Rjukanbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Rjukanbanen
RjB.1 & NSB El.7.jpg
Lokomotiv fra Rjukanbanen, nå på Norsk Jernbanemuseum, Hamar.
Info
Type Industribane/sidebane
System Énsporet elektrifisert bane
Status museumsjernbane
Utgangsstasjon Mæl
Endestasjon Rjukan
Drift
Åpnet 1909
Nedlagt 1991
Eier Stiftelsen Rjukanbanen
Operatør(er) Stiftelsen Rjukanbanen
Teknisk
Lengde 15,95 km
Minste kurveradius 150 m
Broer 3
Tunneler 1

Rjukanbanen, eller Vestfjorddalsbanen som den opprinnelig het, er jernbanestrekningen mellom Mæl og Rjukan. Hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportstrekning mellom Rjukan og Skien. Begrepet Rjukanbanen har til tider vart brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rjukanbanen ble bygget i forbindelse med Norsk Hydro sine store fabrikkprosjekter på Rjukan. Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten. Byggingen av jernbanen sammen med Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII den 9. august 1909 dannet den sammen med Østkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen som Norges første normalsporede, elektriske jernbane.

Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro» på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944.

Nedleggelse og forsøk på museumsjernbane[rediger | rediger kilde]

4. juli 1991 gikk siste ordinære tog på Rjukanbanen. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Etter 1991 er det gjort forsøk på å drive Rjukanbanen som en museumsjernbane, men det har vist seg at det er vanskelig å få finansieringen til å gå i orden.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Mæl stasjon.
DF «Ammonia» ved Mæl.
MF «Storegut» ved Tinnoset.
Tinnoset stasjon.
Tegnforklaring
BSicon exKDSTa.svgBSicon .svg Vemork
BSicon exSTR.svgBSicon exKDSTa.svg Rjukan Salpeterfabrikker
BSicon exSTR.svgBSicon exBHF.svg 15,95 km Rjukan (1909) 303 moh.
BSicon exBS2l.svgBSicon exBS2r.svg
BSicon exTUNNEL1.svg 15,23 km Såem (242 m)
BSicon .svgBSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svg Svaddevegen
BSicon WASSERrg.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon WASSERrf.svg 14,44 km Måna (41,4 m)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 13,81 km Ingolfsland (1909) 277 moh.
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 13,35 km Tveito (1953)
BSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svg 12,70 km Svaddevegen
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 12,60 km Bjørkhaug (1953)
BSicon exKDSTa.svgBSicon WASSER.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Svadde
BSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svgBSicon .svg 10,47 km Fv651Fylkesvei 651 Svineroivegen
BSicon exSTRlf.svgBSicon exWBRÜCKEq.svgBSicon exABZlg.svgBSicon .svgBSicon .svg 10,37 km Måna (ca. 50 m), fjernet sidespor
BSicon WASSERr.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon .svg 10,34 km Mår kraftverkskanal (11 m)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 10,12 km Øverland (1909) 254 moh.
BSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svg 9,29 km Moflotvegen
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 6,50 km Skeie (1953)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 4,44 km Miland (1909) 208 moh.
BSicon WASSERlf.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon WASSERlg.svg 4,25 km Måna (41,4 m)
BSicon .svgBSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svg 3,84 km Rollagvegen
BSicon exWBRÜCKE.svg 2,39 km Kanalen (ca. 18 m)
BSicon exHST.svg 1,10 km Buslåtten (1953)
BSicon exWBRÜCKE.svg 0,70 km Rollagåna (11 m)
BSicon exBUE.svg 37Fylkesvei 37
BSicon exBHF.svg 0,39 km Mæl (1909) 192 moh.
BSicon exTRAJEKT.svg over Tinnsjø til TinnosetTinnosbanen (ca. 30 km)

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gary Payton og Trond Lepperød: Rjukanbanen – på sporet av et industrieventyr, 1999.
  • Jan Roger Birkelund: Rjukanbanen 100 år (1909–2009), 2009.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]