Treungenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Treungenbanen
Bøilefos bro 2.jpg
Bøylefoss bru
Info
Land Norge
Type Jernbane
Status Nedlagt
Utgangsstasjon Arendal
Endestasjon Treungen
Antall stasjoner 17
Drift
Åpnet 1908 (til Froland)
1913 (til Treungen)
Nedlagt 1967
Eier Bane NOR (NelaugSimonstad)
Operatør(er) NSB (1908–1967)
Type trafikk Passasjertog/Malmtog
Teknisk
Kjørestrøm 15 kV, 16 ⅔ Hz
(Nelaug–Arendal (1996))
Sporvidde 1435 mm
Lengde 92 km

Treungenbanen er jernbanestrekningen mellom Arendal i Aust-Agder og Treungen i Nissedal kommune i Telemark. Den nedre del av banen er fremdeles i drift som sidelinje til Sørlandsbanen og kalles i dag gjerne Arendalsbanen. Arendalsbanen er omtalt i en egen artikkel, mens denne artikkelen handler om banens første historie, som en selvstendig jernbane fra Arendal til Treungen, og om sidebanen fra Nelaug til Treungen som ble nedlagt i september 1967. Fram til 1913 ble Treungenbanen omtalt som Åmlibanen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Treungenbanen langs Nidelva.

Treungenbanen ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Arendal-Åmlibanen ble vedtatt bygget til Åmli i 1894, og strekningen fra Arendal til Froland kunne tas i bruk i 1908. I 1910 kunne banen åpnes til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen, og det var fra dette tidspunktet banen først fikk navnet Tveitsundbanen, som etter kort tid ble endret til Treungenbanen.

Tunnelen ved Arendal stasjon, Barbutunnelen, samt to bruer over Nidelva var de største enkeltarbeidene på banen. Den ene brua ble oppført som en fagverksbru ved Froland kirke, den andre brua er Bøylefoss bru en steinhvelvsbru ved Bøylefoss.[1]

Mulighetene for forlengelse videre til Fyresdal ble diskutert. Treungenbanen hadde sidelinje fra Rise til Grimstad. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i 1912 overtatt av NSB og drevet under navnet Grimstadbanen.

Tømmer- og malmtransport var et av formålene med banene, og Treungenbanen hadde egen jernbanekai og godsstasjon like ved havna i Arendal. Men også passasjertrafikk var viktig.

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for smalsporet drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for normalspor.

Sørlandsbanen nådde Nelaug i 1935, og den gamle Treungenbanen ble delt i to sidelinjer. Som en provisorisk ordning var Arendal Sørlandsbanens endestasjon, i den forbindelse var strekningen Arendal – Nelaug allerede i 1935 ombygd til normal sporvidde. Det ble en vanskelig situasjon den tiden da banen fra Nelaug til Treungen fortsatt var smalsporet. Alt gods måtte omlastes på Nelaug.

I 1946 ble også den del av Treungenbanen som lå nord for Nelaug ombygd til normalspor. Søftestad gruver var banens store kunde, og det gikk malmtog flere ganger i uken til Arendal. Malmen ble eksportert til industrien i Europa, særlig til Tyskland. Enkelte år ble det transportert 30- 40 000 tonn malm med banen. Men i 1965 ble driften av Søftestad gruver innstilt. I 1967 vedtok Stortinget å nedlegge jernbanen fra Nelaug til Treungen allerede fra september samme år. Banen skulle erstattes med bedre vei fra Åmli til Nissedal samt bussrute fra Arendal til Vest-Telemark. Riksvei 41, som også kalles Telemarksvegen, følger på strekningen fra Åmli til fylkesgrensa mot Telemark for en stor del den gamle jernbanetraseen. Fyresdal-Vrådal-Nissedal Billag startet sommeren 1967 opp rutebiltrafikken som skulle erstatte banen, og det ettefølgende selskapet Telemark Bilruter kjørte kombinertrute mellom Arendal og Vrådal fram til 1. januar 2017, da strekningen på grunn av anbud ble delt i flere delstrekninger med bussbytte i Åmli.[2]

Kulturminner[rediger | rediger kilde]

Flere bygninger ved den opprinnelige Treungenbanen er i dag fredet etter lov om kulturminner.

Rise stasjon er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.

Den tidligere stasjonsbygningen på Åmli stasjon brukes som folkebibliotek.

Sandå stoppested på Treungenbanen ble fredet i 2002. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningene som ble oppført i 1913. Bygningene brukes i dag til boligformål.

Gaukås stasjon ble totalskadd av brann 1. august 2008. Bygningen var fraflyttet på grunn av en konflikt mellom eierne og et nærliggende lokalt søppeldeponi.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
Vis V veier nei H historikk ja
BSicon exKBHFa.svg 336,08 km Treungen
(1913)
BSicon exHST.svg Heimdalsvegen
(1941)
BSicon exBHF.svg 330,61 km Tjønnefoss
(1913)
BSicon exHST.svg Ilekleiv
(1930)
BSicon exWBRÜCKE.svg Høgefoss bru
(41 m)
BSicon exHST.svg Lomsdalen
(1935)
BSicon exHST.svg Nes
(1935)
BSicon exTUNNEL2.svg Espebu
(58 m)
BSicon exHST.svg 324,34 km Gaukås
(1913)
BSicon exHST.svg Bjorevja
(1947)
BSicon exHST.svg 318,88 km Øy
(1913)
BSicon exHST.svg Liskjeringa
(1949)
BSicon exHST.svg 313,42 km Sandå
(1913)
BSicon exHST.svg Bjørnebakk
(1936)
BSicon exHST.svg 308,93 km Seljås
(1913)
BSicon exHST.svg Epletveit
(1948)
BSicon exHST.svg Ferjesundet
(1952)
BSicon exBHF.svg 303,15 km Åmli
(1910)
BSicon exHST.svg 298,66 km Vallekilen
(1910)
BSicon exTUNNEL2.svg Kløvfjell
(186 m)
BSicon exHST.svg Kløvfjell
(1955)
BSicon exHST.svg Kauneberget
(1911)
BSicon exHST.svg Måmoen
(1928)
BSicon exHST.svg 292,89 km Suplandsfoss
(1944)
BSicon exHST.svg 290,69 km Simonstadhaugen
(1955)
BSicon KDSTa.svgBSicon exSTR.svgBSicon .svg Nidarå Trelast
BSicon KDSTa.svgBSicon .svgBSicon .svg Nidarå Trelast
BSicon WBRÜCKE.svgBSicon ENDExa.svgBSicon .svg Straumen (ca. 40 m)
BSicon WBRÜCKE.svgBSicon ENDEa.svgBSicon .svg Straumen (ca. 40 m)
BSicon STR.svgBSicon DST.svgBSicon .svg 289,69 km Simonstad (1910)
BSicon STRl.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svg
BSicon TUNNEL2.svg Fiskådal
(71 m)
BSicon eHST.svg Øynes
(1949)
BSicon eDST.svg 282,50 km Nelaug gamle stasjon
(1910)
BSicon dLSTRq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon d.svg Sørlandsbanen fra Kristiansand
BSicon BHF.svg 281,41 km Nelaug
(1910/1935)
141,1 moh.
BSicon d.svgBSicon ABZgl.svgBSicon dLSTRq.svg Sørlandsbanen til Drammen
BSicon eHST.svg 283,16 km Vimmekilen
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon HST.svg 285,54 km Flaten
(1910)
140,4 moh.
BSicon eHST.svg 286,66 km Flatefoss
BSicon eHST.svg 287,22 km Kilane
BSicon eHST.svg 288,85 km Haugsjå
(1910)
BSicon eHST.svg 290,71 km Bøylefossbru
(1911)
105,0 moh.
BSicon WBRÜCKE.svg 290,75 km Bøylefoss bru (over Nidelva)
(73 m)
BSicon TUNNEL2.svg 290,83 km Bøylefoss
(71 m)
BSicon HST.svg 293,28 km Bøylestad
(1910)
75,0 moh.
BSicon eHST.svg 294,72 km Langeid
BSicon eHST.svg 295,85 km Eivindstad gard
BSicon BUE.svg
Kv70
BSicon eHST.svg 297,39 km Eivindstad
BSicon HST.svg 299,51 km Froland
(1908)
48,0 moh
BSicon hSKRZ-Ea.svg
Fv157 Eivindstadveien
BSicon hWSTRe.svg 300,07 km Nidelva
(108 m)
BSicon WBRÜCKE.svg 300,07 km Nidelva
(108 m)
BSicon eHST.svg 301,06 km Horvenes
BSicon TUNNEL2.svg 301,16 km Hurvenes
(42 m)
BSicon eHST.svg 301,79 km Hurv
(- 1989)
BSicon HST.svg 302,50 km Blakstad holdeplass
(1989)
46,4 moh.
BSicon eHST.svg 302,86 km Blakstad bru
(- 1989)
BSicon SKRZ-Eu.svg
42 Blakstad bru
BSicon SKRZ-Eu.svg
408 Messelveien
BSicon BUE.svg
408 Messelveien
BSicon eBHF.svg 303,51 km Blakstad stasjon
(1908 - 1989)
46,0 moh.
BSicon eHST.svg 305,40 km Messel
BSicon BHF.svg 307,44 km Rise
(1907)
44,8 moh.
BSicon eABZgr.svg
Grimstadbanen, nedlagt
BSicon SKRZ-Eu.svg
408 Jernbaneveien
BSicon SKRZ-Eo.svg
BSicon eHST.svg 309,77 km Rossedalen
(1911)
BSicon SKRZ-Eo.svg
Fv175 Bråstadlina
BSicon HST.svg 312,52 km Bråstad
(1908)
38,9 moh.
BSicon HST.svg 313,79 km Stoa
(2008)
BSicon SKRZ-Eo.svg
42 Sørsvannsveien
BSicon SKRZ-Eu.svg
42 Frolandsveien arm til E18
BSicon SKRZ-Au.svg
Riksvei E 18.svg Solberg østre bru
BSicon eHST.svg 315,26 km Solbergvatn
BSicon SKRZ-Eo.svg
42 Frolandsveien
BSicon eHST.svg 316,23 km Torbjørnsbu
(1911)
BSicon TUNNEL1.svg 316,42 km Barbu
(871 m)
BSicon eABZg+l.svg
spor til Jernbaneverksted
BSicon SKRZ-Eu.svg
BSicon BHF.svg 317,63 km Arendal
(1908)
7,6 moh.
BSicon SKRZ-Eu.svg
410 Barbudalen
BSicon SPLa.svg
BSicon vENDEel.svg
Buttspor for motorvogn
BSicon ENDExe.svg
BSicon ENDEe.svg
BSicon exSTR+l.svgBSicon exABZglr.svgBSicon exSTR+r.svg Godsspor i Barbudalen
BSicon exBUE.svgBSicon exBUE.svgBSicon exBUE.svg 410 Kystveien
BSicon exSTR.svgBSicon exKDSTe.svgBSicon exSTR.svg Arendal godshus
BSicon exSTR.svgBSicon .svgBSicon exKDSTe.svg Jernbanekaien, (Barbubukt øst)
BSicon exKDSTe.svgBSicon .svgBSicon .svg Arendal Tollbodkai (Arendal havn)


Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bjerke og Tovås, s. 25
  2. ^ «Siste tur til Sørlandet». Vest-Telemark blad. 3. januar 2017. s. 10–11. (abonnement kreves). 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjerke, Thor og Holom, Finn m.fl (2004). Banedata 2004. Oslo / Hamar: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 266–270. ISBN 82-90286-28-7. 
  • Bjerke, Thor og Ove Tovås: Togbytte på Nelaug. Norsk jernbaneklubb 1989. ISBN 82-90286-10-4

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]