Hallingdalselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Hallingdalselva eller Hallingdalselve er ei norsk elv med en lengde på 220 km og et nedslagsfelt 4 587 km².[1] Den er hovedelva i Hallingdalsvassdraget og av navnet ligger det at den går gjennom Hallingdal.

Elva har sitt utspring på Hardangervidda, hvor hovedelvene Usta kommer fra Ustevatn vest i Hol og Holselva fra Strandavatnet nordvest i kommunen. Disse løper sammen ved Urdi, akkurat innenfor kommunegrensen til Hol og litt vest for Strandafjorden i Ål. Nedstrøms Strandafjorden renner elva nordøstover mot Gol, der den svinger og renner videre sørøstover gjennom Hallingdal. Sør for Nesbyen har den noen av sine bredeste partier, hvorav Brommafjorden er et av disse partiene. Hallingdalselva har sitt utløp i Krøderen ved Gulsvik. Nedstøms Krøderen kalles den Snarumselva, som løper sammen med Drammenselva ved Geithus. Herfra flyter elva sørover til Hokksund hvor den vender mot øst og renner gjennom Eiker før den faller i sjøen ved Drammen.

En rekke elver munner ut i Hallingdalselva. Noen av disse er Votna, Lya, Hemsil, Todøla og Rukkedøla. Ovenfor Gol er det sterkt fall i vassdraget, og Oslo kommune eier en rekke kraftverk som utnytter disse fallene. For å unngå at store partier av elva ligger tørrlagt, er det bygget mange terskeldammer.

Skrivemåte[rediger | rediger kilde]

Hallingdalselve er offisiell skrivemåte[2] og følger uttalen i dialektene i øvre del av Hallingdalen. I tettsteder som Geilo og Gol, og fra Nes kommune og sørover er det knapt noen som sier '-elve' lenger. Den vanlige uttalen blant de fleste lokale bosatt i dalføret lang elva i dag er '-elva'.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Koordinater: 60°23′N 9°35′Ø