Nordlandsbanen
| Nordlandsbanen | |||
|---|---|---|---|
 «NSB Motorvognsett type 93» på Nordlandsbanen over Saltfjellet | |||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | s | ||
| Utgangsstasjon | Trondheim | ||
| Endestasjon | Bodø | ||
| Antall stasjoner | 42 | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1927 - 7. juni 1962 | ||
| Eier | Bane NOR | ||
| Operatør(er) | SJ Norge, CargoNet | ||
| Materielltyper | NSB type 93, Di 4, Di 8, CD 312, ME 26 | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | 729 km | ||
| Største stigning | ø 19 ‰ (Røra–Mære) maks 22 ‰ (km 337,185 ved Sefrivatnet) | ||
| Krysningsspor | 24 | ||
| Broer | 361 | ||
| Tunneler | 156 | ||
| Planoverganger | 834 | ||
Nordlandsbanen betegner fra 2008 jernbanestrekningen mellom Trondheim og Bodø. Før 2008 ble navnet brukt på strekningen Hell–Bodø.
Nordlandsbanen i dag[rediger | rediger kilde]
Banen er 729 km lang og er ikke elektrifisert. Strekningen mellom Trondheim og Steinkjer er en del av Trønderbanen, og er ganske sterkt trafikkert. Mellom Bodø og Rognan er det også en del lokaltogtrafikk.[1] Banen er enkeltsporet i hele sin lengde med få og ofte korte krysningsspor. Fra Eiterstraum og nordover er det heller ikke moderne signalanlegg. Disse faktorene setter setter større begrensninger på antall tog som kan kjøres, særlig. Derfor er nesten hver stasjon betjent.
Persontrafikken på Nordlandsbanen kjøres med motorvogner av typene NSB type 92 (Trønderbanen) og NSB type 93, og med togsett trukket av lokomotivtype Di 4 med B5-vogner, samt to WLAB2 sovevogner på nattogene. Godstogene trekkes for det meste av lokomotiver av type CD 312 - unntaksvis av type Di 8.
Utbygginger og planer på 2000-tallet[rediger | rediger kilde]
Gevingåsen tunnel åpnet i 2011. Det ble bygget dobbeltspor på deler av strekningen Hell–Værnes i 2015–2017, men ikke helt til Værnes holdeplass i påvente av utbygging for ERTMS.[2] Nye Hell jernbanebru over Stjørdalselva åpnet i 2016 og erstattet den gamle brua fra år 1902.[3]
Sammen med Meråkerbanen ble det planlagt å elektrifisere Trondheim–Steinkjer med byggestart i 2017,[4] helt med kontaktledning eller delvis med batteri.[5] Det ble også planlagt dobbeltspor Trondheim-Stjørdal og tunnel gjennom Forbordsfjellet.[6][7]
Langs banens nordligste del jobbes det også med utbedringer i form av flere stasjoner og krysningsspor for å øke potensialet for lokaltrafikk på den såkalte Saltenpendelen.[8]
Jernbaneverkets signalplan fra 2015 hadde Nordlandsbanen ført opp blant de første strekningene til å få nye signalsystemet ERTMS og med innføring i 2022/2023.[9] I Bane NORs signalplan 2020 ble det planlagt innføring av ERTMS på strekningen Grong–Bodø i 2022 og på strekningen Trondheim–Grong i 2027.[10] Som følge av den globale forsyningskrisen ble utbygging av ERTMS forsinket og i mai 2022 ble det bestemt å utsette innføringen uten at en ny dato ble satt. [11]
Utvidelse av strekningen til Tromsø[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Nord-Norgebanen
Forkjempere har arbeidet for en utvidelse av Nordlandsbanen videre nordover, men planene for Nord-Norgebanen ble lagt på is av Stortinget den 26. mai 1994. Deler av grunnen er den store kostnaden ved bygging gjennom det vanskelige terrenget mellom Fauske og Narvik, inkludert kryssing av Tysfjorden.
Den 24. mars 2017 bestilte Erna Solbergs regjering en utredning om utvidelse av banen fra Fauske til Tromsø (Nord-Norgebanen).[12] Strekningen ble lagt inn i Nasjonal transportplan 2018-2029. Transportplanen ble lagt frem 5. april 2017[13] og enstemmig vedtatt av Stortinget den 20. juni 2017. Fra 24. til 25. januar 2018 foretok samferdselsminister Ketil Solvik Olsen en rundreise på Nordlandsbanen,[14][15] og den 8. februar 2018 ble en framdriftsplan for utvidelsen av banen oversendt samferdselsdepartementet.[16] Det tas sikte på at utredningen av jernbanelinjen Fauske-Narvik-Tromsø skal ut på høring 15. mai 2019.[trenger oppdatering]
Historikk[rediger | rediger kilde]
Historisk består Nordlandsbanen av disse delstrekningene:
| Strekning | Kilometrering | Åpnet | Navn | Anmerkning |
|---|---|---|---|---|
| Trondheim–Hell | 0 - 31,5 | 1881 | del av Meråkerbanen | |
| Hell–Sunnan | 31,5 - 133,66 | 1902–1905 | Hell–Sunnanbanen | Fra 1927 inngår den som en del av Nordlandsbanen[17] |
| Sunnan–Grong | 133,66 - 219,54 | 1926–1929 | del av Sunnan-Grong-Namsosbanen | Fra 1927 inngår den åpnede delen Sunnan-Snåsa som en del av Nordlandsbanen. |
| Grong–Gullsmedvik | 219,54 - 500,85 | 1940–1942 | Nordlandsbanen | |
| Gullsmedvik–Storforshei | 500,85 - 522,88 | (1904)1942 | Dunderlandsbanen | Privat industribane i drift fra 1904. Inngikk i Nordlandsbanen fra 15. mai 1942. |
| Storforshei–Fauske | 522,88 - 674,23 | 1943–1958 | Nordlandsbanen | |
| Fauske–Bodø | 674,23 - 728,75 | 7. juni 1962 | Nordlandsbanens sidelinje til Bodø |
Den egentlige Nordlandsbanen ble vedtatt gjennom tre omganger i Stortinget, nemlig 1. mars 1894 (Hell-Sunnan), 10. juli 1908 (Sunnan-Grong) og 17. november 1923 (Grong-Bodø). Med "egentlige" Nordlandsbanen menes at Trondheim - Hell (del av Meråkerbanen) ble vedtatt i 1873 som en mellomriksbane østover, og ikke som et ledd i en bane mot Nord-Norge.
2. verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Mange forbinder Nordlandsbanen med Hitlers ambisjoner om en rask utbygging av jernbanen helt til Kirkenes, og at mye av dagens Nordlandsbane ble bygget under andre verdenskrig. Men våren 1940 var skinnegangen allerede lagt på det meste av strekningen Grong-Mosjøen (186 km). Etter invasjonen forlangte tyskerne åpning snarest. Åpningen ble forsert og skjedde 5. juli 1940. Videre nordover var anleggsarbeidet allerede i full gang før invasjonen. Også på denne delen av jernbanestrekningen ønsket okkupasjonsmakten å få til en rask åpning og de forlangte toskiftsdrift. Anleggsarbeidet ble drevet med fokus på rask fremdrift. Banen ble åpnet frem til Elsfjord i mars 1941 og frem til Mo i Rana ett år senere, i mars 1942. Fra Gullsmedvik ved Mo i Rana og 23,7 km oppover Dunderlandsdalen til Storforshei fantes allerede den private industribanen Dunderlandsbanen. Denne ble etter okkupantenes forlangende driftsmessig innlemmet i Nordlandsbanen den 22. mai 1942 til tross for at den ikke holdt den tekniske standarden som var fastsatt for Nordlandsbanen. Tilkoblingen skjedde ved Tverrånes rett nord for Gullsmedvik. I april 1943 ble Nordlandsbanen forlenget 4,3 km til Grønnfjelldal.
I Dunderlandsdalen, over Saltfjellet og videre nordover mot Fauske satte tyskerne, i samarbeid med NSB,[18] fra årsskiftet 1942-1943 inn krigsfanger i stort antall og anlegget ble et forferdelig slaveanlegg med krigsfanger fra Serbia, Ukraina og Russland. Byggherre var Organisation Todts Einsatzgruppe Wiking.[19] Det ble arbeidet med minimalt med mat, under grusomme forhold. Arbeidet resulterte i rundt 2000 døde, av både henrettelser, utmattelse og sult.
Rett før freden i 1945 ble streknngen Grønnfjelldal-Dunderland (15,7 km) åpnet.
Åpningsdatoer for delstrekningene[rediger | rediger kilde]
Offisielle åpningsdatoer for delstrekningene som etter hvert ble til Nordlandsbanen.
Banestrekningen mellom Tverrånes og Storforshei ble bygd som privat gruvebane (Dunderlandsbanen) i 1904 og beslaglagt av de tyske okkupasjonsmaktene under krigen for innlemming i Nordlandsbanen.
Strekningen mellom Fauske og Bodø ble åpnet for godstrafikk 1. desember 1961 og for persontrafikk to måneder senere. Den offisielle åpningen av Nordlandsbanen ble foretatt av kong Olav 7. juni 1962.
Slavearbeid under andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
I juni 1945 ble det avduket en minnestein ved Storvoll i Rana kommune, over de omkring 5 000 sovjetiske krigsfangene som, gjennom slavearbeid for den tyske nazistiske okkupasjonsmakten, bygde Ranas del av Nordlandsbanen. I 2003 satte Rana museum opp en minnetavle ved Storvoll, for å hedre krigsfangene som bygde strekningene av Nordlandsbanen i Rana.
Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
| Sted | Sovjetiske krigsfanger |
|---|---|
| Gullsmedvika | 476 - 591 |
| Skonseng (Lager Røssvoll) | 211 |
| Eiterå | 348 |
| Dunderland (Nylandsleiren) | 480 |
| Storvollen (Bjøllånes) | 422 - 429 |
| Hjartåsen (Raudfjellfoss) | 922 |
| Nabbvollen | 436 |
| Andfjell | 509 |
| Randalsvollen | 523 |
| Bolna | 539 |
Minneplate satt opp av Rana museum i 2003
Linjekart[rediger | rediger kilde]
(Åpningsår av stasjonene i parentes)
|
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Tilstøtende strekninger[rediger | rediger kilde]
- Meråkerbanen fra Hell til Storlien i Sverige.
- Namsosbanen fra Grong til Namsos, persontrafikk nedlagt 1977.
- Sulitjelmabanen fra Finneid til Sulitjelma. Nedlagt 1972.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Saltenpendelen en braksuksess for NSB». www.an.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ Adressa.no – Bygger ett spor til Værnes (Av Ola Hegvold. Publisert 28. juli 2016, besøkt 9. januar 2023)
- ^ «Bygger for økt kapasitet og hastighet Hell-Værnes - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no/Bane Nor. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Klare for grønne spor i Trøndelag - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ Solberg, Mari Gisvold (8. januar 2020). «Tre ganger så dyrt å kjøre på hydrogen som på batteri på Nordlandsbanen». Tu.no (norsk). Besøkt 2. november 2021.
- ^ «Planprogram dobbeltspor Trondheim S – Stjørdal - Jernbaneverket». www.jernbaneverket.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Planprogram Stjørdal Åsen - høringsutgave» (PDF). Jernbaneverket. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Starter arbeidet med å ruste opp Saltenpendelen - Fauske kommune». www.fauske.kommune.no. Besøkt 28. november 2015.
- ^ «Nasjonal signalplan 2015» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 13. februar 2018. Besøkt 12. februar 2018.
- ^ «Nasjonal signalplan» (PDF). Bane Nor. Arkivert fra originalen (PDF) 17. juli 2021. Besøkt 12. november 2021.
- ^ «Global forsyningskrise gir konsekvenser for nytt signalsystem - Bane NOR». www.banenor.no. Besøkt 2. juli 2022.
- ^ Marit Garfjeld: Regjeringen vil utrede jernbane i nord, NRK, 24. mars 2017
- ^ Camilla Wernersen, Ingvild Edvardsen: Rekordhøy bruk av penger i neste nasjonale transportplan, NRK.no, 5. april 2017
- ^ Gøran O. Pedersen: Solvik-Olsen kommer på besøk til Mo i Rana, Rana Blad, 21. januar 2018
- ^ Presseinvitasjon: Samferdselsministeren tar kontoret ut #påsporet på Nordlandsbanen (24. og 25. januar), Pressemelding, Nr: 7/2018, 22.01.2018
- ^ Michael Jensen Olafsen: Igangsetter ny jernbanetrasé fra Fauske, Rana Blad, side 9, 8. februar 2018
- ^ Bjerke. T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 117.
- ^ Bjørn Westlie, Fangene som forsvant, Oslo 2015
- ^ Andersen, Ketil Gjølme (7. september 2018). ««Teknisk æresoppdrag av høyeste orden»». Historisk tidsskrift. 03 (norsk). 97: 206–223. ISSN 0018-263X. doi:10.18261/issn.1504-2944-2018-03-05. Besøkt 18. desember 2018.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s Bakken, Arne Gunnar (1979). NSB 75 år i Verdal 1904-1979: Hell-Sunnanbanens anlegg fra Levanger 1902 til Sunnan 1905. [Verdal]: [Forfatteren]. s. 7.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erling Svanberg (1990). Langs vei og lei i Nordland : samferdsel i Nordland gjennom 3000 år. Bodø: Nordland fylkeskommune. ISBN 8274160215.
- Thor Bjerke, Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Norsk Jernbanemuseum. s. 116–135. ISBN 82-90286-28-7.
- Aasmund Dahl, red. (1992). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Hell-Sunnanbanen. NSB Arkitektkontoret.
- Aasmund Dahl, red. (1993). NSBs bygningsregistrering: Trondheim distrikt: Nordlandsbanen. NSB Arkitektkontoret. [3 bind for strekningen Steinkjer–Bodø]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nordlandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «Network Statement Bane NOR, vedlegg 3.6.2.3 Havneterminaler». Bane NOR. 20. juni 2017. Besøkt 26. juni 2017.
- Nordlandsbanen hos Bane NOR
- Nordlandsbanen med lydopptak fra Bodø i 1962 Arkivert 24. mai 2019 hos Wayback Machine.
- Nordlandsbanen
- Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk
- Jernbanestrekninger i Trøndelag
- Jernbanestrekninger i Nordland
- Jernbanestrekninger åpnet i 1962
- 1962 i Norge
- Byggverk i Bodø
- Jernbanebyggverk i Fauske
- Byggverk i Saltdal
- Jernbanebyggverk i Rana
- Byggverk i Hemnes
- Byggverk i Vefsn
- Byggverk i Grane
- Byggverk i Namsskogan
- Jernbanebyggverk i Grong
- Byggverk i Snåsa
- Jernbanebyggverk i Steinkjer
- Byggverk i Inderøy
- Byggverk i Verdal
- Jernbanebyggverk i Levanger
- Jernbanebyggverk i Stjørdal