Stavne–Leangenbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Stavne–Leangenbanen
Entrance to Tyholt Tunnel from Lerkendal.jpg
Info
Type Jernbane
System Enkeltsporet uelektrifisert bane
Status Aktiv
Utgangsstasjon Marienborg stasjon
Endestasjon Leangen stasjon
Antall stasjoner 2 + 1 hlp
Drift
Åpnet 2. juni 1957
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) NSB
Type trafikk Lokaltrafikk Marienborg-Lerkendal, behovskjøring
Loktyper NSB type 92
Teknisk
Lengde 5,8 km

Stavne–Leangen Line map.svg

Stavne–Leangenbanen er en 5,8 km lang jernbanestrekning i Trondheim. Den går fra Marienborg stasjon på Trondheims vestkant, krysser Nidelva og deretter Holtermanns veg før den kommer til Lerkendal, den eneste holdeplassen på strekningen. Lokaltogene snur på Lerkendal. Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før man den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon stasjon. Banen er ikke elektrifisert. Banen har i vestenden også det som kalles «Søndre tilsving» som gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen fra Heimdalsiden. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Stavne-Leangenbanen ble bygd under 2. verdenskrig etter ønske fra Wehrmacht for å få en alternativ jernbane utenfor Trondheim sentrum ved en eventuell sabotasjeaksjon. Løsningen ble å bygge en tunnel under Tyholt. Fordi det tok lang tid å bygge tunnelen, begynte man også å bygge en parallellstrekning fra Skansen stasjon og gjennom Sandgata og Olav Tryggvasons gate, før den skulle krysse Nidelva over Bakke Bru og gå videre opp Innherredsveien, før den skulle nå Meråkerbanen ved Lademoen stoppested. Da krigen var slutt var imidlertid ingen av de to strekningene ferdig. Sporet fra Sandgata hadde bare nådd Søndre gate.[1]

NSB ønsket utover 1950-tallet å fullføre byggingen. Banen ble offisielt åpnet 1. juni 1957 og trafikken på banen startet dagen etter. Til å begynne med ble den bare brukt til godstrafikk, men ble sporadisk benyttet av passesjertog, spesielt nå det var vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen mellom Marienborg og Leangen.[1] Banen fikk installert CTC 11. januar 1976. Lerkendal stasjon var åpnet 1. desember 1988,[2] og har blitt trafikkert av lokaltog på Trønderbanen siden 1993. Toget går mellom Marienborg og Lerkendal og fortsetter videre til Steinkjer.[1] Eierskapet til banen ble overtatt av Jernbaneverket fra 1. desember 1996.[3] Marienborg holdeplass åpnet i 1999,[4] og mellom 2001 og 2014, hadde alle lokaltog til og fra Steinkjer, Lerkendal stasjon som sitt endestopp.[5]

Linjen gjennom Tyholttunnelen brukes leilighetsvis for å snu retning på jernbanemateriell da strekningen Leangen - Trondheim S - Marienborg - Lerkendal - Leangen danner en sammenhengende sløyfe. NSB bruker denne muligheten daglig til å endesnu diesellok for Nordlandsbanen siden svingskiven på Marienborg har vært ubrukelig i flere år.

Trasé[rediger | rediger kilde]

Stavne–Leangenbanen er 5,8 km lang og går mellom Dovrebanen og Nordlandsbanen i Trondheim. Banen er ensporet og normalsporet, er ikke elektrifisert og har ingen kryssingsspor.[2] Banen har installert CTC, har åtte broer, to tunneler og ingen planoverganger. Banen eies av Jernbaneverket.[3]

I vest er banen koblet på Dovrebanen ved Stavne. Den er koblet på Dovrebanen på to steder, der sporene former en trekant, en fra nord og en fra sør. Påkoblingen sørover kalles «Søndre tilsving» og gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen sørfra. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte Stavne stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva. «Nordre tilsving» møter Dovrebanen koblet på rett nord for Marienborg holdeplass.[2] Holdeplassen er bygd slik at spor en ligger på Dovrebanen og spor to ligger på Stavne–Leangenbanen. Stavne–Leangenbanens foregreining på Marianborg ligger 547,82 km fra Oslo sentralstasjon,[2] og 2,82 km fra Trondheim sentralstasjon.[4]

80 meter etter at forgreiningene møter, går banen over den 186 meter lange Stavne Bru, over Nidelva. Den går deretter over Holtermanns veg på en 25,3 meter lang betongbru, før den kommer til Lerkendal, som ligger 2,55 km fra Marienborg.[2] Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange Tyholttunnelen før man den kommer inn på MeråkerbanenLeangen stasjon.[2]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Stavne-Leangenbanen sett fra Tyholttunnelens nordre portal i retning Leangen stasjon
Tegnforklaring
BSicon vLSTR-.svg Dovrebanen fra Trondheim
BSicon v-SHI2gr.svgBSicon .svg
BSicon dKDSTe.svgBSicon vSHI2gl-.svgBSicon d.svg 550,76 km Trondheim M (1917)
BSicon vHST.svg 549,95 km Marienborg (2001)
BSicon .svgBSicon vSHI2l-.svg
BSicon .svgBSicon BRIDGErl.svg
BSicon STRc2.svgBSicon v-STR3.svg
Stavne kulvert (57 m)
BSicon STR+1.svgBSicon STRc4.svg
BSicon cd.svgBSicon dSTR+l.svgBSicon ABZlg.svg
549,61 km Søndre Tilsving
BSicon dSTR.svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg Osloveien stikkvei (48 m)
BSicon edHST.svgBSicon dSTR.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg 549,24 km Stavne (1908-1999)
BSicon SPLe.svgBSicon WBRÜCKE.svgBSicon d.svg Stavne bru over Nidelva (186 m)
BSicon LSTR.svgBSicon STR.svgBSicon d.svg Dovrebanen mot Heimdal
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Elvevegen (11 m)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei E 6.svg Holtermanns veg (24 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Klæbuveien (15 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Lerkendal (18 m)
BSicon d.svgBSicon HST.svg 550,37 km Lerkendal (1988)
BSicon d.svgBSicon SBRÜCKE.svg Strindveien
BSicon d.svgBSicon TUNNEL1.svg Tyholttunnelen (2760 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Rønningsbakken (6 m)
BSicon d.svgBSicon SKRZ-Eo.svg Fv910 Innherredsveien (42 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Thoning Owesens gate (24 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Thrond Neergaards veg (5 m)
BSicon d.svgBSicon BRÜCKE1.svg Olavsgården (17 m)
BSicon .svgBSicon ABZrg.svgBSicon dLSTRq.svg Meråkerbanen fra Trondheim
BSicon d.svgBSicon BHF.svg 554,94 km Leangen
BSicon d.svgBSicon LSTR.svg Meråkerbanen mot Hell
BSicon .svgBSicon .svgBSicon .svg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Nils Carl Aspenberg (1994). Glemte spor: Boken om sidebanenes tragiske liv. Oslo: Baneforlaget. s. 299–300. ISBN 92-9144-800-0 . 
  2. ^ a b c d e f Bjerke, Thor (1994). Banedata '94. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. s. 87. ISBN 82-90286-15-5. 
  3. ^ a b «Jernbanestatistikk 2008». Jernbaneverket. 1. september 2008. s. 3, 6. Besøkt 30. september 2015. 
  4. ^ a b «Marienborg». Jernbaneverket. Arkivert fra originalen 26 February 2012. Besøkt 22. mai 2016. 
  5. ^ Solem, Erlend (25. juli 2000). «Forbedret tilbud på lokalflytoget». Adresseavisen. s. 19. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]