Nordlandsbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nordlandsbanen
Saltfjellet.jpg
«NSB Motorvognsett type 93» på Nordlandsbanen over Saltfjellet
Info
TypeJernbane
UtgangsstasjonTrondheim
EndestasjonBodø
Antall stasjoner42
Drift
Åpnet1927 - 7. juni 1962
EierBane NOR
Operatør(er)NSB, CargoNet, Cargolink
MaterielltyperNSB type 93, Di 4, Di 8, CD 312, ME 26
Teknisk
Lengde729 km
Største stigningø 19 ‰ (Røra–Mære)
maks 22 ‰ (km 337,185 ved Sefrivatnet)
Krysningsspor24
Broer361
Tunneler156
Planoverganger834

Nordlandsbanen betegner fra 2008 jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell - Bodø.

Nordlandsbanen i dag[rediger | rediger kilde]

Banen er 729 km lang og er ikke elektrifisert. Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk.[1] Banen er enkeltsporet i hele sin lengde og ikke elektrifisert. Nord for Mosjøen er det heller ikke moderne signalanlegg, noe som setter begrensninger på antall tog som kan kjøres.

Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med motorvogner av typene NSB type 92 (Trønderbanen) og NSB type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 - unntaksvis av type Di 8.

Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for Nord-Norgebanen ble lagt på is av Stortinget på begynnelsen av 1990-tallet. Deler av grunnen er den store kostnaden ved bygging gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.

Planer[rediger | rediger kilde]

Det bygges dobbeltspor på strekninga HellVærnes. Ny bru over Stjørdalselva åpnet i 2016. Det nye sporet er planlagt tatt i bruk i 2017.[2]

Sammen med Meråkerbanen er det planlagt å elektrifisere Trondheim - Steinkjer med byggestart i 2017.[3] Det planlegges i tillegg dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.[4][5]

Langs banens nordligste del, Saltenbanen, jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.[6]

Nordlandsbanen er blant de første strekningene som får det nye signalsystemet ERTMS og dette skal stå klart i 2020/21.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:

Strekning Kilometrering Åpnet Navn Anmerkning
Trondheim - Hell 0 - 31,5 1881 del av Meråkerbanen
Hell - Sunnan 31,5 - 133,66 1902-1905 Hell-Sunnanbanen Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen[7]
Sunnan - Grong 133,66 - 219,54 1926-1929 del av Sunnan-Grong-Namsosbanen Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen.
Grong - Gullsmedvik 219,54 - 500,85 1940-1942 Nordlandsbanen
Gullsmedvik - Storforshei 500,85 - 522,88 (1904)1942 Dunderlandsbanen Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942.
Storforshei - Fauske 522,88 - 674,23 1943-1958 Nordlandsbanen
Fauske - Bodø 674,23 - 728,75 7. juni 1962 Nordlandsbanens sidelinje til Bodø

Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong) og 17. november 1923 (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.

2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]

De første tyske bergjegerne har kommet til Brekkvasselv jernbanestasjon tidlig i mai 1940 der skinnegangen var sprengt.

Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til Mo i Rana ett år senere, i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.

I Dunderlandsdalen, over Saltfjellet og videre nordover mot Fauske satte tyskerne, fra årsskiftet 1942-1943, inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra Serbia, Ukraina og Russland. Det ble arbeidet med minimalt mat under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult. Rett før freden i 1945 ble streknngen Grønnfjelldal-Dunderland (15,7 km) åpnet.

Åpningsdatoer for delstrekningene[rediger | rediger kilde]

Offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etterhvert ble til Nordlandsbanen.

Fra Til Lengde Åpnet Anmerkning
Trondheim Hell 31,5 km 17. oktober 1881 [8] Meråkerbanen
Hell Stjørdal 3,0 km 1. oktober 1902 [8] Hell–Sunnanbanen
Stjørdal Levanger 49,4 km 29. oktober 1902 [8]
Levanger Verdal 12,4 km 1. november 1904 [8]
Verdal Sunnan 40,4 km 14. november 1905 [8]
Sunnan Snåsa 45,1 km 30. oktober 1926 [8] Sunnan–Grongbanen
Snåsa Grong 38,0 km 30. november 1929 [8]
Grong Namsos 186,5 km 1. juli 1934 [8] Namsosbanen
Grong Mosjøen 186,5 km 5. juli 1940 [8]
Mosjøen Elsfjord 41,6 km 15. mai 1941 [8]
Elsfjord Finneidfjord 21,1 km 20. februar 1942 [8]
Finneidfjord Mo i Rana 9,3 km 15. mars 1942 [8]
Mo i Rana Storforshei 2,9 km 15. mai 1942 [8]
Storforshei Grønfjelldal 4,3 km 12. april 1943 [8]
Grønfjelldal Dunderland 15,7 km 1. mai 1945 [8]
Dunderland Lønsdal 59,1 km 10. desember 1947 [8]
Lønsdal Røkland 32,3 km 1. desember 1955 [8]
Røkland Fauske 39,8 km 1. desember 1958 [8]
Fauske Bodø 54,5 km 7. juni 1962 [8]

Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane (Dunderlandsbanen) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.

Strekningen mellom Fauske og Bodø ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav 7. juni 1962.

Slavearbeid under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de omkring 5 000 sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen. I 2003 satte Rana museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
Sted Sovjetiske krigsfanger
Gullsmedvika 476 - 591
Skonseng (Lager Røssvoll) 211
Eiterå 348
Dunderland (Nylandsleiren) 480
Storvollen (Bjøllånes) 422 - 429
Hjartåsen (Raudfjellfoss) 922
Nabbvollen 436
Andfjell 509
Randalsvollen 523
Bolna 539

Linjekart[rediger | rediger kilde]

(Åpningsår av stasjonene i parentes)

Tegnforklaring
Vis N Nordland, T Nord-Trøndelag
Vis V veier, H historikk, D driftsanlegg
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg
BSicon KBHFa.svg 728,75 km Bodø
(1961)
2,9 moh.
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon KDSTa.svg Bodøterminalen
BSicon .svgBSicon dSHI2gl.svgBSicon dSHI2+lr.svgBSicon dSHI2r.svg
BSicon d.svgBSicon vSTR-ENDExe.svg
BSicon d.svgBSicon vSTR-ENDEe.svg
BSicon .svgBSicon vSTR-exSTRl.svgBSicon exdLSTRq.svg sidespor til Dreyfushammaren
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon TUNNEL2.svg Trollåsen
(ca. 350 m)
BSicon HST.svg 720,72 km Mørkved
(1987)
BSicon WBRÜCKE.svg Breidvadelva
BSicon eDST.svg 719,38 km Støver
(1962)
BSicon TUNNEL2.svg Olderhaugen
(ca. 300 m)
BSicon TUNNEL1.svg Vikfjellet
(ca. 900 m)
BSicon TUNNEL2.svg Åsen
(ca. 350 m)
BSicon eDST.svg 710,75 km Tverrlandet
(1961)
BSicon TUNNEL1.svg Tuva
(ca. 550 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon PSL.svg 704,00 km Oteråga
(1962)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon TUNNEL1.svg Blåbergan
(ca. 600 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bjørnvika
(ca. 150 m)
BSicon TUNNEL2.svg Dinesodden
(ca. 100 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Laukåsstraumen
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon HST.svg 685,62 km Valnesfjord
(2001)
10,9 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Svarthammeren
(ca. 2 075 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleivtoppen
(ca. 300 m)
BSicon eABZg+l.svg
industrispor
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon eABZg+l.svg
Polarbanen påbegynt under krigen, fjernet
BSicon BHF.svg 674,23 km Fauske
(1958)
34,0 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Finneid
(ca. 550 m)
BSicon eABZg+l.svg
Sulitjelmabanen (nedlagt)
BSicon eBHF.svg Finneid
(1956)
BSicon WBRÜCKE.svg Finneidstraumen
BSicon TUNNEL2.svg Straumnakken
(411 m)
BSicon TUNNEL2.svg Høggrytja
(ca. 550 m)
BSicon TUNNEL1.svg Tuva
(ca. 1 400 m)
BSicon TUNNEL1.svg Langrudodden
(ca. 1 300 m)
BSicon TUNNEL2.svg Jubbeneset
(ca. 300 m)
BSicon TUNNEL1.svg Skruhammaren
(1 121 m)
BSicon eDST.svg 660,12 km Setså
(1958)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon TUNNEL1.svg Nonshøgda
(1 057 m)
BSicon TUNNEL2.svg Stamnes
(ca. 350 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon TUNNEL2.svg Kjenesnakken
(ca. 800 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Botnelva
(ca. 40 m)
BSicon BUE.svg
BSicon TUNNEL2.svg Saltnes
(ca. 500 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Saltelva
(168 m)
BSicon BHF.svg 647,76 km Rognan
(1958)
12,4 moh.
BSicon ABZgr.svg
sidespor
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon BHF.svg 633,88 km Røkland
(1955)
24,4 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg 627,00 km Rusåga
(1955)
BSicon TUNNEL2.svg Russåneslia
(ca. 300 m)
BSicon eHST.svg 621,45 km Trettnes
(1955)
BSicon TUNNEL2.svg Varghola
(ca. 300 m)
BSicon eHST.svg 610,80 km Kjemåga
(1955)
BSicon STR+GRZq.svg
endepunkt 1947-1955
BSicon BHF.svg 602,15 km Lønsdal
(1947)
511,8 moh.
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg 592,42 km Semska
(1947)
BSicon SKRZ-Yu.svg
Riksvei E 6.svg Nordlandsbanens høyeste punkt
680 moh.
BSicon GIPl.svg
Nordlandsbanens høyeste punkt
680 moh.
BSicon eHST.svg 581,46 km Stødi
(1947)
BSicon eHST.svg 579,30 km Polarsirkelen
Sommersesongene 1993-2004
BSicon PSL.svg 571,09 km Bolna
(1947)
BSicon TUNNEL2.svg Raudberget
(333 m)
BSicon eHST.svg 561,83 km Krokstrand
(1947-1989)
BSicon hWSTRa.svg Raufjellfossen bru
(180 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Raufjellfossen bru
(180 m)
BSicon hSKRZ-Ye.svg
Riksvei E 6.svg Saltfjellveien
BSicon TUNNEL2.svg Hjartåsen
(328 m)
BSicon eHST.svg 552,17 km Hjartåsen
(1947)
BSicon BHF.svg 543,05 km Dunderland
(1945)
127,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 300 m)
BSicon tKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Ørtfjellmoen tappestasjon
BSicon tSTRe.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon hSKRZ-Ya.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Riksvei E 6.svg Saltfjellveien
BSicon hWSTRe.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Ørtfjell bru (1983, 260 m)
BSicon WBRÜCKE.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Ørtfjell bru (1983, 260 m)
BSicon DST.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Brannflata malmstasjon
BSicon STR.svgBSicon eBHF.svgBSicon .svg 535,49 km Ørtfjell (1945-1959)
BSicon eBHF.svg 535,49 km Ørtfjell
(1945-1959)
BSicon KRWl.svgBSicon KRWg+r.svgBSicon .svg 534,63 km Ørtfjell (1983)
BSicon TUNNEL1.svg Stupforsen
(ca. 400 m)
BSicon eHST.svg 527,35 km Grønfjelldal
(1942-1974)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv357 Grønfjelldalsveien
BSicon TUNNEL2.svg Storforsen
(ca. 350 m)
BSicon STR+GRZq.svg
Dunderlandsbanen start
BSicon ABZg+r.svg
sidespor til Storforsen
BSicon eDST.svg 522,88 km Storforshei
(1942)
BSicon TUNNEL1.svg Illhollia
(ca. 1 700 m)
BSicon BHF.svg 512,65 km Skonseng
(1942)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv356 Langfjellveien
BSicon eABZgr.svg
gammel linje
BSicon TUNNEL1.svg Meforsura
(ca. 600 m)
BSicon eABZg+r.svg
gammel linje
BSicon eHST.svg 506,51 km Mjølalia
(1942)
BSicon WBRÜCKE.svg Tverråga
(ca. 60 m)
BSicon STR+GRZq.svg Tverrånes
Dunderlandsbanen slutt
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei E 6.svg Selforsveien (ca. 15 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg
12 Nesnaveien
BSicon SKRZ-Yu.svg
Riksvei 12.svg Koksverksgata
BSicon eDST.svg 500,85 km Gullsmedvik
(1942)
BSicon ABZgr.svg
sidespor til Rana Gruber
BSicon ABZgl.svg
sidespor til Mellomvika
BSicon DST.svg Mo i Rana godsterminal
BSicon BHF.svg 497,83 km Mo i Rana
(1942)
3,5 moh.
BSicon ABZg+r.svg
sidespor til Mo industripark
BSicon TUNNEL2.svg Bjørnvik
(269 m)
BSicon TUNNEL2.svg Nerdal
(283 m)
BSicon eHST.svg 485,77 km Dalselv
(1942)
BSicon WBRÜCKE.svg Dalselva
(41 m)
BSicon TUNNEL1.svg Granåsen
(ca. 500 m)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 350 m)
BSicon eHST.svg 473,05 km Finneidfjord
(1942)
BSicon WBRÜCKE.svg Storbjerka bru
BSicon BHF.svg 468,68 km Bjerka
(1942)
15,6 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Røssåga bru
(124 m)
BSicon eBHF.svg 464,85 km Røsså
(1942)
BSicon TUNNEL2.svg Mulklubben
(ca. 450 m)
BSicon TUNNEL1.svg Matesfjellet
(ca. 700 m)
BSicon eHST.svg 458,82 km Selhornvik
(1942)
BSicon TUNNEL1.svg Hattneset
(ca. 1 600 m)
BSicon TUNNEL2.svg Furuhatten
(ca. 700 m)
BSicon TUNNEL2.svg Bordvedneset
(ca. 450 m)
BSicon TUNNEL2.svg Seljelia
(ca. 350 m)
BSicon TUNNEL2.svg Gammallia
(ca. 400 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon BST.svg 447,61 km Elsfjord
(1941)
BSicon TUNNEL1.svg Falkmoen
(ca. 750 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BHF.svg 440,77 km Drevvatn
(1941)
92,9 moh.
BSicon TUNNEL1.svg Haugen
(ca. 300 m)
BSicon eHST.svg 432,03 km Toven
(1941)
BSicon TUNNEL1.svg
BSicon eHST.svg 425,21 km Drevja
(1941)
BSicon eHST.svg 423,31 km Forsmo
(1946)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon TUNNEL1.svg Tømmerremma
(ca. 550 m)
BSicon eABZgl.svg
industrispor til Arbor Mosjøen, nedlagt tregipsplatefabrikk
BSicon eHST.svg 419,49 km Holandsvika
(1941)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg 414,62 km Søfting
(1941-1989)
BSicon WBRÜCKE.svg Fusta bru
(41 m)
BSicon TUNNEL1.svg Åsmulen
(ca. 1 050 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon KDSTaq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svg Mosjøen havn
BSicon BHF.svg 406,01 km Mosjøen
(1940)
6,8 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Skjervo
(ca. 30 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv244 Mathias Bruns gate
BSicon WBRÜCKE.svg Vefsna
BSicon eBHF.svg 393,78 km Kvalfors
(1940)
BSicon TUNNEL1.svg Klubbåsen
(ca. 300 m)
BSicon PSL.svg 388,93 km Eiterstraum
(2005)
BSicon WBRÜCKE.svg Eiteråga
BSicon TUNNEL1.svg Høgåsen
(ca. 500 m)
BSicon BST.svg 378,63 km Laksfors
(1940)
BSicon BRÜCKE1.svg Trolldalen viadukt
(175 m)
BSicon TUNNEL1.svg Falkflåget
(ca. 200 m)
BSicon BHF.svg 367,24 km Trofors
(1940)
81,1 moh.
BSicon TUNNEL1.svg
(ca. 700 m)
BSicon TUNNEL2.svg Langvassåsen
(ca. 450 m)
BSicon DST.svg 354,49 km Svenningdal
(1940)
133,5 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Svenningdalselva
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon TUNNEL1.svg Engåsen
(ca. 300 m)
BSicon eHST.svg 339,37 km Holmvassås
(1940)
BSicon BST.svg 339,18 km Holmvassås
blokkpost
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei E 6.svg (ca. 10 m)
BSicon eBHF.svg 331,69 km Sefrivatn
(1940)
BSicon ABZgl.svg 331,56 km
sidespor til Sefrivatn pukkverk
BSicon TUNNEL1.svg Sefrivatn
(232 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon BHF.svg 321,74 km Majavatn
(1940)
319,9 moh.
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei E 6.svg (ca. 10 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei E 6.svg (ca. 10 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon STR+GRZq.svg
BSicon eHST.svg 313,04 km Smalåsen
(1940)
BSicon WBRÜCKE.svg Namsen
(ca. 60 m)
BSicon BST.svg 305,82 km Mellingen
blokkpost
BSicon eHST.svg 302,57 km Bjørnstad
(1940)
BSicon WBRÜCKE.svg Sandåa
BSicon BUE.svg
BSicon BHF.svg 290,25 km Namsskogan
(1940)
215,9 moh.
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon vKDSTa-STR.svgBSicon d.svg
BSicon vÜSTl.svgBSicon d.svg 288,04 km Øvre Namdal Skogindustri
BSicon vKDSTe-STR.svgBSicon d.svg
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 190 m)
BSicon TUNNEL1.svg Brannan
(ca. 550 m)
BSicon hSKRZ-Ea.svg
BSicon hWSTRe.svg Brekkvasselva
(ca. 100 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Brekkvasselva
(ca. 100 m)
BSicon BST.svg 277,27 km Brekkvasselv
(1940)
BSicon BST.svg 273,87 km Lindmoen
blokkpost
BSicon eBHF.svg 266,05 km Flåtådal
(1940)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon WBRÜCKE.svg Namsen
(ca. 100 m)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 140 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Lindseta
(ca. 100 m)
BSicon BHF.svg 254,64 km Lassemoen
(1940)
136,1 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Folmerelva
(ca. 90 m)
BSicon eHST.svg 243,68 km Aunfoss
(1940)
BSicon BHF.svg 235,79 km Harran
(1940)
100,2 moh.
BSicon TUNNEL2.svg 232,56 km Bjørbekk
(170 m)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 190 m)
BSicon TUNNEL1.svg Urstad
(1 077 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BST.svg 228,66 km Gartland
(1940)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 70 m)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 50 m)
BSicon TUNNEL2.svg 223,28 km Bunes II
(139 m)
BSicon TUNNEL2.svg 222,94 km Bunes I
(68 m)
BSicon WBRÜCKE.svg 222,86 km Fosslandselva
(80 m)
BSicon hSKRZ-Ya.svg
BSicon hWSTRe.svg 222,70 km Namsen
(206 m)
BSicon WBRÜCKE.svg 222,70 km Namsen
(206 m)
BSicon TUNNEL1.svg Medjå
(ca. 2 600 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon STR+GRZq.svg
endepunkt 1929-1940
BSicon BHF.svg 219,54 km Grong
(1929)
50,9 moh.
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon d.svg sidelinje Namsosbanen (trafikk nedlagt)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon DST.svg 212,72 km Formofoss
(1929)
BSicon WBRÜCKE.svg Sanddøla
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon TUNNEL2.svg 3 mindre tunneler
BSicon TUNNEL1.svg Melaseter tunnel
(ca. 350 m)
BSicon TUNNEL2.svg
(ca. 70 m)
BSicon BST.svg 205,45 km Lurudal
blokkpost
BSicon TUNNEL2.svg 7 mindre tunneler
BSicon eHST.svg 199,06 km Lurudal
(1929)
BSicon exTUNNEL2.svg Plutten
(41 m)
BSicon eHST.svg 194,66 km Myrset
(1929)
BSicon PSL.svg 190,72 km Agle
(1929)
BSicon TUNNEL2.svg Bomo
(ca. 150 m)
BSicon TUNNEL1.svg Bergsåsen
(ca. 450 m)
BSicon BUE.svg
BSicon BHF.svg 181,64 km Snåsa
(1926)
70,6 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon TUNNEL1.svg Svarva
(268 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Grana bru
(114 m)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eABZgr.svg
Jørstad industri
BSicon HST.svg 173,57 km Jørstad
(1926)
52,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg Jørstadelva bru
(30 m)
BSicon PSL.svg 170,07 km Starrgrasmyra
(1984)
BSicon exPSL.svg 162,87 km Strindmoen
(1941-195?)
BSicon eHST.svg 160,40 km Heggesbekk
(1932-1972)
BSicon eHST.svg 154,10 km Valøy
(1926-1989)
BSicon eHST.svg Tiltnes
(1936-1987)
BSicon PSL.svg 144,50 km Stod
(1926-1996)
BSicon TUNNEL2.svg Sunnan II
(66 m)
BSicon TUNNEL2.svg Sunnan I
(87 m)
BSicon WBRÜCKE.svg Sundet bru
(48 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv276 Sunnanveien
BSicon STR+GRZq.svg
endepunkt 1905-1926
BSicon eBHF.svg 136,66 km Sunnan
(1905)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv276 Sunnanveien
BSicon eHST.svg 133,17 km Fossemvatnet
(1909-1972)
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 130,34 km Byafossen
(1905)
BSicon SKRZ-Eu.svg
763 Kongens gate
BSicon eABZg+r.svg
sidespor til Nordsidleiret (nedlagt)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon WBRÜCKE.svg Steinkjerelva bru
(96 m)
BSicon BHF.svg 125,50 km Steinkjer
(1905)
3,6 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eABZgr.svg
sidespor til Sørsidleiret havneområde
BSicon WBRÜCKE.svg Figgaelva bru
(46 m)
BSicon BUE.svg
761 Sandvollanveien
BSicon eBHF.svg 118,76 km Vist
(1905-1990)
BSicon eBHF.svg 115,03 km Mære
(1917-2001)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv258 Mæresveien
BSicon PSL.svg 114,84 km Mære
krysningspor
BSicon BUE.svg
Fv251 Lorvikveien
BSicon HST.svg 112,93 km Sparbu
(1905)
BSicon BUE.svg
Fv251 Lorvikveien
BSicon eHST.svg Vollan
( -1990)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon TUNNEL1.svg Lunnan
(385 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon BHF.svg 105,47 km Røra
(1905)
BSicon TUNNEL1.svg Koabjørgen
(103 m)
BSicon eHST.svg Bjørga
BSicon eHST.svg Fleskhus
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv173 Sjøbygdveien
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv169 Tronesveien
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv173 Haakon Den VII allé
BSicon BHF.svg 96,23 km Verdal
(1904)
6,6 moh.
BSicon SKRZ-Eo.svg
757 Stiklestad allé
BSicon WBRÜCKE.svg Verdalselva bru
(210 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
72 Kjærenget
BSicon ABZg+r.svg 94,44 km
Verdal industrispor, til havneområde
BSicon SKRZ-Eu.svg
72 Jamtlandsveien
BSicon HST.svg 93,70 km Bergsgrav
(1938)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv131 Rindsemveien
BSicon eABZgr.svg
BSicon eHST.svg 91,63 km Rinnan
(1904)
BSicon BUE.svg
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon BST.svg 88,63 km Østborg
blokkpost
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon HST.svg 85,18 km HiNT, Røstad
(2001)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon eHST.svg 84,54 km Elberg
(1968)
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv128 Okkenhaugveien
BSicon WBRÜCKE.svg Levangerelva bru
(27 m)
BSicon eABZg+r.svg
sidespor til Havnevegen
BSicon BHF.svg 83,90 km Levanger
(1902)
3,3 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BST.svg 83,30 km Levanger sykehus
(1995-2010)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eHST.svg Eggen
(1938)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BHF.svg 76,01 km Skogn
(1902)
BSicon BUE.svg
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon d.svg Fiborgtangen industrispor
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BHF.svg 69,65 km Ronglan
(1902)
BSicon BUE.svg
BSicon eHST.svg 64,83 km Hammerberg
(1939)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon WBRÜCKE.svg
Fossingan
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BHF.svg 61,40 km Åsen
(1902)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg 57,43 km Vudu
(1950)
BSicon BST.svg 56,06 km Vudu
blokkpost
BSicon DST.svg 50,55 km Langstein
(1902)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon BUE.svg Sve
BSicon BST.svg 45,86 km Hammer
blokkpost
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon eBST.svg 44,94 km Alstad
(1902-1993)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon eBST.svg Alstad
(-1972)
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BUE.svg
BSicon BHF.svg 41,90 km Skatval
BSicon eHST.svg Vold
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon SKRZ-Eu.svg
Fv36 Vassbygdvegen
BSicon BUE.svg
Fv36 Innherredsvegen
BSicon BHF.svg 34,67 km Stjørdal
(1902)
6,6 moh.
BSicon eABZg+r.svg
sidespor til industriområde
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon eABZg+l.svg
sidespor til Værnes flyplass
BSicon TUNNEL1.svg Værnes landebane
(155 m)
BSicon TUNNEL2.svg Værnes rullebane
(ca. 45 m)
BSicon .svgBSicon HST.svgBSicon FLUG.svg 32,7 km Værnes (1994) 5,0 moh.
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg Sandferhus
( -1989)
BSicon WBRÜCKE.svg Stjørdalselva bru
(149 m)
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Meråkerbanen fra Storlien
BSicon BHF.svg 31,54 km Hell
(1881)
3,2 moh.
BSicon LSTR.svg
BSicon BHF.svg 0,00 km Trondheim S
(1881)
5,1 moh.
BSicon LSTR.svg

Tilstøtende strekninger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Saltenpendelen en braksuksess for NSB». www.an.no. Besøkt 28. november 2015. 
  2. ^ «Bygger for økt kapasitet og hastighet Hell-Værnes - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  3. ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  4. ^ «Planprogram dobbeltspor Trondheim S – Stjørdal - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015. 
  5. ^ «Planprogram Stjørdal Åsen - høringsutgave» (PDF). Jernbaneverket. Besøkt 28. november 2015. 
  6. ^ «Starter arbeidet med å ruste opp Saltenpendelen - Fauske kommune». www.fauske.kommune.no. Besøkt 28. november 2015. 
  7. ^ Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904-1979: Hell-Sunnanbanens anlegg fra Levanger 1902 til Sunnan 1905. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 7. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]