Stavne–Leangenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stavne–Leangenbanen
Entrance to Tyholt Tunnel from Lerkendal.jpg
Info
Type Jernbane
System Enkeltsporet uelektrifisert bane
Status Aktiv
Utgangsstasjon Marienborg stasjon
Endestasjon Leangen stasjon
Antall stasjoner 2 + 1 hlp
Drift
Åpnet 2. juni 1957
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Lokaltrafikk Marienborg-Lerkendal, behovskjøring
Loktyper NSB type 92
Teknisk
Lengde 5,8 km

Stavne–Leangen Line map.svg

Stavne–Leangenbanen er en 5,8 km lang jernbanestrekning i Trondheim. Den går fra Marienborg stasjon på Trondheims vestkant, krysser Nidelva og deretter Holtermanns veg før den kommer til Lerkendal, den eneste holdeplassen på strekningen. Lokaltogene snur på Lerkendal. Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før man den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon stasjon. Banen er ikke elektrifisert, men skal elekrifiseres i perioden 2017 - 2018. Banen har i vestenden også det som kalles «Søndre tilsving» som gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen fra Heimdalsiden. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Planene om en direkte jernbanelinje mellom Stavne og Leangen, ble utarbeidet allerede i 1922. Tanken var å ha en jernbanelinje som gikk utenom sentralstasjonen på Brattøra slik at særliggods som skulle videre, kunne kjøre utenom sentrum. Det var også et ønske om å ha en reserveløsning dersom banen gjennom byen skulle bli stengt. Byggingen ble ikke satt i gang før under 2. verdenskrig etter ønske fra Wehrmacht. Stavne-Leangenbanen ble bygd for å få en alternativ jernbane utenfor Trondheim sentrum ved en eventuell sabotasjeaksjon. Byggingen ble satt i gang etter at Nidelv bru ble sperret, som følge av en båtkollisjon med brua i 1940. Løsningen ble å bygge bane med tunnel under Tyholt. Tyske pionertropper bygde en feltbru for Stavne-Leangenbanen, over Nidelven ved Stavne, men denne ble senere bygget om.[1]

Tyskerne fant imidlertid ut at det ville ta lang tid å bygge tunnelen, på grunn av vanskelige grunnforhold. De begynte derfor å i tillegg bygge en parallellstrekning. Denne skulle gå fra Skansen stasjon og gjennom Sandgata og Olav Tryggvasons gate, før den skulle krysse Nidelva over Bakke Bru og gå videre opp Innherredsveien, før den skulle nå Meråkerbanen ved Lademoen stoppested. Strekningen ble kalt «tilbaketoget», på folkemunnet.[1] Da krigen var slutt var imidlertid ingen av de to strekningene ferdig. Sporet fra Sandgata hadde bare nådd Søndre gate.[2] Høsten 1945 startet byggingen av Tyholttunnelen, og gjennomslaget kom ikke før vinteren 1950.[1]

NSB ønsket utover 1950-tallet å fullføre byggingen. Banen ble offisielt åpnet 1. juni 1957 og trafikken på banen startet dagen etter. Til å begynne med ble den bare brukt til godstrafikk, men ble sporadisk benyttet av passesjertog, spesielt nå det var vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen mellom Marienborg og Leangen.[2] Banen fikk installert CTC 11. januar 1976. Lerkendal stasjon var åpnet 1. desember 1988,[3] og har blitt trafikkert av lokaltog på Trønderbanen siden 1993. Toget går mellom Marienborg og Lerkendal og fortsetter videre til Steinkjer.[2] Eierskapet til banen ble overtatt av Jernbaneverket fra 1. desember 1996.[4] Marienborg holdeplass åpnet i 1999,[5] og mellom 2001 og 2014, hadde alle lokaltog til og fra Steinkjer, Lerkendal stasjon som sitt endestopp.[6]

Banen gjennom Tyholttunnelen brukes tidvis til å snu retning på jernbanemateriell da strekningen Leangen - Trondheim S - Marienborg - Lerkendal - Leangen danner en sammenhengende sløyfe. NSB bruker denne muligheten daglig til å endesnu diesellok for Nordlandsbanen siden svingskiven på Marienborg har vært ubrukelig i flere år. Banen skal elekrifiseres i perioden 2017 - 2018.[7]

Trasé[rediger | rediger kilde]

Stavne–Leangenbanen er 5,8 km lang og går mellom Dovrebanen og Nordlandsbanen i Trondheim. Banen er ensporet og normalsporet, er ikke elektrifisert og har ingen kryssingsspor.[3] Banen har installert CTC, har åtte broer, to tunneler og ingen planoverganger. Banen eies av Jernbaneverket.[4]

I vest er banen koblet på Dovrebanen ved Stavne. Den er koblet på Dovrebanen på to steder, der sporene former en trekant, en fra nord og en fra sør. Påkoblingen sørover kalles «Søndre tilsving» og gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen sørfra. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva. «Nordre tilsving» møter Dovrebanen koblet på rett nord for Marienborg holdeplass.[3] Holdeplassen er bygd slik at spor en ligger på Dovrebanen og spor to ligger på Stavne–Leangenbanen. Stavne–Leangenbanens foregreining på Marianborg ligger 547,82 km fra Oslo sentralstasjon,[3] og 2,82 km fra Trondheim sentralstasjon.[5]

80 meter etter at forgreiningene møter, går banen over den 186 meter lange Stavne Bru, over Nidelva. Den går deretter over Holtermanns veg på en 25,3 meter lang betongbru, før den kommer til Lerkendal, som ligger 2,55 km fra Marienborg.[3] Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før man den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon.[3]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Stavne-Leangenbanen sett fra Tyholttunnelens nordre portal i retning Leangen stasjon
Tegnforklaring
BSicon vLSTR-.svg Dovrebanen fra Trondheim
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon .svg
BSicon dKDSTe.svgBSicon vSHI2gl-.svgBSicon d.svg 550,76 km Trondheim M (1917)
BSicon vHST.svg 549,95 km Marienborg (2001)
BSicon .svgBSicon vSHI2l-.svg
BSicon .svgBSicon BRIDGErl.svg
BSicon STRc2.svgBSicon v-STR3.svg
Stavne kulvert (57 m)
BSicon STR+1.svgBSicon STRc4.svg
BSicon cd.svgBSicon dSTR+l.svgBSicon ABZlg.svg
549,61 km Søndre Tilsving
BSicon dSTR.svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg Osloveien stikkvei (48 m)
BSicon edHST.svgBSicon dSTR.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg 549,24 km Stavne (1908-1999)
BSicon SPLe.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon d.svg Stavne bru over Nidelva (186 m)
BSicon LSTR.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg Dovrebanen mot Heimdal
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Elvevegen (11 m)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei E 6.svg Holtermanns veg (24 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Klæbuveien (15 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Lerkendal (18 m)
BSicon d.svgBSicon HST.svg 550,37 km Lerkendal (1988)
BSicon d.svgBSicon SBRÜCKE.svg Strindveien
BSicon d.svgBSicon TUNNEL1.svg Tyholttunnelen (2760 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Rønningsbakken (6 m)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eo.svg Fv910 Innherredsveien (42 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Thoning Owesens gate (24 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Thrond Neergaards veg (5 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Olavsgården (17 m)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Meråkerbanen fra Trondheim
BSicon d.svgBSicon BHF.svg 554,94 km Leangen
BSicon d.svgBSicon LSTR.svg Meråkerbanen mot Hell
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Planer[rediger | rediger kilde]

I 2002 lanserte NSB et forslag om å etablere et bytog i Trondheim. Ifølge forslaget, skulle togene operere langs Dovrebanen fra Melhus stasjon og deretter kjøre til Lerkendal, før de fortsetter videre til Lademoen og går i en sløyfe tilbake til sentralstasjonen. Planene medførte en ny tilkobling mellom Nordlandsbanen og Stavne–Leangenbanen, slik at tog skulle kunne kjøre fra den østlige enden av banen og vestover på Nordlandsbanen. Planene innebar også å støyisolere Tyholttunnelen og skulle koste 120 millioner kroner.[8] I en rapport fra 2005, konkluderte SINTEF med at hvis en slik tjeneste skulle innføres, bør den ha fire avganger i timen og drevet med bybanetog på en sirkelbane, med en avstikker sørover til Heimdal eller Melhus. Rapporten kommenterte videre at den nye forbindelsen på Lademoen ville ha en 3,6-prosent stigning, noe som ville være for bratt for vanlige tog.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Stavne–Leangenbanen. Trondheim: NSB. 1972. 
  2. ^ a b c Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor: Boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget. s. 299–300. ISBN 92-9144-800-0 . 
  3. ^ a b c d e f Bjerke (1994), s. 87
  4. ^ a b «Jernbanestatistikk 2008». Jernbaneverket. 1. september 2008. s. 3, 6. Besøkt 30. september 2015. 
  5. ^ a b «Marienborg». Jernbaneverket. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 22. mai 2016. 
  6. ^ Solem, Erlend (25. juli 2000). «Forbedret tilbud på lokalflytoget». Adresseavisen. s. 19. 
  7. ^ «Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres» (PDF). Jernbaneverket. 28. januar 2016. Besøkt 18. juli 2016. 
  8. ^ «Bytog i Trondheim». NRK. 5. juni 2002. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 26. februar 2012. 
  9. ^ Tørset, Trude (oktober 2005). «Bytog i Trondheim: Vurderinger av tidligere utredninger». SINTEF. s. 2–3. Arkivert fra originalen 26. februar 2012. Besøkt 26. februar 2012. 
Littertur

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]