Hopp til innhold

Havnebanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Havnebanen
Havnebanen passerer Akershus festning.
Info
TypeJernbane
System1435 mm normalspor
StatusNedlagt
Antall stasjoner2
Drift
Åpnet13. november 1907
Nedlagt1983
Type trafikkGodstrafikk
Teknisk
Lengde2,2 / 3,7 km
Planoverganger3

Havnebanen
Detaljer er basert på kart fra 1936[1] og 1938[2].
km
fra Bispevika
moh.
3,70
endepunkt fra 1935
Framnes
Brandskjærutstikkeren
Filipstad
Filipstadkaia
Tjuvholmen
2,20
endepunkt til 1935
Oslo V
Akers mekaniske verksted
Tingvallabryggen
(ca. 100 m)
Akershusstranda
(ca. 35 m)
Vippetangkaia
Utstikker III
forbindelse til Korntrikken (1918–1967)
1,50
Vippetangen
(1907)
Utstikker II
Utstikker I
Revierbrygga
Havnelageret
Langkaia
Tollbukaia
Oslo Ø
0,00
endepunkt til 1967
Sørengkaia
Sørenga
mot Grønlikaia
Loenga
endepunkt fra 1967

Havnebanen var en 2,2 km lang forbindelse mellom Oslo VSkøyen–Filipstadlinjen på datidens Drammenbanen og Oslo Ø. Strekningen gikk parallelt med Akershusstranda, rundt Akershus Festning, via Vippetangen.

Planleggingen av Havnebanen begynte etter at Oslo kommune overtok området rundt Akershus Festning fra den norske stat i 1897. Sprengings- og oppfølgningsarbeidene langs stranden ble påbegynt i 1898, og arbeide med asfaltering og skinnelegging startet i 1899[3]. Strekningen ble tatt i bruk til Vippetangen 11. januar 1907, resten av banen ble åpnet for trafikk 13. november samme år, og var den eneste forbindelsen mellom det vestlige og det østlige jernbanenettet. Mens Drammenbanen var smalsporet gikk det treskinnespor mellom Vestbanen og Vippetangen frem til rundt 1920. I august 1935 ble Havnebanen forlenget til Filipstad, samlet lengde ble dermed 3,7 km.[4]

Havnebanen var primært en godsbane, og den ble kun sporadisk brukt til persontransport. Godstoget over Rådhusplassen ble brukt i handlingen i to Olsenbanden-filmer. Godstogene ble i mange år fremført med damplok, senere diesellok av type Di 2. Toget gikk under navnet «maleren», på grunn av diesellokets larm.

Kipptogene over Havnebanen var et kjent innslag i bybildet, ettersom toget blokkerte biltrafikken idet det passerte Rådhusplassen. Togene kjørte i gangfart. Det gikk alltid en jernbanemann foran lokomotivet og varslet togets ankomst ved å ringe med en bjelle. Da jernbanetunnelen Oslotunnelen åpnet i 1980 var det ikke lenger behov for Havnebanen. Den ble nedlagt samme år, og det meste av sporet ble fjernet i 1983. Senere er deler av traséen forbi festningsmurene omgjort til park, hvor også minnesmerket for jødene som ble deportert under andre verdenskrig er plassert. I 2003 vedtok Oslo bystyre å erklære Havnebanen som verneverdig for å hindre at det som gjenstår av Havnebanens trasé og tunneler gjenfylles.

Tunnelene ved Akershus festning i 2006.
Akershus med havnebanen nedenfor, sett fra Oslo rådhus
Det uferdige Rådhuset i Oslo sett fra Havnebanetunellen i 1935.
Kart fra 1936 over Havnebanen og Oslos brygger

.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Kart over Oslo 1936». Oslo byarkiv. Arkivert fra originalen . Besøkt 25. april 2024. 
  2. ^ «Kart over Oslo 1938». Oslo byarkiv. Besøkt 25. april 2024. 
  3. ^ Oslo byleksikon (3. utg utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. 1987. ISBN 8257302287. OCLC 21301202. 
  4. ^ Thor Bjerke - Finn Holom (2004). Banedata 2004. Hamar / Oslo: Norsk Jernbaneklubb / Jernbaneverket. s. 60 - Godsbaner og forbindelsesspor i Oslo-området. ISBN 82-90286-28-7.  [Nasjonalbiblioteket]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]