Røykenvikbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Røykenvikbanen
Røykenvikbanen.jpg
Kart fra 1902
Info
Land Norge Norge
Type Sidebane
Status Nedlagt
Utgangsstasjon Jaren
Endestasjon Røykenvik
Antall stasjoner 4 stk
Drift
Åpnet 20. desember 1900
Nedlagt 1949 (passasjertrafikk),
11. november 1957 (godstrafikk)
Eier Norges Statsbaner
Operatør(er) Norges Statsbaner
Type trafikk Passasjerer og gods
Teknisk
Kjørestrøm Nei
Sporvidde 1 435 (normalspor)
Lengde 6,7 km

Lokomotivstallen i Røykenvika ble i 2015 til restaurant Lokstallen drevet av Benedikte Ferner (1963–).

Røykenvikbanen var en om lag syv kilometer lang sidelinje på Gjøvikbanen fra Jaren til Røykenvik ved Randsfjorden. Sidebanen ble trafikkert fra 1900 og frem til 1957. Trafikken på strekningen til Røykenvik kom i gang før resten av Gjøvikbanen ble åpnet, slik at strandbygda ved Randsfjorden i to år kunne regnes som Gjøvikbanens nordligste stasjon.

Historie[rediger | rediger kilde]

Røykenvikbanen ble primært anlagt for transport av tømmer etter stortingsvedtak i mars 1894, men fikk etter hvert også en viss persontrafikk. Røykenvik ble dessuten trafikkert av dampbåt som fraktet både folk og varer. I en tidlig fase av banens historie ble det også vurdert å forlenge den til Odnes, der det ble anlagt stasjonValdresbanen. Dette ble det imidlertid ikke noe av.[1]

Inntil september 1932 var det elleve avganger daglig på banen med persontog, men så ble persontrafikken tilnærmet nedlagt, med bare én daglig avgang kl. 5:20 fra Røykenvik hvert døgn.[2] Fra 25. juni 1949 opphørte persontrafikken på banen helt.[3] Godstrafikken fortsatte imidlertid til november 1957.[4] Ca. 800 meter av strekningen ble etter nedleggelsen beholdt som sidespor ved Jaren stasjon (Jaren–Andfossen), mens resten av banen ble fjernet i 1960.

Stasjonen på Brandbu, banens eneste mellomstasjon, lå usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til Jaren. Fra starten var det holdeplass ved Andfossen, men rundt 1930 ble motorvogner satt inn i trafikk på banen, og en uoffisiell holdeplass ved Augedalsbakken ble åpnet (ca. 700 meter nord for Brandbu).

Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i 1984, men godshuset står fortsatt i ombygget tilstand. Røykenvik stasjon ble brannskadet i 1964, og ble revet året etter. Lokomotivstall, godshus og bryggerhus er bevart. Lokstallen ble brukt som arkiv innen driften på banen ble nedlagt.[5] Senere har den huset keramikkverksted, og i 2015 ble den renovert og tatt i bruk som restaurant. Fylkesvei 34 går i dag over de tidligere stasjonsområdene og en god del av traseen.[6]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon exKBHFa.svg 78,61 km Røykenvik (1900-1957) 137,6 moh.
BSicon exWBRÜCKE.svg 77,78 km Augedalselva (44 m)
BSicon exBHF.svg 75,98 km Brandbu (1900-1957) 178,4 moh.
BSicon exHST.svg Augedalsbakken (Ca 1930-1949)
BSicon exWBRÜCKE.svg 73,65 km Augedalselva (18 m)
BSicon exHST.svg 73,54 km Andfossen (1904-1949)
BSicon d.svgBSicon xABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Gjøvikbanen fra Bleiken
BSicon BHF.svg 71,92 km Jaren stasjon (1900) 207,2 moh.
BSicon LSTR.svg mot Gran

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Stenersen (1981), s. 10–17, 43–44.
  2. ^ Op.cit., s. 172–173.
  3. ^ Op. cit., s. 190.
  4. ^ Bjerke & Holom (2004), s. 150.
  5. ^ Stenersen (1981), s. 189.
  6. ^ Kart hos Fylkesarkivet

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]