Vosso

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vosso
Vosso ved Bolstad.JPG
Vosso like øst for Bolstadøyri
LandNorge Norge
FylkeVestland
KommuneVoss
Nedbørfelt1 496,51 km² [1]
Startsamløp Strandaelvi og Raundalselvi ved Tvildemoen
  – Høyde49 moh.
  – Koord.   Cyan pog.svg60°37′49″N 6°25′46″Ø
Fjerneste kildenord for Uraskarfjellet, Vik
  – Høydeca. 1 235 moh.
  – Koord.   Steel pog.svg60°56′06″N 6°37′57″Ø
  – Vannstrengbekker uten navn–Vetle Grungavatnet–Grungaelvi–Myrkdalselvi–Myrkdalsvatnet–Strandaelvi–Vosso
MunningBolstadfjorden ved Bolstadøyri
  – Koord.   Blue 000080 pog.svg60°38′27″N 5°57′01″Ø
Sideelver
  – HøyreFiksno, Dyrvo, Tverrelvi, Teigdalselvi
  – VenstreVinjadalselvi, Raundalselvi, Bordalselvi (Gjoni), Torfinno, Rasdalselvi

Vosso er en elv i Voss kommune i Hordaland. Elven renner fra Tvildemoen ved Vossevangen, der Strandaelvi og Raundalselvi møtes, gjennom Vangsvatnet og Evangervatnet før den munner ut i Bolstadfjorden ved Bolstadøyri. Mellom Evangervatnet og Bolstadfjorden blir den også kalt Bolstadelvi. Elven har et nedbørfelt1 496,5 km².

Vassdraget ble i 1986 vernet mot kraftutbygging i Verneplan III for vassdrag.[2] Laks vandrer gjennom Bolstadfjorden til Vosso og Vangsvatnet. Laksen i Vosso er kjent for å særlig stor (med gjennomsnitt på over 10 kg og rekorder på over 30 kg) og laksefisket i elven er omtalt i dokumenter fra 1300 da fiskerettene ble omsatt. Fra 1860 leide engelske sportsfiskere fiskerettene i elven. Den engelske bryggerieieren Charington kjøpte et gårdsbruk på Bolstad og bodde der i lange perioder om sommeren. Laksen var en viktig ressurs og da de engelske sportsfiskerne var en viktig inntektskilden for elveeierne. Fra 1980 gikk laksestammen sterkt tilbake og det ble i 1992 innført fiskeforbud. Årsaken til tilbakegangen er usikker. Lakselus og rømt oppdrettslaks antas å være viktige årsaker. Vossolaksens tilbakegang falt i tid sammen med vekst i oppdrett, sjøfiske med drivgarn, sur nedbør, kraftutbygging, regulering av Vangsvatnet og veibygging. Laks av Vosso-stammen bevares for fremtiden i Direktoratet for naturforvaltnings anlegg i Simadalen. Inntil 2019 var det i alt brukt 200 millioner kroner på å få laksen tilbake uten særlig resultat.[3][4][5]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 24. juli 2017
  2. ^ «062/1 Vossavassdraget». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 5. juli 2017. Besøkt 24. juli 2017. 
  3. ^ Gjerdåker, Johannes (1999). Levande landskap: Vossebygdene - Granvin - Nærøydalen. Voss: Voss veksel- og landmandsbank. ISBN 8271282875. 
  4. ^ Berglihn, Harald (28. mai 2019). «Har brukt 200 mill. på å redde sagnomsust laks – gir opp». www.dn.no. Besøkt 2. november 2019. «Kollapsen i bestanden av Vossolaks falt sammen med både kraftig økning i oppdrett i fjordene og omfattende kraftutbygging samt betydelig fiske i sjøen med drivgarn og kilenøter, sur nedbør, senking av Vangsvatnet ved Voss og veibygging. Særlig lakselus og rømt oppdrettslaks ble utpekt som de store synderne, og fra 2001 ble smolt forsøksvis slept forbi oppdrettsanleggene og ut til havet i regi av Redningsaksjonen for Vossolaksen.» 
  5. ^ https://www.bt.no/nyheter/okonomi/i/lMQKe/vosso-laks-i-troenderasyl