Urskog–Hølandsbanen

Urskog–Hølandsbanen
Lok nr. 7 Prydz på museumsbanen Urskog-Hølandsbanen i Akershus.
Info
Type		Jernbane
System		750 mm smalsporet bane
Status		Nedlagt 1960
Utgangsstasjon		Sørumsand
Endestasjon		Skulerud
Drift
Åpnet		1896
Nedlagt		1960
Eier		Stiftelsen Urskog–Hølandsbanen
Operatør(er)		Venneforeningen Tertitten og Museene i Akershus
Teknisk
Lengde		opr. 57 km
Urskog–Hølandsbanen på Commons

Urskog–Hølandsbanen, omdøpt av NSB til Aurskog-Hølandbanen fra mars 1947, var en smalsporet jernbane i Akershus fylke som gikk fra Sørumsand stasjon på Kongsvingerbanen til Skulerud stasjon i Aurskog-Høland. Jernbanen var i ordinær drift med gods- og persontrafikk frem til 1. juli 1960. På folkemunne ble den kalt «Tertitten».

I dag er de 3,6 vestligste kilometerne av banen i fra Sørumsand til Fossum i drift som museumsjernbane med det gamle privatbanenavnet «Urskog-Hølandsbanen» (UHB). Driftssesongen er fra juni til september; i tillegg kjøres (siden 1992) vinterdamptog søndager i desember samt på nyttårsaften. Arbeidstog kjøres hele året. Foreningen Aurskogbanen arbeider med å sikre gjenværende deler av banen på strekningen Fossum - Finstadbru. På Skulerud arbeider Haldenkanalen med å reetablere spor på stasjonsområdet. Dette arbeidet støttes økonomisk av Riksantikvaren.

Historie

At banen ble bygget, har flere årsaker. Det var store eksportpotensiale av trelast i Aurskog og Høland, men fraktkapasiteten var svært dårlig, til tross for at veinettet hadde blitt utbedret i de foregående tiårene. Grunnen til at det ble satset på tog istedenfor andre transportmidler, var at tog var datidas måte å overkomme avstander på. Det var også i 1870-årene snakk om å forbinde Blaker med Mysen på Østfoldbanen. Jernbanekommisjonen var nær ved å gi sin tilslutning til dette. Opprusting mot Sverige var i gang, og det ble argumentert med at banen kunne bli viktig dersom Kristiania ikke lenger kunne fungere som knutepunkt. Imidlertid ble prislappen på mellom tre og fire millioner kroner for drøy.

I januar i 1894 sendte grossereren Anders Olai Haneborg, gjennom Aurskog kommune, en søknad til Stortinget om konsesjon av en jernbanestrekning fra Bingsfoss ved Kongsvingerbanen til Kjelle bro ved Bjørkelangen. De mottok konsesjon i oktober samme år, og inngikk anleggskontrakt i desember.

Banen ble til

Banen ble til i to etapper. Den første etappen, som var på 26 kilometer fra Bingsfossen til Bjørkelangen, ble anlagt av selskapet Urskogbanen og ble åpnet 14. november 1896. Arbeidet med banen skulle etter konsesjonen starte senest 1. mai 1895 og avsluttes senest ved utgangen av 1897. Imidlertid gikk arbeidet raskt, og banen sto klar i 1896.

Banen ble bygget på billigste måte, som en såkalt tertiærjernbane med sporvidde 750 mm. Dette førte til at det ble sporbrudd ved overgangen til Kongsvingerbanen, som var bygget med normalspor (dvs. 1435 mm). Avisa Morgenbladet skrev da de var på en befaring at «[d]et er som at komme over fra et alminneligt Hus til en Dukkestue».

Den andre etappen, fra Bjørkelangen til Skulerud, var det selskapet Hølandsbanen som sto for. Denne strekningen ble åpnet 15. desember 1898, men før den tid hadde de to selskapene slått seg sammen til Urskog–Hølandsbanen (forkortet U.H.B.). Etter stortingsvedtak i 1900 ble banen forlenget drøye 2 km vestover inn til Sørumsand stasjon. Denne siste strekningen ble satt i drift fra 7. desember 1903. Banen var da blitt 57 km lang. Selskapet hadde hovedkvarter på Bjørkelangen.

Banens trafikkgrunnlag var særlig skogs- og landbruksprodukter. Tømmer ble kjørt til Skulerud og derfra fløtet til Halden. Tidligere ble samtrafikk med DS «Turisten» på Haldenkanalen en populær turistattraksjon kalt «Den store rundreisen»; tog Oslo – Sørumsand, Urskog–Hølandsbanen til Skulerud, båt på Haldenkanalen til Tistedal, tog fra Tistedal, eventuelt Halden, til Oslo.

Kvevli stasjon cirka 1910. Kvevli var den minste stasjonen på hele banen. Av de 575 vognene som ble sendt herfra i perioden 1915-1944, var det bare 31 som gikk til andre stasjoner langs Urskog-Hølandsbanen. Eksporten var med andre ord stor.

Frem til 1. januar 1945 var banen et privat aksjeselskap. Da overtok Staten ved NSB og drev banen de siste 13 årene under navnet Aurskog-Hølandbanen.

Venneforeningen Tertitten – museumsdrift

I 1961 ble det etablert et andelslag for å sikre Aurskog-Hølandbanen for ettertiden, ved hjelp av frivillig og ulønnet arbeidskraft. Etter en tid fikk laget overta 3 kilometer jernbanespor ved Sørumsand, to damplokomotiver og en del vogner. Første veterantog ble satt i museumsdrift i 1966.

Det fantes ingen bygninger og ingen sidespor på denne banestrekningen. Hele anlegget besøkende opplever ved et besøk på «Tertitten», er bygget opp i museumsbane-tiden. Tre av UHBs damplokomotiver og to av personvognene er restaurert. Restaureringsarbeid og driftsteknisk vedlikehold på det rullende materiell pågår kontinuerlig.

Da «Tertitten» kom i gang som museumsjernbane, var endepunktet litt utenfor sentrum i Sørumsand, og skinnene inn til stasjonen var fjernet. I 1987 kunne de første togene igjen kjøre fra Sørumsand sentrum, etter at en dugnadsinnsats hadde forlenget banen inn dit. To år senere var anlegget – med stasjonsbygning – ferdig, og offisiell åpning av forlengelsen fant sted.

Hele anlegget er fredet. UHB er i dag en stiftelse, drevet som museumsbane av MiA – Museene i Akershus i samarbeid med Venneforeningen Tertitten. Det er museumssammenslutningen som står for driften, vedlikehold av banen, bygningene og annet materiell, mens venneforeningen besørger togdriften.

Linjekart

No.2 «Urskog» og Killingmo stasjon på Jernbanemuseet.

Bjørkelangen stasjon.

Skulerud stasjon

Foto: Anders Beer Wilse (1907)

Kart med transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget.

Tegnforklaring
		Kongsvingerbanen fra Lillestrøm, Glomma
	0,00 km	Sørumsand (1903) overgang til Kongsvingerbanen	120,1 moh.
		Sidespor til overgangskran og vognhall
		Fyen (42 m) / 171Fylkesvei 171 Blakervegen
	2,43 km	Bingsfoss (1896, til 1903 endestasjon med overgang)
		Glomma
	3,32 km	Fossum (1966), Kongsvingerbanen
	3,60 km	Fossum bru (over Blakervegen, 20 m)
	3,69 km	Fossum holdeplass (1948)
		171Fylkesvei 171 Blakerveien
	6,53 km	Kvevli (1896)	155,0 moh.
	10,46 km	Mork (1896)	147,0 moh.
	14,35 km	Kjellingmo (1896)	171,0 moh.
	16,20 km	Finstadbru (1896)	160,8 moh.
		bru (Vestelva, ca. 12 m)
	18,72 km	Aurskog (1896)	153,0 moh.
	20,32 km	Toverud (1948)
	22,63 km	Lierfoss (1896)	139,6 moh.
	25,55 km	Liermoen (1948)
	27,70 km	Bjørkelangen (1896)	131,6 moh.
		sidespor til Eidsverket
	29,90 km	Furulund (1948)
	31,97 km	Hornåseng (1898)	145,5 moh.
	35,60 km	Brangerud (1948)
	37,16 km	Fosser (1898)	136,8 moh.
	40,15 km	Løken (1898)	134,4 moh.
	42,66 km	Olbergveien (1948)
	44,13 km	Hjellebøl (1898)	144,9 moh.
	48,80 km	Hemnes (1898)	140,0 moh.
	52,40 km	Slora (1898)
		Elverum bru (Hølandselva, 27,5 m)
	57,00 km	Skulerud (1898)	125,3 moh.
		DS «Turisten» til Halden (1887–1963)

Se også

• Akershusmuseet
• Transportsystemer inn til og i Haldenvassdraget

Litteratur

• Dahl, Hans Fredrik og Halling, Finn, red. (1996). Banen og bygda: Tertitten gjennom 100 år. Sørumsand: Stiftelsen Urskog-Hølandsbanen. ISBN 82-991439-2-6. CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (link)
• Welle-Strand, Erling (1916–2013) (1974). Museums in Norway. Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN 8271770039. 

Eksterne lenker

• (en) Urskog–Hølandsbanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Urskog-Hølandsbanens hjemmeside
• (no) Flyfoto av traséen
• (no) Venneforeningen Tertitten
• (no) Museene i Akershus
• (en) Urskog-Hølandsbanen i openstreetmap.org
• (no) Bilde av siste ordinære tog på Bjørkelangen 30. juni 1960
• «Urskog–Hølandsbanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.