 2 : Samhold og strid. Meråker: Meråker kommune. ISBN 8299155916. 
  10. ^ «Hans Rasmus Astrup - politiker». Store norske leksikon. Besøkt 17. mars 2016. 
  11. ^ Hans tjeneste på Stortinget er dokumentert i en oppsummering fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste
  12. ^ En artikkel om Svanviken tvangsarbeidsleir skrevet av Alvil Eilertsen Viborg, en del av hans artikkelserie Romanifolket. Viborg referer igjen til Olav Rune Ekeland Bastrup sin bok En landevei mot undergangen. Utryddelsen av taterkulturen i Norge (Universitetsforlaget, Oslo, 1996)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]