Nesttun–Osbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nesttun-Osbanen
Bergen-omegn-1907-Nesttun-Os.png
Banen på et kart fra 1907.
Info
LandNorge Hordaland
TypeLokalbane
System750 mm smalsporbane
Statusnedlagt og delvis fjernet
UtgangsstasjonNesttun
EndestasjonOsøyro
Drift
Åpnet1894
Nedlagt1935
EierA/S Nesttun-Osbanen
Operatør(er)A/S Nesttun-Osbanen
Teknisk
KjørestrømIkke elektrifisert
Sporvidde750 mm
Lengde26,3 km
Minste kurveradius50 m
Tunneleringen

Koordinater: 60°16′N 5°25′Ø

Nesttun-Osbanen var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Banen ble åpnet 1. juli 1894 og nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge.

De første planene[rediger | rediger kilde]

Ideén om å bygge en jernbane mellom Nestun og Os ble første gang presentert under planleggingen av Vossebanen i 1870-årene. Idéen gikk ut på å bygge en litt lengre trasé, som skulle gå via Os, Samnanger, Norheimsund og Granvin. For at planene skulle vurderes, ble det forventet at Os herred måtte finansiere 20% av prosjektet. I 1874 ble herredsstyret derfor oppfordret til å kjøpe aksjer for 2000 speciedaler (8000 kroner). Dette ble vedtatt mot at jernbanenen ble bygget langs den anbefalte traseéen. Saken ble tatt opp på nytt året etter, da investeringen ble avvist av herredsstyret, og ble Vossebanen ble derfor bygget via Dale i stedet.[1] I 1884 ble det nedsatt en komité i Fana som skulle se på muligheten for å bygge en sidebane fra Nesttun til Fana. Men hverken kommunen eller fylket var villig til å gi tilskudd til planene, som derfor ble skrinlagt i 1885.[2] Distriktslege Daniel Schumann Krüger i Os, tok samme året initiativet til å bygge en jernbanelinje fra Nesttun til Osøren. Han inviterte forstmester Andreas Tanberg Gløersen til å møte med en lokal jernbanekomité for å diskutere idéen om en jernbane til Os. Jernbanen ble da beregnet å koste 885 000 kroner pluss kostnader knyttet til innløsning av eiendommer på strekningen. Staten hadde noen år tidligere kjøpt store skogeiendommer fra Lyse kloster, og Gløersen mente derfor at det var naturlig at staten var med på å finansiere en slik bane med 100 000 kroner fra inntektene fra skogen.[3]

Året etter ble det sendt en søknad til staten om å få bevilget 3 000 kroner til forarbeidet med banen. Komitéen antok at jernbanen måtte drives privat, men ønsket likevel å få delvis statsfinansiering.[4] Regjeringen var svært positive til jernbanen, men ønsket likevel ikke å støtte banen, fordi den hadde lavere prioritet enn andre foreslåtte jernbaneutbygginger på den tiden. I 1888 ble aktuelle traséer undersøkt av en ingeniør utsendt fra staten, og som anbefalte at jernbanelinjen skulle bygges via Rådal for å øke passasjergrunnlaget til banen. I tillegg ble Fanahammeren og Stend ansett som knutepunkter. Etter dette ble aksjer utstedt for 50 000 kroner i selskapet, men dette var ikke tilstrekkelig til å finansiere jernbanen.[5]

I stedet for å hente inn mer kapital til prosjektet, forsøkte Krüger i stedet å redusere kostnadene. Han foreslo blant annet å redusere minstekurvradius fra 100 til 50 meter og redusere sporbredden fra 1067mm, som på Vossebanen, til 600mm. Dette vil gjøre at banen kunne ha skarpere kurver og lettere kunne passere rundt forskjellige naturlige hindringer, og dermed fjerne behovet for fjellskjæringer og tunneler.[5] Ingeniør Nicolay Nicolaysen Sontum begynte i 1889 å planlegge en billigere jernbanestrekning, og anslo at den ville koste 500 000 kroner å bygge.

I drift[rediger | rediger kilde]

Vossebanen ble åpnet i 1883, og banen viste folk i området hvilke fordeler jernbanen hadde. Det dukket etter hvert opp et ønske om å knytte jordbruksområdene i Midthordland sammen med Bergen, samtidig som området rundt Bjørnafjorden var et populært feriemål.

Anleggsarbeidet begynte i 1891, og det hadde blitt bestemt at banen skulle bygges svært billig. Sporvidden ble satt til 750 mm, kurveradien ble satt til 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble faktisk bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/t. Det var i dessuten sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetiden fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer.

Banen ble åpnet i 1894, og fram til 1901 var økonomien trang. Vedlikeholdskostnadene var store, delvis på grunn av skinnebanens dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. Fra 1901 gikk det imidlertid bedre. Trafikken tok seg opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods.

På 1920-tallet begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent. Reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Fra 1925 gikk banen med underskudd og den ble besluttet nedlagt i 1935, som den første passasjerlinje i Norge. Noe av materiellet ble solgt til Urskog-Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exLSTR.svg Vossebanen fra Bergen
BSicon .svgBSicon exCPICla.svgBSicon exCPICr.svg 0,00 km Nesttun (1872) 31,4 moh.
BSicon .svgBSicon exSTR.svgBSicon exLSTR.svg mot Arna
BSicon exHST.svg 1,50 km Skjold
52,0 moh.
BSicon exHST.svg Apelthun
(1905)
BSicon exBHF.svg 4,30 km Rådal
(1894)
42,0 moh.
BSicon exBHF.svg 6,60 km Stend
(1894)
60,0 moh.
BSicon exHST.svg 7,50 km Solbakken
(1927)
53,0 moh.
BSicon exBHF.svg 8,60 km Fana
(ved krysset Titlestadvn/Kvernabekkvn, 1894)
53,0 moh.
BSicon exHST.svg 9,90 km Hamre
(1894)
54,0 moh.
BSicon exHST.svg 12,70 km Kismul
(1895)
64,0 moh.
BSicon exHST.svg 15,10 km Kalandseidet
(1894)
75,5 moh.
BSicon exBHF.svg 18,30 km Søfteland
(1894)
56,0 moh.
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Ekhaug planteskole
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Hetleflåten grustak
BSicon exHST.svg 23,30 km Ulven
(1894)
43,0 moh.
BSicon exHST.svg 25,30 km Kuven
(1894)
22,5 moh.
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Bahus Fabrikker
BSicon exKBHFe.svg 26,30 km Osøren
(1894)
3,0 moh.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tautra (1996) s. 10
  2. ^ Tautra (1996) s. 10-11
  3. ^ Lien (1994) s. 13
  4. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn t11
  5. ^ a b Tautra (1996) s. 13

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]