Rallarvegen (Bergensbanen)
| Rallarvegen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Strekning | Haugastøl – Flåm | ||
| Land | Norge | ||
| Bruk | sykling, fotturer | ||
| Veidekke | grus | ||
| Etablert | 1974 (sykkelrute) | ||
| Lengde | 81 kilometer[1] | ||
| Høyeste punkt | 1 340 moh. | ||
| Laveste punkt | 2 moh. | ||
| Høydeforskjell | 1 338 meter | ||
 Rallarvegen 60°31′46″N 7°48′08″Ø | |||
Rallarvegen er en historisk anleggsvei som ble anlagt i perioden 1898–1909 i forbindelse med byggingen av Bergensbanen. I 1974 ble veien åpnet for allmenn ferdsel, hovedsakelig som sykkelvei, og den har i ettertid blitt et populært turmål.
Veien er om lag 80 km lang og går fra Haugastøl over Finse til Myrdal, før den fortsetter gjennom 21 hårnålssvinger langs Flåmsbanen ned til Flåm ved Sognefjorden. Den siste delen er i dag kommunal vei (Kv1409 i Aurland). Det finnes også en anleggsvei fra Voss til Upsete på vestsiden av Gravhalstunnelen.[2]
Navnet på veien er avledet av rallar, en historisk betegnelse brukt om anleggsarbeidere ved større infrastrukturprosjekter.
Historie
[rediger | rediger kilde]Byggingen av Rallarvegen startet i 1890-årene, og første strekning som sto klar, var veien fra Raundalen til Upsete i 1895, vest for Gravhalsen tunnel. Veien fra Flåm til Myrdal og Hallingskeid sto klar i 1898, og i 1902 var veien bygget helt frem til Haugastøl. Byggingen ble i stor grad utført som manuelt arbeid. På grunn av snøforholdene ble arbeidet utført i sommermånedene, fra juni til oktober. I starten ble materialer trukket opp på fjellet med hest fra Granvin, Flåm og Hallingdal. Etter hvert som jernbanen stod klar, ble jernbanen brukt til å transportere materiale. Langs jernbanen ble det anlagt anleggsbrakker, hestestaller, vannverk, telefonlinjer og kraftverk. Det er anslått at det var rundt 2400 menn (rallare) i arbeid på fjellet.[2]
Veien eies og vedlikeholdes av Jernbaneverket [2] ifølge en avtale fra 1912, «saaledes at veien blir let trafikabel for fotgængere». I flere perioder har også blant annet frivillige, Turistforeningen og kommunene bidratt til vedlikeholdet. Det brukes nå bare metoder og materialer som fantes da veien ble bygd: dreneringsrør av plast fra 1980-årene planlegges fjernet og erstattet med tørrsteinsmuring. Vedlikeholdet prioriterer bevaring av veien som kulturminne.[3]
I slutten av 1960-årene tok redaktør og tidligere leder i Norske Ungdomsherberger Odd Strand initiativ til å anlegge sykkelsti langs den gamle anleggsveien. Arbeidet ble utført på dugnad fra 1970, og fullført i august 1974.[4] Veien har siden blitt en av Norges mest populære sykkelruter, og den mest populære sykkelturen i den norske fjellheimen; over 20 000 sykler veien hvert år.[5] Standarden er mange steder god grusvei, mens i bratte partier vasker vårflommen mange steder bort grusen og etterlater pukk eller rullestein. Det er lite sikring mot utforkjøring.
Bilder
[rediger | rediger kilde]
Rallarvegen i nærheten av Berekvam (1996)
Ned Klevagjelet
Svingene ovenfor Flåmsdalen. Flåmsbanen oppe til venstre, mot himmelen Myrdal stasjon.
Stigning 16%
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ www.rallarvegen.com[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 «Ingen rallarveg – ingen Bergensbane» (på norsk). Besøkt 15. september 2018.
- ↑ «Handlingsplan for bruk og drift av Rallarvegen» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 1. april 2016. Besøkt 13. august 2011.
- ↑ «Sykkelstien over Vidda åpnet». Hardanger Folkeblad. 7. august 1974. s. 2. «Arbeidet begynte i 1970 og nå er det ferdig. Stien som er 8 mil lang er i hovedsak bygget på en gammel rallarveg mellom Myrdal og Haugastøl. Det er ellers forbindelse til Surland og Flåm. Tidligere formann i Norge Ungdomsherberger, Odd Strand, var i sin tid initiativtaker til vegen.»
- ↑ Rallarvegen - en klassiker for fjellsyklister DNT
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Rallarvegen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Haugastøl Turistsenter om Rallarvegen
- Rallarvegen på UT.no
