Urskog–Hølandsbanen
Urskog–Hølandsbanen | |||
---|---|---|---|
![]() Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus. | |||
Info | |||
Type | Jernbane | ||
System | 750 mm smalsporet bane | ||
Status | Nedlagt 1960 | ||
Utgangsstasjon | Sørumsand | ||
Endestasjon | Skulerud | ||
Drift | |||
Åpnet | 1896 | ||
Nedlagt | 1960 | ||
Eier | Stiftelsen Urskog–Hølandsbanen | ||
Operatør(er) | Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus | ||
Teknisk | |||
Lengde | opr. 57 km | ||
Urskog–Hølandsbanen, omdøpt av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947, var en smalsporet jernbane i Akershus fylke, fra Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».[1]
I dag er de 3,6 vestligste kilometerne av banen i fra Sørumsand til Fossum i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet «Urskog-Hølandsbanen» (UHB).
Driftssesongen er fra juni til september; i tillegg kjøres (siden 1992) vinterdamptog søndager i desember samt på nyttårsaften. Arbeidstog kjøres hele året.
Foreningen Aurskogbanen arbeider med å sikre gjenværende deler av banen på strekningen Fossum - Finstadbru.
På Skulerud arbeider Haldenkanalen med å reetablere spor på stasjonsområdet. Dette arbeidet støttes økonomisk av Riksantikvaren.
Historie[rediger | rediger kilde]
Ordinær jernbanedrift[rediger | rediger kilde]
Første etappe fra Bingsfossen til Bjørkelangen ble anlagt av selskapet Urskogbanen, og ble åpnet 14. november 1896.[2] Et annet selskap, Hølandsbanen, anla banen fra Bjørkelangen til Skulerud. Den ble åpnet 15. desember 1898, men før det hadde selskapene slått seg sammen til Urskog–Hølandsbanen (U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900 ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903[2]. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen. Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette ga altså banen tilnavnet «Tertitten». Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.
Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten» på Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo – Sørumsand, Urskog–Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, eventuelt Halden, til Oslo.
Venneforeningen Tertitten – museumsdrift[rediger | rediger kilde]
I 1961 ble det etablert et andelslag for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, ved hjelp av frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk laget overta 3 kilometer jernbanespor ved Sørumsand, to damplokomotiver og endel vogner. Første veterantog ble satt i museumsdrift i 1966.
Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten», er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplokomotiver og to av personvognene er restaurert.[når?] Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.
Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane, var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand, og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første togene igjen kjøre fra Sørumsand sentrum, etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget – med stasjonsbygning – ferdig, og offisiell åpning av forlengelsen fant sted.
Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, drevet som museumsbane av MiA – Museene i Akershus i samarbeid med Venneforeningen Tertitten. Det er museumssammenslutningen som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell, mens venneforeningen besørger togdriften.[3]
Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring | |||
![]() ![]() ![]() ![]() |
Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma | ||
![]() ![]() ![]() ![]() |
0,00 km | Sørumsand (1903) overgang til Kongsvingerbanen | 120,1 moh. |
![]() ![]() ![]() ![]() |
Sidespor til overgangskran og vognhall | ||
![]() ![]() ![]() ![]() |
|||
![]() ![]() ![]() ![]() |
|||
![]() ![]() ![]() ![]() |
Fyen (42 m) / 171 Blakervegen | ||
![]() ![]() ![]() ![]() |
|||
![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
2,43 km | Bingsfoss (1896, til 1903 endestasjon med overgang) | |
![]() ![]() ![]() ![]() |
Glomma | ||
![]() ![]() |
3,32 km | Fossum (1966), Kongsvingerbanen | |
![]() ![]() |
3,60 km | Fossum bru (over Blakervegen, 20 m) | |
![]() ![]() |
3,69 km | Fossum holdeplass (1948) | |
![]() ![]() |
171 Blakerveien | ||
![]() ![]() |
6,53 km | Kvevli (1896) | 155,0 moh. |
![]() ![]() |
10,46 km | Mork (1896) | 147,0 moh. |
![]() ![]() |
14,35 km | Kjellingmo (1896) | 171,0 moh. |
![]() ![]() |
16,20 km | Finstadbru (1896) | 160,8 moh. |
![]() ![]() |
bru (Vestelva, ca. 12 m) | ||
![]() ![]() |
18,72 km | Aurskog (1896) | 153,0 moh. |
![]() ![]() |
20,32 km | Toverud (1948) | |
![]() ![]() |
22,63 km | Lierfoss (1896) | 139,6 moh. |
![]() ![]() |
25,55 km | Liermoen (1948) | |
![]() ![]() |
27,70 km | Bjørkelangen (1896) | 131,6 moh. |
![]() ![]() ![]() |
sidespor til Eidsverket | ||
![]() ![]() |
29,90 km | Furulund (1948) | |
![]() ![]() |
31,97 km | Hornåseng (1898) | 145,5 moh. |
![]() ![]() |
35,60 km | Brangerud (1948) | |
![]() ![]() |
37,16 km | Fosser (1898) | 136,8 moh. |
![]() ![]() |
40,15 km | Løken (1898) | 134,4 moh. |
![]() ![]() |
42,66 km | Olbergveien (1948) | |
![]() ![]() |
44,13 km | Hjellebøl (1898) | 144,9 moh. |
![]() ![]() |
48,80 km | Hemnes (1898) | 140,0 moh. |
![]() ![]() |
52,40 km | Slora (1898) | |
![]() ![]() |
Elverum bru (Hølandselva, 27,5 m) | ||
![]() ![]() |
57,00 km | Skulerud (1898) | 125,3 moh. |
![]() ![]() |
DS «Turisten» til Halden (1887–1963) |
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Tertitten er en språklig avledning av tertiærbane, altså en tredje klasses jernbane.Tertitt er «dialektnavn» for kjøttmeis
- ^ a b Bjerke, T. & Holom, F.S. (2004) Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum og Norsk Jernbaneklubb. ISBN 82-90286-28-7. Side 72-73
- ^ «Om oss - Tertitten». mia.no (norsk). Museene i Akershus. Besøkt 26. februar 2022. «I dag er Tertitten en del av MiA - Museene i Akershus, som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell. | Selve togdriften står Venneforeningen Tertitten for.»
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Dahl, Hans Fredrik og Halling, Finn, red. (1996). Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen. ISBN 82-991439-2-6.
- Welle-Strand, Erling (1916–2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Urskog–Hølandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Urskog-Hølandsbanens hjemmeside
- (no) Flyfoto av traséen
- (no) Venneforeningen Tertitten
- (no) Museene i Akershus
- (en) Urskog-Hølandsbanen i openstreetmap.org
- (no) Bilde av siste ordinære tog på Bjørkelangen 30. juni 1960
- (no) «Urskog–Hølandsbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Nedlagte jernbanestrekninger i Norge
- Jernbanestrekninger i Viken
- Museumsjernbaner i Norge
- Severdigheter i Viken
- Kulturminner i Lillestrøm
- Etableringer i 1947
- Jernbanestrekninger åpnet i 1896
- 1896 i Norge
- Jernbanestrekninger nedlagt i 1960
- Museer etablert i 1980-årene
- Jernbanebyggverk i Lillestrøm
- Akershus' samferdselshistorie
- Jernbanebyggverk i Aurskog-Høland
- Lillestrøms historie
- Aurskog-Hølands historie