Bergen gamle stasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergen gamle stasjon
Den gamle jernbanestasjonen, Christies gate i Bergen ca 1883 - Rettighetshaver til fotoet er Spesialsamlingene til Universitetsbiblioteket i Bergen. Fotograf Knud Knudsen 02.png
Den gamle jernbanestasjonen, Christies gate i Bergen, ca 1883 - Rettighetshaver til fotoet er UiB. Fotograf Knud Knudsen (†1915)
LandNorge Norge
StedLille Lungegårdsvannets vestside
KommuneBergen
Opprettet11. juli 1883
Oppløst26. mai 1913
Distanse492,00 km
Høyde2 moh.
ArkitektBalthazar Conrad Lange
Åpnet11. juli 1883
Nedlagt1913
Tjenester
Linje(r)Vossebanen
Posisjonskart
Bergen gamle stasjon ligger i Hordaland
Bergen gamle stasjon
Bergen gamle stasjon
Bergen gamle stasjon (Hordaland)

Bergen gamle stasjon
60°23′24″N 5°19′31″Ø

Bergen gamle stasjon ble tegnet av arkitekt Balthazar Conrad Lange og oppført 1882[1] og åpnet 1883 i Bergen sentrum da Vossebanen ble åpnet.

Bergen gamle stasjon var plassert vest for Lille Lungegårdsvannet. Plasseringen sees her på utsnittet av kart fra 1880 ved utbyggingen.
Stasjonsbygningen - Utsnitt fra foto av fotograf Knud Knudsen (†1915)
Stenersens samling befinner seg i dag der Bergen gamle stasjon lå.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Stasjonsområdet lå langs den sørvestlige langsiden av Lille Lungegårdsvannet og med stasjonen rett vest av vannet der hvor Stenersens samling nå ligger. Dette på samme sted som den tidligere og gjenfylte corduanberederdammen lå[2] og hvor området ble kjøpt av kommunen i 1877. Det ble oppført stasjonsbygning, godshus, vognhall med verksted og materialrom, lokomotivstall, vannstasjon og dreieskive. Lokomotivstallen og verkstedbygningen lå ved den sørlige kortside av vannet.

Banen gikk i dobbeltspor sørover til «Nygaardstangen» mellom 2 gater som den gang het «Østre Jernbanegate» og «Vestre Jernbanegate» før den gikk i en kort tunnel nær Floridasvingen og passerte den gamle bygrensen over «Nygaardsstrømmen» på en jernbanebro vest for den gamle Nygårdsbroen. Første stopp var «Solheimsviken Jernbanestation» rett før Danmarks plass.

Banen hadde ifølge Bergen byleksikon[3] en forlengelse med et spor videre gjennom sentrum til havneområdet, til Bradbenken ved Vågen. Men fra Vågsallmenningen ble vognene trukket videre av hester.

Historiske glimt[rediger | rediger kilde]

Noen morsomme historiske glimt er ført i pennen av stortingsmann, jernbanedistriktssjef og forfatter Just Johan Bing Broch i hans bok: Av Bergensbanens historie 1 Bergen – Voss. Oslo: Cappelen. 1932. 

Side 99 om stasjonsbygningen[rediger | rediger kilde]

  • «Da banen blev besluttet av stortinget fastslos det at stasjonen skulle ligge ved Lille lungegårdsvatn som foreslått av banefar Gløersen. Forbindelsen med banen skulde finne sted ved hjelp av hestebane til Vågsbunnen, hvor der skulde bygges et godshus. De kommunale myndigheter og andre særs interesserte hadde nokså samstemmig vært enig heri.»[4]

Side 106 litt om togets hastighet[rediger | rediger kilde]

  • «I det hele vilde banen by på så meget naturskjønnhet at den vilde være i stand til å holde interessen ved like. Det var riktignok bare et flyktig syn som man fikk, ti man kjørte med en hastighet av 20 km. i timen.»[5] (Det bør ellers tilføyes at farten normalt var høyere enn disse 20 km/t.)

Side 111 om bystyremedlemmer som ble med på første ordinære tog til Voss[rediger | rediger kilde]

  • «En av dem som blev med, fortalte senere i et bystyremøte under et lystelig efterspill som der oppførtes, at han sammen med to andre av bystyrets medlemmer hadde tatt plass i en annen klasses vogn. Der satt de smilende og fornøid like til konduktøren kom og ba om billettene deres. De smilte overlegent og sa hvem de var, nemlig tre av byens fedre. Det var godt og vel nok, sa konduktøren, men billetter skulle han nu ha. Og da de var steget på toget uten å ha kjøpt sådanne på stasjonen var de også hjemfaldne til mulkt. Det blev ingen annen råd for, billett og mulkt måtte de vær så god betale.»[6]

Nedlegging[rediger | rediger kilde]

Stasjonen ble nedlagt 1913 da Bergen nye stasjon ble tatt i bruk. Den historiske stasjonsbygningen ble senere omgjort til kontorlokaler for kommunen, og ble revet i 1976 for å gi plass til det nye bygget til Stenersens samling i 1978 (nå «Kode 2» hos «KODE Kunstmuseer og komponisthjem»).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige stasjon   BSicon exBAHN.svg Nedlagt stasjon   Neste stasjon
Endestasjon Vossebanen