Finse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nattoget til Bergen ved stasjonen ca. kl. 04.15 en dag i mai.

Koordinater: 60°36′10,048″N 7°30′8,2404″Ø

Finse om sommeren
Finse stasjon desember 2007.

Finse er et sted som ligger i Ulvik kommune i Hordaland. Her ligger også Finse stasjon, som er den høyestliggende stasjonen på Bergensbanen (1222 moh). Turløypa fra Finse til Geiterygghytta starter her.

Det første huset på Finse ble bygget i 1901 i forbindelse med byggingen av Bergensbanen som startet driften i 1909. Det første hotellet åpnet i 1903, og Finse ble et populært sted for Europas rikeste på grunn av sine gode kommunikasjoner og spesielle beliggenhet. Norges første innendørs ishall åpnet på Finse i 1914, Sonja Henie og Oscar Mathisen brukte denne hallen som treningshall.[1]

Finse hadde sine virkelige gullaldre før 1. verdenskrig, i 1920- og 30-årene og etter 2. verdenskrig til rundt 1960. På 1960- og 1970-tallet gikk turiststrømmen tilbake, samtidig som NSB reduserte bemanningen. Ved elektrifiseringen i 1964 ble alle vokterboliger øst og vest for Finse nedlagt, men Finse var sentrum for snøryddingen fram til 1996. De fleste av de fastboende var ansatte i NSB og familiene deres. På det meste var det over 200 fastboende på Finse, lokalsamfunnet hadde fram til slutten av 1980-tallet egen skole og butikk.

På Finse ligger også Rallarmuseet.

I dag er det kun noen få fastboende igjen, de fleste knyttet til hotellvirksomheten. På Finse finnes også Finse alpine forskningsstasjon, som drives i samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Stasjonen er hyppig besøkt gjennom året, i hovedsak av biologi- og geologistudenter ved universitetene, men også fra andre som ikke er direkte tilknyttet. Stasjonen huser fagrom som laboratorium, bibliotek, arbeidsrom, akvariumfasiliteter, samt bofasiliteter som soverom, bad og badstu.

Star Wars[rediger | rediger kilde]

I 1979, da George Lucas lagde den andre filmen og femte episoden om Star Wars, ble Finse brukt som sted for en kampscene der opprørsalliansen blir angrepet på sitt hemmelige tilholdssted på planeten Hoth, og Finse ble valgt for stedets passende snølandskap som var ideelt for scenen. Opprinnelig hadde produsenten sett seg ut svensk Lappland, men med innsats fra norske turistmyndigheter ble Finse valgt. Omkring 15 % filmens spilletid foregår på snøplaneten Hoth, innspilt på Finse.[2]

Scott-monumentet[rediger | rediger kilde]

I 1914 ble det reist et minnesmerke over Robert F. Scott som hadde omkommet i Antarktis to år tidligere. Ifølge Finn Jørstad var ikke Scott som ledd i forberedelsene til ekspedisjonen. Nansen hadde anbefalt Scott å besøke en av de store norske breene for å oppleve forholdene han ville møte i Antarktis. Scott reiste i stedet til Fefor i Gudbrandsdalen.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jan Helge Østlund (2009). Bergensbanen mellom øst og vest i 100 år. Oslo. s. 115. ISBN 9788203237447. 
  2. ^ a b Jørstad, Finn R. (1998). Historien om Finse: om fangstfolk, jernbanebyggere, hotellgjester, friluftsfolk, filmfolk, forfattere, flora, fauna og hotellet, 1222 m.o.h. Bergen: Nord 4. ISBN 8273260526. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]