Rjukanbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rjukanbanen
Rjukanbanen 100-årsjubileum, Miland, Gaustatoppen.jpg
Veterantog for Rjukanbanens 100-årsjubileum nær Miland med utsikt mot Gaustatoppen.
Info
Type Industribane/sidebane
System Énsporet elektrifisert bane
Status Museumsjernbane
Utgangsstasjon Mæl
Endestasjon Rjukan
Antall stasjoner 4
Drift
Åpnet 9. august 1909
Nedlagt 5. juli 1991
Eier Norsk Transportaktieselskab (1909–1973)
Hydro Transport (1973–1997)
Stiftelsen Rjukanbanen (1997–2012)
Norsk Industriarbeidermuseum (2012–)
Operatør(er) Norsk Industriarbeidermuseum
Materielltyper R.B. 1–3, 6–8 (El 7)
R.B. 4–5 (El 6)
Rj.B. 9–10
Rj.B. 14–15 (El 1)
Teknisk
Kjørestrøm 10 kV AC, 16 ⅔ Hz (1911–1966)
15 kV AC, 16 ⅔ Hz (1966–)
Sporvidde 1 435 mm (normalspor)
Lengde 15,95 km
Minste kurveradius 180 m (56 m på Vemorksporet)
Største stigning 18 ‰ (55,6 ‰ på Vemorksporet)
Broer 3
Tunneler 1

Rjukanbanen, opprinnelig Vestfjorddalsbanen, er jernbanestrekningen mellom Mæl (opprinnelig kalt Rollag) ved Tinnsjøen og Rjukan. Hele strekningen ligger i Vestfjorddalen i Telemark og er del av en sammenhengende transportkjede mellom Rjukan og Skien. Den ble åpnet i 1909, elektrifisert i 1911 som en av de første normalsporede jernbanen i Norge, og nedlagt i 1991. Banen var en privatbane eid og drevet av Hydro-selskapet Norsk Transportaktieselskab med banemerket Rj.B. (R.B. før 1921).

Navnet Rjukanbanen eller Rjukanbanene (flertall) ble opprinnelig brukt om alle jernbaneavsnittene mellom Rjukan og Notodden, mens det vi i dag definerer som Rjukanbanen het Vestfjorddalsbanen. Etter at Tinnosbanen ble overført til Tinnoset-Porsgrunnbanen i 1920 har betydningen av navnet gradvis blitt endret.

Rjukanbanen ble fra 1997 overført til Stiftelsen Rjukanbanen, som fra 2012 ble en del av Norsk Industriarbeidermuseum. Man er fra 2016 igang med turisttrafikk på sommerstid. Banen er en av bærebjelkene i UNESCOs Verdensarv-registrerte Rjukan-Notodden industriarv.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Rjukanbanen ble bygget i forbindelse med Norsk Hydro sine store fabrikkprosjekter på Rjukan. Det var behov for å få transportert råstoffer inn, og produkter ut til kysten. Byggingen av jernbanen sammen med Tinnsjø jernbaneferge og Tinnosbanen til Notodden startet i 1907. Da jernbaneforbindelsen ble åpnet av Kong Haakon VII den 9. august 1909, dannet den sammen med Østkanalen mellom Notodden og Skien en sammenhengende transportlinje på 130 kilometer. Rjukanbanen ble elektrifisert i 1911 sammen med Tinnosbanen som Norges første normalsporede, elektriske jernbane.

Banens driftssjef fra 1912 til 1929 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956), som stod bak byggingen av Tinnosbanen. Rjukanbanen vil for alltid være knyttet til den moderne industriens inntog i Norge, men også til norsk krigshistorie. Kampen om tungtvannet under den andre verdenskrig ble avsluttet da norske sabotører senket dampferga «Hydro» på 430 meters dyp på Tinnsjøen 20. februar 1944.

Vemorksporet[rediger | rediger kilde]

Det 5,22 km lange sidesporet fra Rjukan stasjon til Vemork sto ferdig i januar 1909. Strekningen har en stigning på 257 meter, tilsvarende 50 ‰ i gjennomsnitt, men med største stigning på 55,6 ‰ og minste kurveradius på 56 meter, til sammenligning med strekningen fra Mæl til Rjukan som har største stigning 18 ‰ og minste kurveradius 180 meter.[1] Flåmsbana, som siden Vemorksporet ble revet i 1991 er den bratteste normalsporede adhesjonsbanen i Norge, har til sammenligning største stigning på 55 ‰.

Nedleggelse og forsøk på museumsjernbane[rediger | rediger kilde]

4. juli 1991 gikk siste ordinære tog på Rjukanbanen. Norsk Hydro hadde flyttet produksjonen til andre steder, og hadde ikke lenger behov for et storstilt transportsystem. Sporet fra Rjukan opp til Vemork ble revet kort tid etter at trafikken på Rjukanbanen ble innstilt. Etter 1991 er det gjort forsøk på å drive Rjukanbanen som museumsjernbane.

Per 31. desember 2012 tok Norsk Industriarbeidermuseum over ansvaret og eierskapet av jernbaneanlegget, med materiell og bygninger.[2]

Fredning og verdensarv[rediger | rediger kilde]

Anlegget ble fredet av Riksantikvaren i 2014 og i 2015 ble det skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste som del av Rjukan-Notodden industriarv.[3] Rjukanbanen startet med regulær turisttrafikk med kjøring to dager i uka fra juli 2016, og dermed var en drøm realisert for Rjukanbanens venner, som har tatt seg av og sett etter anlegget etter at driften ble stoppet i 1991.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Mæl stasjon.
Rj.B. 9 på Rjukan stasjon.
DF «Ammonia» ved Mæl.
MF «Storegut» ved Tinnoset.
Tinnoset stasjon.
Tegnforklaring
BSicon exKDSTa.svgBSicon .svgBSicon .svg 21,22 km Vemork sidespor fjernet 1991 560 moh.
BSicon exSTR.svgBSicon exKDSTa.svgBSicon .svg Rjukan Salpeterfabrikker
BSicon exSTR.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 15,95 km Rjukan (1909) 303 moh.
BSicon exABZg+l.svgBSicon exABZgr.svgBSicon .svg
BSicon exTUNNEL1.svg 15,23 km Såem (242 m)
BSicon .svgBSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svg Svaddevegen
BSicon WASSER+l.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon WASSERr.svg 14,44 km Måna (41,4 m)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 13,81 km Ingolfsland (1909) 277 moh.
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 13,35 km Tveito (1953)
BSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svg 12,70 km Svaddevegen
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 12,60 km Bjørkhaug (1953)
BSicon exKDSTa.svgBSicon WASSER.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon .svg Svadde
BSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svgBSicon .svg 10,47 km Fv651 Øyan
BSicon exSTRl.svgBSicon exWBRÜCKEq.svgBSicon exABZg+r.svgBSicon .svgBSicon .svg 10,37 km Måna (ca. 50 m), fjernet sidespor
BSicon WABZg+l.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon .svg 10,34 km Mår kraftverkskanal (11 m)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 10,12 km Øverland (1909) 254 moh.
BSicon WASSER.svgBSicon exBUE.svgBSicon .svg 9,29 km Moflotvegen
BSicon WASSER.svgBSicon exHST.svgBSicon .svg 6,50 km Skeie (1953)
BSicon WASSER.svgBSicon exBHF.svgBSicon .svg 4,44 km Miland (1909) 208 moh.
BSicon WASSERl.svgBSicon exWBRÜCKE.svgBSicon WASSER+r.svg 4,25 km Måna (41,4 m)
BSicon .svgBSicon exBUE.svgBSicon WASSER.svg 3,84 km Rollagvegen
BSicon exWBRÜCKE.svg 2,39 km Kanalen (ca. 18 m)
BSicon exHST.svg 1,10 km Buslåtten (1953)
BSicon exWBRÜCKE.svg 0,70 km Rollagåna (11 m)
BSicon exBUE.svg 37
BSicon exBHF.svg 0,39 km Mæl (1909) 192 moh.
BSicon exTRAJEKT.svg over Tinnsjø til TinnosetTinnosbanen (ca. 30 km)

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Payton Lepperød, s. 32–34
  2. ^ «Organisasjon». Norsk Industriarbeidermuseum. Besøkt 9. februar 2016. 
  3. ^ «Rjukanbanen». Riksantikvaren. Arkivert fra originalen 2016-02-17. Besøkt 9. februar 2016. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]