Nesttun–Osbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nesttun-Osbanen
Bergen-omegn-1907-Nesttun-Os.png
Banen på et kart fra 1907.
Info
LandNorge Hordaland
TypeLokalbane
System750 mm smalsporbane
Statusnedlagt og delvis fjernet
UtgangsstasjonNesttun
EndestasjonOsøyro
Drift
Åpnet1894
Nedlagt1935
EierA/S Nesttun-Osbanen
Operatør(er)A/S Nesttun-Osbanen
Teknisk
KjørestrømIkke elektrifisert
Sporvidde750 mm
Lengde26,3 km
Minste kurveradius50 m
Tunneleringen

Koordinater: 60°16′N 5°25′Ø

Nesttun-Osbanen var en smalsporet jernbane som gikk mellom Nesttun og Osøyro utenfor Bergen. Banen ble åpnet 1. juli 1894 og nedlagt 2. september 1935 som første jernbanestrekning i Norge.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Vossebanen ble åpnet i 1883, og banen viste folk i området hvilke fordeler jernbanen hadde. Det dukket etter hvert opp et ønske om å knytte jordbruksområdene i Midthordland sammen med Bergen, samtidig som området rundt Bjørnafjorden var et populært feriemål.

Anleggsarbeidet begynte i 1891, og det hadde blitt bestemt at banen skulle bygges svært billig. Sporvidden ble satt til 750 mm, kurveradien ble satt til 50 meter. Dette gjorde det mulig å legge skinnegangen rundt alle forhøyninger i terrenget, banen ble faktisk bygget uten en eneste tunnel. Disse valgene førte til at jernbanen kun tålte sakte fart, maksimal hastighet var 25 km/t. Det var i dessuten sporbrudd på Nesttun, noe som gjorde at alt gods måtte lastes om til Vossebanens tog. Reisetiden fra Bergen til Osøyro ble på grunn av dette rundt to timer.

Banen ble åpnet i 1894, og fram til 1901 var økonomien trang. Vedlikeholdskostnadene var store, delvis på grunn av skinnebanens dårlige kvalitet. Det var ofte solslyng, og slitasjen på hjulene var stor. Fra 1901 gikk det imidlertid bedre. Trafikken tok seg opp, og fra 1901 til 1924 gikk banen med overskudd. Overskuddet ble brukt til utbedrelse og vedlikehold av banen. I toppåret 1918/1919 fraktet banen 222 687 passasjerer og 9 048 tonn gods.

På 1920-tallet begynte biltrafikken å bli en alvorlig konkurrent. Reisetiden fra Osøyro til Bergen med bil var på rundt 1 time og 20 minutter. Fra 1925 gikk banen med underskudd og den ble besluttet nedlagt i 1935, som den første passasjerlinje i Norge. Noe av materiellet ble solgt til Urskog-Hølandsbanen, en av få andre baner i Norge med sporvidde 750 mm.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon .svgBSicon .svgBSicon exLSTR.svg Vossebanen fra Bergen
BSicon .svgBSicon exCPICla.svgBSicon exCPICr.svg 0,00 km Nesttun (1872) 31,4 moh.
BSicon .svgBSicon exSTR.svgBSicon exLSTR.svg mot Arna
BSicon exHST.svg 1,50 km Skjold
52,0 moh.
BSicon exHST.svg Apelthun
(1905)
BSicon exBHF.svg 4,30 km Rådal
(1894)
42,0 moh.
BSicon exBHF.svg 6,60 km Stend
(1894)
60,0 moh.
BSicon exHST.svg 7,50 km Solbakken
(1927)
53,0 moh.
BSicon exBHF.svg 8,60 km Fana
(ved krysset Titlestadvn/Kvernabekkvn, 1894)
53,0 moh.
BSicon exHST.svg 9,90 km Hamre
(1894)
54,0 moh.
BSicon exHST.svg 12,70 km Kismul
(1895)
64,0 moh.
BSicon exHST.svg 15,10 km Kalandseidet
(1894)
75,5 moh.
BSicon exBHF.svg 18,30 km Søfteland
(1894)
56,0 moh.
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Ekhaug planteskole
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Hetleflåten grustak
BSicon exHST.svg 23,30 km Ulven
(1894)
43,0 moh.
BSicon exHST.svg 25,30 km Kuven
(1894)
22,5 moh.
BSicon exABZgl.svg
sidespor til Bahus Fabrikker
BSicon exKBHFe.svg 26,30 km Osøren
(1894)
3,0 moh.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

jernbanestubbDenne jernbanerelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.