Alnabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°55′43″N 10°47′35″Ø

Alnabanen
Sinsenveien 3 TRS.jpg
Sinsenveien jernbanebru.
Info
Type Jernbane
System Énsporet elektrifisert bane
Utgangsstasjon Grefsen stasjon
Endestasjon Alnabru stasjon
Antall stasjoner 2
Drift
Åpnet 1901
Eier Jernbaneverket
Operatør(er) CargoNet, TÅGAB, Cargolink, Grenland Rail A/S
Type trafikk Godstrafikk
Loktyper El. 14, El. 16, CE 119, Rc
Teknisk
Lengde 5 km

Alnabanen er en 5,2 km lang jernbanestrekning for godstrafikk mellom Alnabru og Grefsen i Oslo. Linjen ble åpnet i 1901 for å gjøre det mulig for tog å kjøre direkte fra Gjøvikbanen (og dermed Bergensbanen) til Hovedbanen eller toggården på Alnabru. Banen har aldri hatt noen regulære stasjoner, men har en rekke side- og industrispor til diverse bedrifter i området langs linjen. Per i dag er det lite trafikk igjen på linjen og kun fire til åtte godstog kjører på linjen daglig.

Spørsmål om passasjertrafikk[rediger | rediger kilde]

Det har tidligere blitt vurdert å ha passasjertrafikk på strekningen, spesielt i årene opp mot 2010 ble dette vurdert flere ganger, men hvor man landet på at man ikke ønsket dette. Bl.a konkluderte Jernbaneverket med at de ikke ville teste en slik mulighet, mens NSB sa at de ikke har nok ledig materiell til å sette inn.[1] Under Fastsettelse av program for planarbeidet til Lørenbanen i 2009 kom det fram at: «Jernbaneverket er positive til prosjektet, som et godt alternativ til persontrafikk på Alnabanen. Persontrafikk på Alnabanen ble utredet i 2006, og konklusjonen var at investeringene var altfor høye i forhold til et svært usikkert trafikkgrunnlag. Konklusjonen ble støttet av Storting og departement.»[2] En så langt siste rapport ble lagt frem i 2011 av Ruter, som sa[3]: «Persontrafikk på Alnabanen vil gi lav trafikantnytte og ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt» og «På den annen side bør tiltak for å styrke forbindelsen mellom områdene langs Ring 3 og Groruddalen og Nedre Romerike fortsatt være aktuelt. Viktige tiltak i denne sammenhengen metrostasjon – alt som tatt opp eller skissert i K2010 - er:

  • Lørensvingen, som knytter sammen Grorudbanen og Ringbanen
  • Bussbane langs Ring 3 mellom Storo/Sinsen og Økern/Bryn som del i tilrettelegging for flere mulige nye bussforbindelser
  • Busslinjen E3 Sandvika – Gardermoen via Ring 3
  • Ny Ensjø jernbanestasjon på Gjøvikbanen med direkte tilknutning til Ensjø»

Lørenbanen ble så bygget. Denne åpnet i 2016, og trafikkerer den samme strekningen fra Storo via Sinsen mot Økern og derfra videre opp Groruddalen.

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaring
BSicon LSTR.svg Gjøvikbanen fra Roa
BSicon BHF.svg 0,00 km Grefsen (1900)
BSicon eABZlg.svg sidespor Åsenveien
BSicon SKRZ-Yu.svg Riksvei 4.svg Trondheimsveien
BSicon d.svgBSicon vSHI2gl-.svg Sinsen
BSicon exKDSTl.svgBSicon veABZg+r-STR.svgBSicon d.svg Kornmagasin
BSicon d.svgBSicon dBRÜCKE1.svgBSicon dBRÜCKE1.svg Båhusveien
BSicon dLSTRq.svgBSicon vKRZo-STRr.svg Gjøvikbanen til Oslo S
BSicon SKRZ-Eo.svg Sinsenveien (ca. 15 m)
BSicon eABZlf.svg sidespor til Fellesslakteriet
BSicon eABZrf.svg sidespor til Per Kure A/S
BSicon SBRÜCKE.svg Peter Møllers vei
BSicon eABZlf.svg
BSicon eABZlg.svg sidespor til Vinmonopolet
BSicon SKRZ-Yo.svg Økernveien (Oslo) / Riksvei 163.svg arm (ca. 60 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 150.svg Hjalmar Brantings vei (ca. 30 m)
BSicon eABZlf.svg sidespor til teglverk
BSicon BRÜCKE1.svg fotgjengerundergang (ca. 15 m)
BSicon SKRZ-Yo.svg Riksvei 163.svg arm Ulvenveien (ca. 30 m)
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exKDSTr.svg 3,01 km Tidl. Standard Telefon og Kabelfabrik
BSicon eABZlg.svg sidespor til Ulven (tidl. Oslo Trelastkompani)
BSicon eABZlf.svg sidespor til Nylenda
BSicon .svgBSicon eABZlf.svgBSicon exKDSTr.svg 3,07 km Brødrene London
BSicon eABZlg.svg sidespor til Ulvenveien / Persveien
BSicon SBRÜCKE.svg Haraldrudveien
BSicon SKRZ-Eo.svg Brobekkveien (ca. 60 m)
BSicon BS2+l.svgBSicon BS2+r.svg 3,51 km Alnabru sidespor
BSicon vLSTR-STR.svgBSicon v-STR.svgBSicon d.svg Loenga-Alnabrulinjen
BSicon dLSTRq.svgBSicon vKRZo.svgBSicon vSTR+r-STR.svgBSicon .svg Hovedbanen fra Oslo S
BSicon SPLe.svgBSicon vLSTR-STR.svgBSicon d.svg
BSicon eBHF.svgBSicon vLSTR-STR.svgBSicon d.svg 4,33 km Alnabru (1900)
BSicon d.svgBSicon SPLa.svgBSicon dLSTR.svgBSicon dABZg+l.svgBSicon KDSTr.svg Bladcentralen
BSicon vDST.svgBSicon vLSTR-STR.svgBSicon d.svg 5,19 km Alnabruterminalen
BSicon SHI1+l.svgBSicon SPLe.svgBSicon dENDEe.svgBSicon .svg forbindelse til Hovedbanen
BSicon SKRZ-Yu.svgBSicon SKRZ-Yo.svgBSicon d.svgBSicon .svg Riksvei 191.svg Nedre Kalbakkvei
BSicon STR.svgBSicon LSTR.svgBSicon d.svgBSicon .svg Hovedbanen til Lillestrøm
BSicon LSTR.svgBSicon .svgBSicon d.svgBSicon .svg til Grorud stasjon

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Akers Avis Groruddalen. «Ingen persontog på Alnabanen». Besøkt 25. mars 2007. 
  2. ^ «Lørensvingen - Økern/ Løren/ Sinsen: Fastsettelse av program for planarbeidet». Oslo kommune. 28. oktober 2008. s. s. 3. Besøkt 25. april 2010. 
  3. ^ Ruter.no - Ruterrapport 2011:1 - Persontrafikk på Alnabanen - 7.2.2011 - Utredning av muligheter og konsekvenser (PDF)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]