Aurabanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Aurabanen
Aura-anlegget FB-59-119-A4-07 01 1.jpg
Aurabanens øvre del, 1959
Info
LandNorge
Typeanleggsbane
Systemadhesjonsbane / kabelbane
Statusnedlagt
UtgangsstasjonSunndalsøra
EndestasjonOsbumagasinet
Drift
Åpnet1916 – 1941
Nedlagt1951 – 1954
Materielltyperdamp / bensin
Teknisk
Sporvidde750 mm
Lengde22 km
Største stigning20 ‰
Høydeforskjellca. 800 m

Aurabanen var en smalsporet jernbane (sporvidde 750 mm) gjennom Litldalen mellom Sunndalsøra og Osvatnet i Møre og Romsdal fylke. Banen ble anlagt som en industribane i forbindelse med vannkraftutbyggingen i området, men drev også noe persontrafikk[1]. Den nederste strekningen fra Sunndalsøra og inn til Dalen (160 moh) var ferdig i 1916.

Fra Dalen stasjon ble det anlagt en togheis, som trakk togene opp til «Topp heis» om lag 800 moh. Togheisen var konstruert som trallebane med krysning midtveis. Trallene på heisen hadde plass til to vogner.[2] Fra toppen av heisen fortsatte banen innover til Holbu og Osvatnet.[3] Banen hadde både damplokomotiv[4] og bensinlokomotiv.[5]

Selskapet gikk imidlertid konkurs allerede i 1919, og strekningen fra Sunndalsøra til Linset ble da erstattet av bilvei. Strekningen fram til Osbuvatnet ble ferdigstilt i 1941. Under den andre verdenskrig ble det anlagt nytt spor fra Sunndalsøra til Hammerkaia, og legging av nytt spor oppover mot Linset ble påbegynt, men aldri fullført.[6]

Den øverste strekningen fra Holbu til Osbuvatnet ble nedlagt i 1951, og resten av jernbanen ble nedlagt i 1954.[6]

Traséen for både togheisen og jernbanelinja er godt synlige i terrenget ennå.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Persontog på Aurabanen trukket av damplok nr. 2 eller 3 er klar for avgang med tog til Sunndalsøra. Godsvognene ble benyttet til persontransport.». Digitaltmuseum. Besøkt 17. april 2017. 
  2. ^ «Kryssing mellom transporttrallene på togheisen på Aurabanen.». Digitaltmuseum. Besøkt 17. april 2017. 
  3. ^ «Aurabanen». KulturNAV. Besøkt 17. april 2017. 
  4. ^ «Aurabanens lokomotiv nr. 1 ved Topp heis stasjon.». Digitaltmuseum. Besøkt 17. april 2017. 
  5. ^ «Aurabanens bensinlokomotiv ved lokstallen på Holbu». Digitaltmuseum. Besøkt 17. april 2017. 
  6. ^ a b Bjerke, Thor (2004). Banedata 2004: data om infrastrukturen til jernbanene i Norge. Oslo: Norsk Jernbaneklubb. s. 357. ISBN 8290286287. 
  7. ^ «Norgeskart». Kartverket. Besøkt 17. april 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]