Tinnosbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tinnosbanen
MF-Storegut Tinnoset 2004 SRS.jpg
MF «Storegut» ved Tinnoset.
Info
TypeIndustribane/sidebane
StatusTinnoset–Notodden uten regulær trafikk
Notodden–Hjuksebø i drift
UtgangsstasjonTinnoset
EndestasjonHjuksebø
Drift
Åpnet9. august 1909 og 17. desember 1917
Elektrifisert11. juli 1911 og 7. mai 1936
EierNorsk Transportaktieselskab (1909–1920)
Tinnoset-Porsgrunnbanen (1920–1955)
Norges Statsbaner (1955–1996)
Jernbaneverket (1996–2016)
Bane NOR (2017–)
Operatør(er)Vy
Type trafikkPersontrafikk linje 52
Notodden–Hjuksebø
Teknisk
Sporviddenormalspor
Lengde49 km
Største stigningø 27 ‰ (Svelgfossjuvet[1])
maks 87 ‰ (km 164,41 ved Årlifoss)
Tunneler9

Kart
Tinnosbanen

Tinnosbanen er fra 2008 Jernbaneverkets betegnelse på jernbanestrekningen mellom Tinnoset og Hjuksebø. Før 2008 var Tinnosbanen kun den 30,0 km lange strekningen mellom Notodden og Tinnoset, mens hele strekningen fra Tinnoset til Hjuksebø var en del av Bratsbergbanen. Strekningen mellom Notodden og Hjuksebø blir betjent av Vys linje 52.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Tinnosbanen, som opprinnelig gikk fra Notodden brygge ved Heddalsvatnet, ble anlagt som privatbane av Norsk Transportaktieselskab. Den ble bygd som delstrekning for å transportere kunstgjødsel fra Norsk Hydros fabrikk i Rjukan til havna i Skien. Leder for planlegging og bygging 1907 til 1909 var ingeniør Kristoffer Andreas Holmboe (1871–1956) som fra 1912 var driftsansvarlig for Rjukanbanen.

Første tog kjørte fra Notodden til Tinnoset 18. februar 1909, banen ble offisielt åpnet 9. august samme år. Banen ble ferdig elektrifisert 11. juli 1911 og er Norges første elektrifiserte normalsporede jernbane. Den opprinnelige transportkjeden var:[2]

I 1917 ble Bratsbergbanen åpnet mellom Notodden og Borgestad, og erstattet lektertrafikken mellom Skien og Notodden. Notodden nye stasjon, som ble bygget i 1917, ble ikke tatt i bruk før den nye jernbanestrekningen ble åpnet.

Fra 1. juli 1920 til 1. juli 1955 tilhørte denne strekningen (sammen med strekningen Notodden-Porsgrunn) statsbaneselskapet Tinnoset-Porsgrunnbanen (banemerke T.P.B.). Fra 1. juli 1955 ble hele strekningen en ren statsbane. Den 1. januar 1991 ble persontrafikken nedlagt på strekningen, og 5. juli samme år godstrafikken etter at produksjonen på Rjukan hadde blitt nedlagt.

Jenbaneverket har begynt å oppgradere Tinnosbanen mellom Tinnoset og Notodden slik at linjen skal bli kjørbar.[3] Dette skjer på bakgrunn av at Riksantikvaren 17. juni 2008 anbefalte at anleggene Rjukan – Notodden blir tatt opp i den tentative listen for UNESCOs verdensarvliste.[4]

Linjekart[rediger | rediger kilde]

Tinnoset stasjon.
Lisleherad stasjon.
Hjuksebø stasjon under bygging.
Sam Eyde taler på Notodden stasjon ved åpningen av banen.
Tegnforklaring
V Vis veier H historikk
BSicon exTRAJEKT.svg fra MælRjukanbanen
BSicon exBUE.svg Tinnoset
BSicon KDSTxa.svg km 175,12 Tinnoset S 9.8.1909 194 moh.
BSicon BUE.svg 37 Gransheradvegen
BSicon BST.svg km 170,45 Gransherad sidespor S 9.8.1909 187 moh.
BSicon eHST.svg km 167,39 Rugholt hp 9.6.1947
BSicon hKRZWae.svg km 166,06 Gaupesprang (Tinnelva, 54 m)
BSicon BUE.svg Liengrenda
BSicon eHST.svg km 164,09 Årlifoss hp 15.3.1913 157,3 moh.
BSicon eABZg+l.svg km 163,62 SKK sidespor
BSicon TUNNEL2.svg km 162,81 Kleivdal 23 m
BSicon BUE.svg Fv3346 Årlifossvegen
BSicon TUNNEL1.svg km 159,64 Grønvollfoss N (194 m)
BSicon TUNNEL2.svg km 159,33 Grønvollfoss S (47 m)
BSicon eABZg+l.svg km 158,99 SKK sidespor
BSicon BST.svg km 158,70 Grønvollfoss sidespor Sp 9.8.1909 (flyttet 7.3.1933) 137 moh.
BSicon BUE.svg Fv3346 Årlifossvegen
BSicon eHST.svg km 155,67 Storemo hp 6.12.1945
BSicon hKRZWae.svg km 155,18 Stormobrua (Tinnelva, 67 m)
BSicon eHST.svg km 152,47 Håve hp 20.12.1951
BSicon hKRZWae.svg Dårstulåa (ca. 20 m)
BSicon eBHF.svg km 151,02 Lisleherad S 9.8.1909 134 moh.
BSicon TUNNEL1.svg km 149,94 Kikedalen tunnel 248m
BSicon .svgBSicon .svgBSicon STR.svg
BSicon .svgBSicon c.svgBSicon d.svgBSicon WASSER.svg
Svelgfossjuvet
BSicon ABZgl.svg km 148,55 industrispor Isola
BSicon BUE.svg Lienfossvegen
BSicon eHST.svg km 147,25 Lienvegen hp 21.1.1957
BSicon BUE.svg Lienvegen
BSicon eHST.svg km 146,56 Tinfos øvre 1993
BSicon TUNNEL1.svg km 145,89 Notodden nordre tunnel 235m (oppr. 240m)
BSicon DST.svg km 145,72 Notodden nye stasjon S 15.12.1917 34 moh.
BSicon KHSTaq.svgBSicon eABZq+l.svgBSicon ABZgxr+r.svgBSicon .svgBSicon .svg Notodden skysstasjon (2004)
BSicon .svgBSicon KHSTaq.svgBSicon ABZg+r.svgBSicon .svgBSicon .svg Notodden skysstasjon (2004)
BSicon exKBHFe.svgBSicon STR.svgBSicon .svg km 145,72 Notodden gamle stasjon (S 9.8.1908, nedl. 15.12.1917)
BSicon TUNNEL2.svg Notodden søndre (155 m)
BSicon TUNNEL2.svg Gjestrud (51 m)
BSicon eHST.svg km 141,57 Tinnegrend (1918 - 2004)
BSicon SKRZ-Eo.svg 360 Tinnegrend (34 m)
BSicon eHST.svg km 139,85 Tveitan (1939 - 2004)
BSicon TUNNEL2.svg Skogen (116 m)
BSicon hKRZWae.svg Bru over Hjuksa over Hjukseelva (164 m)
BSicon TUNNEL2.svg Hjukse (100 m)
BSicon HST.svg km 138,53 Trykkerud (1939 - 2004, 2008 -)
BSicon d.svgBSicon ABZg+l.svgBSicon dLSTRq.svg Sørlandsbanen fra Kongsberg
BSicon DST.svg km 136,24 Hjuksebø (persontrafikk 1917 - 2004) 156,7 moh.
BSicon LSTR.svg mot Nordagutu

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tinnosbanen». gransherad.net. Besøkt 5. juni 2011. 
  2. ^ Gary Payton og Trond Lepperød (1995): Rjukanbanen. På sporet av et industrieventyr. Rjukan: Maana forlag.
  3. ^ «Tinnosbanen vert sett i stand». Jernbaneverket. 17. februar 2010. Besøkt 8. mars 2010. 
  4. ^ «Rjukan-Notodden kan bli verdensarv (archive.today)». Riksantikvaren. 14. august 2008. Arkivert fra originalen 3. juli 2013. Besøkt 5. mars 2015. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]