Rallarvegen (Bergensbanen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
må ikke forveksles med Rallarveien langs Ofotbanen i Narvik og Kiruna kommuner.
Rallarvegen i nærheten av Berekvam (1996)
Ned Klevagjelet
Svingene ovenfor Flåmsdalen. Flåmsbanen oppe til venstre, mot himmelen Myrdal stasjon.
Stigning 16%

Rallarvegen er navnet på anleggsveien som ble anlagt omkring forrige århundreskifte i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. Veien er 80km lang, og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, og videre bratt gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden, den siste delen som kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det er også en vei fra Voss til Upsete på vestsiden at Gravhalstunnelen.[1]

Byggingen av Rallarvegen startet på 1890-tallet og første strekning som stod klar var vegen fra Raundalen til Upsete, vest for Gravhalsen tunnel, som var ferdig i 1895. Vegen fra Flåm til Myrdal og Hallingskeid stod klar i 1898, og i 1902 var vegen bygget helt frem til Haugastøl. Byggingen av veien ble i stor grad utført med manuelt arbeid. På grunn av snøforholdene ble mye av arbeidet utført i sommermånedene, fra juni til oktober. I starten ble materiale trukket opp på fjellet med hest fra Granvin, Flåm og Hallingdal. Etterhvert som jernbanen stod klar ble denne brukt til å transportere materiale. Langs jernbanen ble det anlagt anleggsbrakker, hestestaller, vannverk, telefonlinjer og kraftverk. Det er anslått at det var rundt 2400 menn (rallare) i arbeid på fjellet. [1]

Veien eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket [1] ifølge en avtale fra 1912 ”saaledes at veien blir let trafikabel for fotgængere”. I flere perioder har også blant annet frivillige, Turistforeningen og kommunene bidratt til vedlikeholdet. Det brukes nå bare metoder og materialer som fantes dengang veien ble bygd, dreneringsrør av plast fra 80- tallet planlegges fjernet og erstattet med tørrsteinsmuring. Vedlikeholdet prioriterer bevaring av veien som kulturminne.[2]

Veien er i dag en av Norges mest populære sykkelveier, over 20 000 [3] sykler veien hvert år. Veien går gjennom variert og storslått terreng, og gir et enestående og imponerende inntrykk av veibygging med enkle midler og ren håndkraft. Standarden er mange steder god grusvei, mens i bratte partier vasker vårflommen mange steder bort grusen og etterlater pukk eller i verste fall rullestein. Det er lite sikring mot utforkjøring, og Jernbaneverket har vurdert å påby trilling av sykkel i de farligste partiene.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]