Gjøvikbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gjøvikbanen
Gjoevik Railway Station.jpg
Info
TypeI hovedsak enkeltsporet jernbane
StatusI drift
UtgangsstasjonOslo S
EndestasjonGjøvik stasjon
Drift
Åpnet1902
EierBane NOR
Operatør(er)NSB Gjøvikbanen, CargoNet og TÅGAB til Roa
Type trafikkPersontrafikk, godstog
Teknisk
Lengde123,83 km
Lengde dobbeltspor3,85 km
Høyeste hastighet100 km/t
- Plusshastighet 130km/t
Krysningsspor17
Broer75
Tunneler7
Planoverganger13

Gjøvikbanen er jernbanen mellom Oslo og Gjøvik. Banen ble opprinnelig kalt Nordbanen, og ble åpnet fra Grefsen til Røykenvik 18. desember 1900, og fra Jaren frem til Gjøvik og fra Christiania Østbanestasjon til Grefsen 26. november 1902. Det er dobbeltspor fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet Oslo S) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.[1]) Lenge gikk persontogene Oslo-Bergen på banen frem til Roa der disse togene kjørte videre på Roa–Hønefosslinjen på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over Drammen til Hønefoss. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av godstog mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: Røykenvikbanen (Jaren-Røykenvik), Valdresbanen (Eina-Fagernes) og Skreiabanen (Reinsvoll-Skreia). Alle er i dag nedlagt.

Etter krigen var det damplokomotiver av type 26, 30, 31 og 63 som ble brukt på banen. Etter elektrifiseringen til Jaren 01. februar 1961 og fram til Gjøvik 21. august 1963, ble type El 11 benyttet i de fleste togene. I 1990-årene ble El 17 og El 18 brukt. Senere kom også type 70 mens det i dag er utelukkende 69-sett som brukes.

Dagens drift[rediger | rediger kilde]

Gjøvikbanen ble som første og hittil eneste persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på anbud i 2006.[2] Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud, som skal betjene banen frem til 2016.[3] I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.[2] Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.[4]

Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra Nittedal stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123 km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.

Raufoss stasjon ble høsten 2015 gjort om til holdeplass, og de enkle innkjørssignalene ble fjernet.

Langsiktige planer[rediger | rediger kilde]

Utviklingsmuligheter for regiontog i østlandsområdet, fra KVU Oslonavet. Både Nittedalsbanen og forbindese Gjøvik - Dovrebanen vises.

Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært Dovrebanen, som i luftlinje befinner seg ca. 15 km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt (se Gjøvik-Lillehammerbanen). Under okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til Lillehammer. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene har til nå ikke blitt gjennomført.

Pr 2015 skisseres det at på lang sikt vil strekningene nord og sør på Gjøvikbanen vil være annerledes enn i dag. I nord ser man nettopp på å koble banen til Dovrebanen for å få en rollefordeling hvor spesielt godstog bruker Gjøvikbanen i stedet for den fremtidig oppgraderte Dovrebanen[5]. I sør skisseres Nittedalsbanen, hvor banen får ny trasé med dobbeltspor gjennom Nittedal og kobler seg på Hovedbanen ved Grorud jernbanestasjon (ca 15 km i luftlinje fra dagens Nittedal stasjon), noe som vil gjøre persontrafikken både raskere og hyppigere i sør. NRK skrev i januar 2015 at: «Dagens Gjøvikbane gjennom Nordmarka har begrensede utviklingsmuligheter. I en fersk rapport konstaterer Jernbaneverket at et helt ny trasé fra Grorud gjennom dalen i Nittedal er den eneste langsiktige løsningen som vil gi vesentlig bedre kapasitet både for gods- og persontrafikken på Gjøvikbanen.»[6]

Andre idéer[rediger | rediger kilde]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
V Vis veier H historikk D driftsanlegg og sidespor
BSicon KBHFa.svg 123,83 km Gjøvik
(1902)
BSicon WBRÜCKE.svg
Hunnselva (29 m)
BSicon exKDSTaq.svgBSicon eABZgr.svgBSicon .svg Industrispor
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei 4.svg Lillehammervegen (76 m)
BSicon KDSTaq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon .svg 122,45 km Norsk olje
BSicon eHST.svg Kirkeby
(1929)
BSicon KDSTaq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svg 121,40 km Øveraasen motorfabrikk
BSicon SKRZ-Eo.svg
33 Minnesundvegen (ca. 80 m)
BSicon eHST.svg Kolonien
(1929)
BSicon BST.svg 119,38 km Nygard
(1902 - 11. juni 2006)
BSicon BUE.svg
Nygardsbakken
BSicon BUE.svg
Taubaneveien
BSicon eHST.svg Skogli
(1929)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eBHF.svg 115,11 km Breiskallen
(1902)
BSicon eHST.svg Myhre
(1929)
BSicon eHST.svg Solhaug
(1929)
BSicon eHST.svg Raufoss torv
(1929)
BSicon exKDSTa.svgBSicon BUE.svgBSicon .svg Fv82 Østvollvegen
BSicon BUE.svg
Fv82 Østvollvegen
BSicon exKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon exSTR.svgBSicon BUE.svgBSicon .svg Korterudsvingen
BSicon exSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 111,70 km Raufoss (1901)
BSicon BHF.svg 111,70 km Raufoss
(1901)
BSicon exWBRÜCKE.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Hunnselva
BSicon exKRWl.svgBSicon eKRWg+r.svgBSicon .svg Industrispor
BSicon BUE.svg
Løvåsbakken
BSicon SKRZ-Yo.svg
Riksvei 4.svg (ca. 70 m)
BSicon eHST.svg Roksvoll
(1929)
BSicon SKRZ-Eo.svg
246 Røstøenvegen (28 m)
BSicon HST.svg 106,65 km Reinsvoll
(1901)
BSicon d.svgBSicon eABZgl.svgBSicon exdLSTRq.svg Skreiabanen
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon eHST.svg Bruflat
(1929)
BSicon eHST.svg Fiskevollen
(1940)
BSicon BHF.svg 100,89 km Eina
(1901)
BSicon WBRÜCKE.svg
Einavatnet (21 m)
BSicon BUE.svg
Skjelbreiaveien
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZgr.svgBSicon d.svg Valdresbanen
BSicon WBRÜCKE.svg
Strømstadelva (ca. 20 m)
BSicon eHST.svg 96,93 km Hågår
(1901)
BSicon eHST.svg 91,80 km Kutjern
(1902)
BSicon BST.svg 86,12 km Hennung
(1923 - juni 2006)
BSicon HST.svg 81,23 km Bleiken
(1901)
BSicon BUE.svg
Fv44 Hennungvegen
BSicon SKRZ-Eu.svg
34 Røykenviklinna
BSicon exdLSTRq.svgBSicon eABZg+r.svgBSicon d.svg Røykenvikbanen (1900-1957)
BSicon BHF.svg 71,92 km Jaren
(1900)
BSicon BST.svg 69,60 km Nordtangen
(1961 - juni 2006)
BSicon BHF.svg 67,66 km Gran
(1900)
BSicon WBRÜCKE.svg
Vigga (ca. 15 m)
BSicon BUE.svg
Haslerudgutua
BSicon HST.svg 61,13 km Lunner
(1900)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon BUE.svg
Blåsbortveien
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon d.svg Roa–Hønefosslinjen
BSicon BHF.svg 57,74 km Roa
(1909)
BSicon TUNNEL2.svg Røste
(172 m)
BSicon TUNNEL2.svg Kleiva
(197 m)
BSicon BHF.svg 53,39 km Grua
(1901)
BSicon TUNNEL2.svg Grua
(278 m)
BSicon BST.svg 50,47 km Rundelen
(1964 - juni 2006)
BSicon BUE.svg
Fjellhammerveien
BSicon DST.svg 49,11 km Bjørgeseter
(1902 - juni 2006)
BSicon eHST.svg 47,18 km Viubråtån
(1937)
BSicon HST.svg 45,74 km Furumo
(1984)
BSicon eBHF.svg 44,03 km Harestua
(1901 - desember 2012)
BSicon BHF.svg 40,83 km Stryken
(1917) ikke daglig trafikk
BSicon SKRZ-Yu.svg
Riksvei 4.svg Hadelandsveien
BSicon WBRÜCKE+GRZq.svg
BSicon BST.svg 36,00 km Jensrud blokkpost
BSicon BST.svg 34,48 km Elnes
(1939 - juni 2006)
BSicon BHF.svg 32,07 km Hakadal
(1900)
BSicon HST.svg 30,35 km Varingskollen
(1934)
BSicon BUE.svg
Fjellveien
BSicon BHF.svg 27,73 km Åneby
(1905)
BSicon SPLa.svg
BSicon vTNL2-STR.svg Åneby
(177 m)
BSicon SPLe.svg
BSicon BHF.svg 24,26 km Nittedal
(1900)
BSicon TUNNEL2.svg Movatn
(175 m)
BSicon STR+GRZq.svg
grense AkershusOslo
BSicon BHF.svg 19,34 km Movatn
(1927)
BSicon HST.svg 17,68 km Snippen
(1934)
BSicon DST.svg 15,85 km Sandermosen
(1909 - juni 2006)
BSicon TUNNEL2.svg Rådalen II
(24 m)
BSicon TUNNEL2.svg Rådalen I
(55 m)
BSicon exKRW+l.svgBSicon eKRWgr.svgBSicon .svg sidespor til Kjelsås Bruk
BSicon exKDSTe.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 10,28 km Kjelsås (1900)
BSicon BHF.svg 10,28 km Kjelsås
(1900)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Kjelsåsveien (ca. 17 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon BRÜCKE1.svg
Sandakerveien (ca. 8 m)
BSicon exKDSTa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Christiania Spigerverk
BSicon exSTR.svgBSicon HST.svgBSicon .svg 8,13 km Nydalen (1946)
BSicon HST.svg 8,13 km Nydalen
(1946)
BSicon exKRWl.svgBSicon eKRWg+r.svgBSicon .svg
BSicon utSTRe.svgBSicon SKRZ-Eu.svgBSicon .svg Storo bru
BSicon SKRZ-Eu.svg Storo bru
BSicon utSTRe.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon uBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Storo T-banestasjon (2003)
BSicon uKRWgl.svgBSicon KRWg+r.svgBSicon .svg Kobling til T-baneringen (2003?)
BSicon uSTR.svgBSicon BHF.svgBSicon .svg 6,82 km Grefsen (1900)
BSicon BHF.svg 6,82 km Grefsen
(1900)
BSicon uBRÜCKE1.svgBSicon SKRZ-Eo.svgBSicon .svg Hans Nielsen Hauges gate (22 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon uBHF.svgBSicon STR.svgBSicon .svg Sinsen T-banestasjon (2006)
BSicon utSTRa.svgBSicon eABZg+r.svgBSicon .svg
BSicon utSTRa.svgBSicon STR.svgBSicon .svg
BSicon dSHI2+l.svgBSicon dSHI2gr.svgBSicon d.svg
BSicon vSKRZ-Yu.svgBSicon d.svg Riksvei 4.svg Trondheimsveien
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon exKDSTaq.svgBSicon veABZg+r-STR.svgBSicon d.svgBSicon .svg Sinsen Kornmagasin
BSicon dBRÜCKE1.svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon d.svg Båhusveien
BSicon BRÜCKE1.svg
BSicon dSTRl.svgBSicon dKRZu.svgBSicon dLSTRq.svg Alnabanen til Alnabru
BSicon d.svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svg Alnabanen til Alnabru
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon SBRÜCKE.svg
BSicon BST.svg 4,96 km Tøyen
blokkpost
BSicon SKRZ-Eo.svg
Grenseveien (ca. 18 m)
BSicon HST.svg 4,45 km Tøyen
(1904)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Økernveien (ca. 10 m)
BSicon BRÜCKE1.svg
Hovinveien (ca. 20 m)
BSicon utSTRq.svgBSicon mKRZt.svgBSicon utSTR+r.svg Fellesstrekningen i øst på T-banen i Oslo
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon utSTR.svg Ensjøveien (ca. 20 m)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Ensjøveien (ca. 20 m)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon utSTRe.svg Skedsmogata (ca. 10 m)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon .svg Skedsmogata (ca. 10 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon uBHF.svg Ensjø T-banestasjon (1966)
BSicon .svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon utSTRa.svg Rolf Hofmos gate (ca. 10 m)
BSicon BRÜCKE1.svg
Rolf Hofmos gate (ca. 10 m)
BSicon .svgBSicon STR.svgBSicon utSTRa.svg
BSicon SBRÜCKE.svg
BSicon TUNNEL1.svg Etterstad
(ca. 400 m)
BSicon STR+l.svgBSicon KRZu.svgBSicon tSTRaq.svg Gardermobanen (ett spor)
BSicon ABZg+l.svgBSicon KRZu.svgBSicon dLSTRq.svgBSicon d.svg Hovedbanen
BSicon STR.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon tSTRaq.svg 2,57 km Etterstad Gardermobanen (to spor)
BSicon .svgBSicon ABZg+l.svgBSicon tSTRaq.svg 2,57 km Etterstad Gardermobanen
BSicon STR.svgBSicon BRÜCKE1.svgBSicon .svg Enebakkveien (ca. 16 m)
BSicon BRÜCKE1.svg
Enebakkveien (ca. 16 m)
BSicon STR.svgBSicon eDST.svgBSicon .svg 2,17 km Kværner (1958 - 1977)
BSicon eDST.svg 2,17 km Kværner
(1958 - 1977)
BSicon STR.svgBSicon SKRZ-Yo.svgBSicon .svg Riksvei E 6.svg Lodalsbruene (1987, 34 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg
BSicon dSHI2l.svgBSicon dSHI2+r.svgBSicon dSTR.svgBSicon .svg
BSicon vSKRZ-Yu.svgBSicon d.svg Vei Ring2.svg St. Hallvards gate
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon dSTR.svgBSicon dBST.svgBSicon d.svg 1,69 km Hovedsignal 249
BSicon dSHI2l.svgBSicon dSHI2g+r.svgBSicon d.svg Vålerenga Hovedbanen
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon d.svg Vålerenga Hovedbanen
BSicon SKRZ-Eo.svg
Oslo gate (ca. 20 m)
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Grønland Østfoldbanen
BSicon SKRZ-Yu.svg
BSicon BHF.svg 0,27 km Oslo S
(1854)
BSicon tSTRa.svg Oslotunnelen
(1980)
BSicon tLSTR.svg

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Gjøvikbanen betjener følgende kommuner:

Fylke Kommune
Oslo Oslo
Akershus Nittedal
Oppland Lunner
Gran
Vestre Toten
Gjøvik


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke & Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 144
  2. ^ a b «Gjøvikbanen». Samferdsel i Oppland/Fylkesarkivet i Oppland. Besøkt 13. november 2016. «I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.» 
  3. ^ «NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene». Boarding.no. 30. mai 2005. Arkivert fra originalen 2012-06-16. Besøkt 13. august 2011. 
  4. ^ «Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen». Jernbaneverket. 26. november 2010. Besøkt 28. november 2010. 
  5. ^ NRK.no - – Å koble Gjøvikbanen og Dovrebanen vil bety mye for hele Sør-Norge: Jernbaneverket mener en sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil ha store fordeler for hele jernbanenettet i Sør-Norge. (29.01.2015)
  6. ^ NRK.no - – Bygg Ringeriksbanen gjennom Nittedal (02.01.2015)
  7. ^ «BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN». Bydelsutvalget Gamle Oslo/Oslo kommune. 31. mai 2005. Besøkt 13. april 2013. «Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]