Urskog–Hølandsbanen
| Urskog–Hølandsbanen | |||
|---|---|---|---|
Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
|
|||
| Info | |||
| Type | Jernbane | ||
| System | 750 mm smalsporet bane | ||
| Status | Nedlagt 1960 | ||
| Utgangsstasjon | Sørumsand | ||
| Endestasjon | Skulerud | ||
| Drift | |||
| Åpnet | 1896 | ||
| Nedlagt | 1960 | ||
| Eier | Stiftelsen Urskog–Hølandsbanen | ||
| Operatør(er) | Venneforeningen Tertitten | ||
| Teknisk | |||
| Lengde | opr. 57 km | ||
|
|
|||
Urskog-Hølandsbanen, omnavnet av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».[1] Banen var en smalsporet jernbane i Akershus fylke, fra Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. I dag er de 3,2 øverste kilometerne av banen i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet "Urskog-Hølandsbanen" (UHB).
Historie[rediger | rediger kilde]
Første etappe fra Bingsfossen til Bjørkelangen ble anlagt av selskapet Urskogbanen, og ble åpnet 14. november 1896[2]. Et annet selskap, Hølandsbanen anla banen fra Bjørkelangen til Skulerud. Den ble ble åpnet 15. desember 1898, men før det hadde selskapene slått seg sammen til Urskog-Hølandsbanen (U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900, ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903[2]. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette ga altså banen tilnavnet «Tertitten». Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.
Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten» på Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo - Sørumsand, Urskog-Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, evt. Halden til Oslo.
I 1961 kom arbeidet i gang for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, drevet som et andelslag med frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk de overta 3 kilometer spor ved Sørumsand, to damplokomotiver og endel vogner. Første veterantog gikk i 1966. Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten» er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplok og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.
Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første tog igjen kjøre fra Sørumsand sentrum etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget, med stasjonsbygning, ferdig og offisiell åpning av forlengelsen fant sted. Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, og Venneforeningen Tertitten står for driften av museumsbanen.
Linjekart[rediger | rediger kilde]
| Tegnforklaring | |||
   |
Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma | ||
  |
0,00 km | Sørumsand (1903) overgang til Kongsvingerbanen | 120,1 moh. |
  |
Sidespor til overgangskran og vognhall | ||
  |
|||
  |
|||
  |
171 Blakerveien | ||
  |
|||
  |
2,43 km | Bingsfoss (1896, til 1903 endestasjon med overgang) | |
   |
Glomma | ||
 |
Fossum bru (20 m), Kongsvingerbanen | ||
 |
3,69 km | Fossum (1896) | |
 |
171 Blakerveien | ||
 |
6,53 km | Kvevli (1896) | 155,0 moh. |
 |
10,46 km | Mork (1896) | 147,0 moh. |
|
14,35 km | Kjellingmo (1896) | 171,0 moh. |
|
16,20 km | Finstadbru (1896) | 160,8 moh. |
|
18,72 km | Aurskog (1896) | 153,0 moh. |
|
20,32 km | Toverud (1948) | |
|
22,63 km | Lierfoss (1896) | 139,6 moh. |
|
25,55 km | Liermoen (1948) | |
|
27,70 km | Bjørkelangen (1896) | 131,6 moh. |
|
29,90 km | Furulund (1948) | |
|
31,97 km | Hornåseng (1898) | 145,5 moh. |
|
35,60 km | Brangerud (1948) | |
|
37,16 km | Fosser (1898) | 136,8 moh. |
|
40,15 km | Løken (1898) | 134,4 moh. |
|
42,66 km | Olbergveien (1948) | |
|
44,13 km | Hjellebøl (1898) | 144,9 moh. |
|
48,80 km | Hemnes (1898) | 140,0 moh. |
|
52,40 km | Slora (1898) | |
 |
Elverum bru (27,5 m) | ||
 |
57,00 km | Skulerud (1898) | 125,3 moh. |
 |
DS «Turisten» til Halden (1887–1963) | ||
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.Tertitt er «dialektnavn» for kjøttmeis
- ^ a b Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Urskog–Hølandsbanen – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Urskog-Hølandsbanens hjemmeside
- Flyfoto av traséen
- Venneforeningen Tertitten
- Akershusmuseet
- Urskog-Hølandsbanen i openstreetmap.org
- Bilde av siste ordinære tog på Bjørkelangen 30. juni 1960
- Urskog–Hølandsbanen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
|
||||||||||||||||||||||||||||
|
|||||
